Sirikjerke er ett av de mest populære turmålene på Øvre Eiker. Foto: Bent Ek, 2015 Sirikjerke, 635 meter over havet, er det høyeste punktet i marka sør for Drammensdalen. Dette er et mektig utsiktspunkt flotte omgivelser. Herman Wildenvey beskrev Sirikjerke meget vakkert i diktet han tilegnet den katedrallignende knausen.
Kanskje kommer navnet av at Sirikjerke er det høyeste punktet på skauen der, og har utsikt til «7 prestegjeld/sogn»?
Vi veit ikke om navnet Siri har noen forbindelse med kvinnenavnet Siri. Men det kan kanskje komme fra det gamle ordet «Sire/Sira», som kommer av latin «Senior», og jo betyr «den gamle». Sira ble tidligere benyttet som tittel på høyerestående geistlige, og kan derfor ha en sammenheng med Sirikjerke. Det er mulig at ordet Siri blitt avledet fra Sira/Sire gjennom åras løp, men detter er spekulasjoner. Les mer …
Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv Mølledrift hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Les mer …
Den 120 meter lange dekningsgraven.
Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Les mer …
|