Forside:Øvre Eiker kommune

Om forsiden

Øvre Eiker er en kommune i Buskerud. Den grenser mot Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, kommune og Hof. Området var inntil 1885 en del av Eiker kommune; det året ble kommunen delt i Øvre og Nedre Eiker.

Omkring halvparten av befolkningen bor i kommunesenteret Hokksund. Andre tettsteder i kommunen er Vestfossen, Skotselv, Ormåsen og Darbu – sistnevnte historisk kjent som Fiskum som fortsatt er navnet på soknet.

Av severdigheter finner man blant annet Fiskum gamle kirke (bildet), Fossesholm herregård og flere verneområder med vakker natur.

Liste over artikler om Øvre Eiker

Kategorier for Øvre Eiker kommune

Øvre Eiker kommune

Basserud (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Bingen (Buskerud)

ingen underkategorier

Brekke (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Darbu

ingen underkategorier

Drammenselva

ingen underkategorier

Eiker

Eiker Bibliografi

Eiker Leksikon

Milorgområde 1412 (Eiker)

Nedre Eiker

Eiker Leksikon

Eiker Stedsnavnregister

Eikeren

ingen underkategorier

Fiskum

Darbu

Fiskumelva

Hakavik kraftstasjon

Fiskumelva

ingen underkategorier

Flesaker (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Fossesholm (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Gamle-Hokksund

ingen underkategorier

Gamleveien (Fiskum)

ingen underkategorier

Gulliksrud (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Gunhildrud (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Hakavik kraftstasjon

ingen underkategorier

Hals (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Hamre (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Haug kirke (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Haugset (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Hedenstad (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Hoen (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Hokksund

Gamle-Hokksund

Haug kirke (Øvre Eiker)

Hobbelstadjordet

Hokksund sentrum

Lerberg (Øvre Eiker)

Skauholt (Hokksund)

Østsiden (Hokksund)

Holtefjell

ingen underkategorier

Horne (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Island (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Kantum (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Knivedalen

ingen underkategorier

Kofstad (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Kongsbergveien (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Langebru (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Lerberg (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Loesmoen

ingen underkategorier

Lurdalen

ingen underkategorier

Røkeberg (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Røren (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Semsmoen (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Skarragruvene (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Skauholt (Hokksund)

ingen underkategorier

Skjelbred (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Skotselv

ingen underkategorier

Spæren (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Stasjonsgata (Hokksund)

ingen underkategorier

Stenshorne (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Storgata (Vestfossen)

ingen underkategorier

Sønju (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Teigen (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Tryterud (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Vestfos Cellulosefabrik

ingen underkategorier

Vestfosselva

ingen underkategorier

Vestfossen

Sangerstevnet i Vestfossen 1930

Storgata (Vestfossen)

Vestfos Cellulosefabrik

Vestfosselva

Vestfossen Idrettsforening

Vestfossen mannskor

Vestfossen Idrettsforening

ingen underkategorier

Åker (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Ås (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Østerud (Øvre Eiker)

ingen underkategorier

Østsiden (Hokksund)

ingen underkategorier

Øvre Eiker kommunestyre

ingen underkategorier

Et utvalg artikler

• Agnes Rødseth (1876–1958)
• Flyfototest
• 22. juli-minnesmerke – Stavanger kommune
• Hillevåg (Stavanger kommune gnr.22/245)
• Mariero (Stavanger gnr. 22/34)
• Mariero (Stavanger gnr. 19/36
• Bispeladegården (Stavanger gnr.21/672)
• 2022
• Stavanger gnr17/2305
• Åspaviljongen
• Lysefjordgaten 71
• Liste over artikler om Re kommune
• Liste over artikler om Fet kommune
• Liste over artikler om Askim kommune
• Liste over artikler om Hurum kommune
• Liste over artikler om Hobøl kommune
• Liste over artikler om Sørum kommune
• Liste over sider om Sør-Troms
• Liste over artikler om Røyken kommune
• Liste over sider om Sogn

Smakebiter fra artikler

Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er Brunkollen.

Foto: Fanny Wikborg/Oslo Museum

(1945)

Grini fangeleir (ty:, Gefangenlager Grini, brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur Polizeihäftlingslager Grini) var den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården Grini, men på plassene Nedre og Øvre Ilen under Nordby gård i Østre Bærum. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire Sipo og SD-leire, sammen med Krøkebærsletta, Falstad og Espeland. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for Sipo og SD i Norge, Heinrich FehlisStaten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården Grini i Vestre Bærum. 16. september 1938 meldte Aftenposten at entreprenørfirmaet Brødrene Vister hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.

Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, i fire etasjer med en grunnflate på 1000 m², betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom i hvert ende, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. I kjelleren var det sentralvarmeanlegg, kjøkken med tre dampkjeler på 150 liter hver, kjølerom, vaskeri og desinfeksjonssrom. De tre nederste etasjene hadde celler i sideflløyene, på hver side av en midtgang. Disse målte 3X2,6 meter og hadde innlagt kaldt vann. Hver fløy hadde også et eller to større rom, toalttrom og skyllerom. Midtfløyen hadde større rom, beregnet på kontorer, legekontor, sykestuer etc. Disse ble senere tatt i bruk som rom for vaktmannskapene,som personalkontor for administering av fanger og som kalfaktori (matfordeling]. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940.

Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter felttoget i 1940 brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av Wehrmacht-soldater det neste året.Åpningen som sivil fangeleir skjedde 12. juni 1941, da 115 fanger ble overført fra Åneby fangeleir som da ble lagt ned. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet.   Les mer…

Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen

Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer…

Reidar Gording fotografert ca. 1935.

Foto: Ukjent/Oslo Museum

Reidar Christensen Gording (født 3. februar 1873 i Sandefjord, død 15. juni 1952 i Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.   Les mer…

Hans Misvær.

Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.

Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer…

Foto av Rudolf Nilsen

Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.

Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer.   Les mer…