Forside:Andre verdenskrig

Om Andre verdenskrig Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940. Foto: Ukjent / Arbark Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land. Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England. En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...   Smakebiter Tormod Nygaard, fra Våre falne. Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944 på Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13. Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre. I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.   Les mer … Sigurd Simensen ca 1923 Sigurd Simensen (født i Vestfossen i Buskerud 19. februar 1888 – død i Harstad 27. april 1969), kom i 1918 til Harstad og hadde et langt virke her som organisasjonsmann, redaktør, rådmann og ordfører. Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Oslo. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk, kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen. Fra 1916 startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. På det konstituerende møtet ble han valgt til formann i Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge og et par dager senere, på Påskelandsmøtet, ble han også innvalgt i Arbeiderpartiets sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» Kyrre Grepp, som jo ble valgt.   Les mer … Pater Finn Thorn. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1926 (1951). Finn Anders Thorn (født 18. januar 1906 i Kristiania, død 17. september 1998 i St. Josephsøstrenes hjem på Grefsen i Oslo) var katolsk ordensgeistlig og litteraturforsker. Han var den første norske dominikaner etter reformasjonen, og fra 1939 til sin død var han tilknyttet dominikanerklosteret i Oslo. Thorn var engasjert i økumenisk arbeid og var også aktiv som foredragsholder og skribent, særlig om litterære emner. Finn Thorn tok examen artium på latinlinja på Fagerborg skole i 1926, og begynte deretter å studere teologi i Oslo. Han avbrøt etter hvert teologistudiet og gikk til filologi, samtidig som han orienterte seg i retning av den katolske kirke. Han konverterte til den katolske kirke 30. november 1928 for pastor Arne Sund i Oslo. Thorn avbrøt sine studier i Oslo for godt i 1931, og dro til Paris, der han begynte på en presteutdanning med filosofistudium ved Institut Catholique 1931-1932. I 1932 gikk han inn i Dominikanerordenen, og studerte deretter videre ved de franske dominikanernes studiehus Le Saulchoir i Kain i Belgia 1933-1939. I 1937 ble han ordinert til prest i Le Saulchoir-klosteret, og overført til dominikanarklosteret i Oslo, som han var knyttet til fram til sin død.   Les mer … Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Alfhild Hovdan (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen.   Les mer … Minnesmerket står i ein park rett ved Kirkelandet kyrkje. Foto: Chris Nyborg (2017) Minnesmerket over kristiansundsjødane som omkom under holocaust vart avduka søndag 29. juni 2003. Bronsestatuen på sokkel av fjøresteinar frå Klubba er laga av bildehoggar Tore Bjørn Skjølsvik. Minnesmerket er finansiert ved privat innsamling, gåver og støtte frå Kristiansund kommune. Føre andre verdskrigen var Kristiansund på Nordmøre blant dei byane i Noreg som hadde størst andel jødiske innbyggjarar. Med Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge 9. april 1940 vart det slutt på det stort sett trygge livet for kristiansundsjødane — først med tysk terrorbombing av Kristiansund, og seinare med antijødiske lovar, og hausten 1942 med arrestasjonar og deportasjon av alle jødar nazistane greidde å finne.   Les mer … Martin Hjelmen Martin Rasmussen Hjelmen (født 24. januar 1904 i daværende Hjelme kommune nordvest for Bergen, død 30. mai 1944 i Brandenburg i Tyskland) var sjømann og kommunistisk aktivist. Han vokste opp på gården Hjelmen, som sønn av bonde Rasmus Olsen og Maria Andersdatter. Martin Hjelmen ble i 1936 den første lederen for den norske avdelingen av Wollweber-organisasjonen, senere kjent som Osvald-gruppa. Hjelmen bygde opp Wollweber-organisasjonen i Norge etter oppdrag direkte fra Ernst Wollweber. Hensikten var å sabotere skipsfart for fascistiske stater, og allerede før krigsutbruddet i 1940 var gruppa aktiv i Norge. Det menes at Hjelmen organiserte sabotasjen av «Claus Böge» i Oslo havn; en bombe gikk av og senket skipet ved Horns rev utenfor Jylland den 19. mars 1938. I dette året tok Asbjørn Sunde over som leder for gruppa. Den 10. februar 1940 var Hjelmen i Sverige for å organisere sabotasje bak de finske linjene under Vinterkrigen. I både Norge og Sverige støttet man Finland i denne krigen, og han fikk åtte og en halv måneders fengsel for bruk av falsk reisekort. Da soningstiden var over hadde Norge blitt okkupert, og Hjelmen ble overlevert til Gestapo.   Les mer …		Se også Bibliografi:Andre verdenskrig Forside:Andre verdenskrig/Arbeidsoppgaver   Kategorier for Andre verdenskrig Andre verdenskrig Angrepet på Norge 1940 Arbeidstjenesten Falne under andre verdenskrig Falstadfanger Fangeleire under andre verdenskrig Fellesaviser Festung Norwegen Frigjøringsdagene 1945 Frontkjempere Frontsøstre Gjenreising etter krigen Grini fangeleir Grinifanger Haakon VIIs 70 årsmedalje Hirden Hjemmefronten Holocaust Hverdagsliv under andre verdenskrig Kirkenesfanger Konsentrasjonsleirfanger Krigsmedaljen Lærerstriden Motstandsfolk Nasjonal Samling Nortraship Okkupasjonsmakta Operasjoner under andre verdenskrig Polititroppene Slaget om Narvik Sonderabteilung Lola Tysklandsfanger Utefronten Arbeidsoppgaver   Andre artikler Rikspolitiet Nasjonal Samling Svensketrafikken Hendingar i Lesja 9. april - 2. mai 1940 Celleliv i Finnemarka og containerslipp på Kampen Ekeberg krigskirkegård Krigshistorie Hemnes i Nordland Krigshistorie Hemnes i Nordland/06: Krigsfanger i Korgen Westphalens forlis i 1944 Elverumsfullmakten Politidepartementet (1940–1945) Arquebus krigshistorisk museum Karsten Øvretveit Rauer (Onsøy) Hedmark og Oppland krigsinvalideforening, avdeling Kongsvinger Nådeløse nordmenn Bjørkelangen leir Leif Brynjulf Lindseth Olaug Jacobsen Asbjørn Larsen - en Kjellerveterans nedtegnelser Kjeller flyplass midtveis i krigen Patrioten (illegal avis) Rasjonering i Drammen under andre verdenskrig Kjeldearkivet:Da krigen kom til Lillestrøm Ole Færøvik Kjeller flyplass og dens omgivende terreng Synnøve Bottolfsen Arthur Jahr Anna-Kathrine Israelsen «Eidsvold»