Dronningens gate (Oslo)

Dronningens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den strekker seg fra Myntgata ved Grev Wedels plass til Storgata ved Basarene.

Dronningens gate i 1930-åra.
Foto: N.W. Damm & Søn

Gata var opprinnelig den ytterste mot Bjørvika og havna. Den fikk sitt nåværende navn på 1700-tallet, og skal opprinnelig ha hett Strandgaden. Tomtene langs gata ble tildelt ledende kjøpmenn, som hadde behov for å være nær havna. Det var vanskelig å bygge der på grunn av lite bærekraftig strandgrunn nær fjorden. Grunnen måtte først stabiliseres, og derfor er flere av murhusene fra 1600-årene datert lenge etter bygrunnleggelsen. under flere bygninger har man funnet rester av gamle rektangulære bolverkskar av horisontale tømmerstokker i flere lag, primitivt «laftet» sammen i hjørnene og fylt med stein og jord. Etter flere års setningstid kunne bolverkskarene danne fundament for bygningene.

Etterhvert ble stranda nedenfor gata fylt ut, og i 1657 ble det lagt ut tomter for bygging der. Dermed kom Skippergata, Store Strandgade og Lille Strandgade til å ligge utenfor Dronningens gate.

Lille Voldport lå omtrent der hvor Dronningens gate krysser Karl Johans gate. Dette stykket av gata ble derfor rundt år 1700 kalt Lille Voldportgade.

Eiendommer i gata

En rekke kjøpmannsgårder fra 1600-tallet er bevart langs Dronningens gate, enkelte av dem med inngang fra andre gater. Flere bygninger mellom Rådhusgata og Tollbugata er freda.

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
3 18361840 Bygård Oppført for konsul Paul Bertelsen. Ombygd, senklassisistisk fasade bevart. 1893 Forsvarsdepartementets arméavd., så kaserne for 2. akershusiske brigades underoffiserskole. Renovert 1992, senere bl.a. Litauens ambassade.  
4 1992 Forretningsgård Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst 1993–2012. Astrup-Fearnleygården har hovedadresse til Grev Wedels plass.  
6 Forretningsgård Under okkupasjonen «Haus Sphinx», tysk soldatbordell. Senere bl.a. Kystdirektoratet. Fasaden renovert på 1980-tallet, ombygget og påbygget med ny etasje i 2002. Visuelt bundet sammen med toppetasjene til nabobygningen, nr 4.  
11 1647 Magistratgården, bygård Borgerhjem, kommuneadministrasjon 18431870, nå Fortidsminneforeningens kontorer.  
10-12 Etter 1938 Forretningsgård Tidl. bygning på nr. 10 reist 1709 og revet 1938; Aftenposten grunnlagt der i 1860, flytta ut i 1876.  
13 1643 Rosenkrantzgården, bygård Oppr. enetasje murhus for borgermester Stockfleth, også kalt Rådmann Egertsens gård. Navn etter Marcus Gjøe Rosenkrantz, eier på 1800-tallet. Ombygd og påbygd, skadet av brann 1859. 1828 til 1870-åra Hotel du Nord, byens største hotell. Ombygd 19881990, Riksantikvarens kontorer 1991.  
15 19141924 Oslo hovedpostkontor Tidl. Generalitetsgården, med tilholdt for Oslo katedralskole og Kirkedepartementet. Reist 1714, revet 1918, gjenreist på Norsk Folkemuseum. Oslo hovedpostkontor reist 1914–1918 og 1921–1924, åpnet 1924. Posten flyttet ut 2004, nå leiligheter, butikker og serveringssteder.  
16 1939–1940 Filmens Hus Oppført for kolonialvarefirmaet Harald Ohlsen & Co., arkitekt var Egil Haanshuus, og bygget sammen med Skippergata 17 A. Norsk Filminstitutt inn 1996, siden flere andre aktører i norsk filmbransje. Tidl. Thor Olsens gård, oppført i 1829.  
17 1870 Timmgården, forretningsbygg Senklassisistisk gård oppført for grosserer Niels Houman Preuthun, oppr. fra Danmark. Gesimser markerer etasjeskillene, mellom 1. og 2. etg. med en frise med rosetter på en akantusbord. Oppr. tre etasjer, påbygd fjerde etasje 1931. Etasjeskillere i tre byttet ut med betong i 1974 etter en brann. Adm. for Timms Reperbane ca. 1856 til 1876.
19 1923 Fønixgården, seksetasjes gård Tidl. Hotell Fønix. Postkaféen fra 1923.
23 1893 Frølichpassasjen til Frølichgården i Kirkegata 34 Ark. Ove Ekman
24 ca. 1860 Treetasjes murgård Oppført for sadelmaker P. Bredesen  
25 ca. 1860 Treetasjes murgård Senklassisistisk stil, oppført for skomakermester Ole Hansen.
26 ca. 1860 Treetasjes forretningsgård Oppført for skreddermester A. Eger.  
27 18401859 Salgsboder Basarene  
34 1859 Treetasjes bygård Oppført for farver C.H. Sass. Kjøtt- og fiskebutikken Jens C. Johansen 19301977, kalt «Det glade hjørnet»
40 19321933 Doblouggården Funksjonalistisk forretningsgård, oppført for Brødrene Dobloug, arkitekter Rudolf Emanuel Jacobsen og Erich Mendelssohn. (se også Storgata)  

Litteratur

Koordinater: 59.90765° N 10.74371° Ø