Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.

Smakebiter fra artikler Fr. Motzfeldt 1842. Teikning av C.Olsen. Frederik Motzfeldt (fødd i Skaun 2. november 1779, død i Oslo 2. januar 1848) var jurist med mange embete - sorenskrivar, byfut, høgsterettsdommar, statsrevisor. Han var eidsvollsmann og stortingsmann. Frederik var son av offiseren Jacob von Motzfeldt (1744-1817) og hans andre kone Sofia Katarina Mühlenphort (ca. 1750-1789).Åtte år før Frederik var fødd hadde faren kjøpt garden Mo i Skaun, der Frederik voks opp. Da foreldra selde garden igjen i 1796, gjekk Frederik truleg på Trondheim katedralskule, der han vart student i 1798. Han studerte deretter juss i København og tok embetseksamen i 1801.   Les mer … Peter Motzfeldt. Etter maleri av Jacob Munch. Peter Motzfeldt (født 3. august 1777 i Orkdal, død 1. april 1854 i Christiania) var en av eidsvollsmennene og statsråd gjennom hele 23 år. Han hadde opprinnelig en militær karriere, og hadde kapteins grad da han ble valgt til riksforsamlingen som representant for Artillerie-Corpset. Han ble en fremtredende representant for Selvstendighetspartiet på Eidsvoll, blant annet som medlem av Konstitusjonskomiteen. Han forfektet en konsekvent nasjonal, liberal og demokratisk politikk, og var i følge Halvdan Koht «en helt igjennem frisinnet kar, - rasjonalist i det religiøse, radikal i politikk, - en ekte sønn av oplysnings- og revolusjonstiden.» Motzfeldt sa også om seg selv at hans «Tænkemaade bærer Præg af. at jeg har faaet min Dannelse i en Periode, da Frihedens Sag var Dagens Orden». Et viktig forbehold må tas i denne sammenhengen. Som medlem av Konstitusjonskomiteen var Motzfeldt blant dem som talte for forbudet mot jøder i landet.   Les mer … Jacob Aall avbildet i 1839. Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen. Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 1797–1799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver. I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer … Maleriet 17. mai 1893 av Christian Krohg. Det norske flagget er uten unionsmerke. 17. mai er Norges grunnlovsdag og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at Riksforsamlingens medlemmer og regent Christian Frederik den 17. mai 1814 undertegnet Grunnloven. Dermed fikk Norge selvstendig statsforfatning, herunder egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner, etter å ha vært del av konglomeratstaten Danmark-Norge siden 1537. Imidlertid måtte Norge allerede samme høst inngå personalunion med Sverige, men med visse endringer – og med tillegg av Riksakten av 6. august 1815 – bestod Grunnloven gjennom unionsperioden. Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i Trondheim i 1815, da dansk-norske Matthias Conrad Peterson tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i 1824 ble den også feiret i noen miljøer i Christiania, noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins Oscar som var i byen da. I 1829 hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte Torgslaget da kavaleri fra Akershus festning ble satt inn for å spre en folkmengde på Stortorget. Da Karl Johan døde i 1844 tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen. I 1870 arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson det første offisielle barnetoget.   Les mer … Christian Magnus Falsen - lederen av Selvsterndighetspartiet. Selvstendighetspartiet, også kjent som danskepartiet, prinsepartiet og «de ilende», var en av to løst organiserte grupperinger som dannet seg under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Verken selvstendigspartiet eller unionspartiet var politiske partier i moderne forstand, men grupper av delegater som hadde et felles grunnleggende syn på spørsmålet om norsk uavhengighet. Motivene til selvstendighetspartiet er uklare, men gjennomgående var de innstilt på å velge Christian Frederik som norsk konge (derav «prinsepartiet») og på fortsatt tette bånd til Danmark (derav «danskepartiet»).   Les mer … Lauritz Weidemann. Lauritz Weidemann (født 27. november 1775 på Sukkestad på Toten, død 1. august 1856 på Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».   Les mer …

Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen   Eksterne ressurser Eidsvoll 1814 er hjemmesiden til muséet i Eidsvollsbygningen. Kongehuset.no har en egen side om hendelsene som førte frem til unionen mellom Norge og Sverige i 1814. Eidsvollsmennenes etterkommere, et samarbeid mellom Riksarkivet, DIS-Norge og Norsk lokalhistorisk institutt   Mest lest Grunnloven Krigen mot Sverige 1814 Stormannsmøtet på Eidsvoll Adresse og fullmakt Valg til Riksforsamlinga 1814 i Jevnaker Valg til Riksforsamlinga 1814 i Strinda Val til Riksforsamlinga 1814 i Evje Val til Riksforsamlinga 1814 i Lesja Claus Bendeke Herman Wedel Jarlsberg Gullik Madsen Røed Thor Rejersen Lilleholt Hans Hein Nysom Christopher Borgersen Hoen Ole Elias Holck Richard Floer Iver Hesselberg Ommund Bjørnsson Birkeland 17. maisteinen ved Ranem kirke 17. maisteinen ved Trekvisla