Forside:Andre verdenskrig

Sideversjon per 12. mai 2015 kl. 07:45 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Om Andre verdenskrig
Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940.
Foto: Ukjent / Arbark

Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land.

Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England.

En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...

 
Smakebiter
Judith Becker, fra Våre falne.

Judith Nina Becker f. Zemechmann (født 2. januar 1888 i St. Petersburg, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for folkemordet på jøder under andre verdenskrig.Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne.

I januar 1915 kom hun til Kristiania. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos byfogden i Oslo, slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i Rosteds gate 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.   Les mer …

Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.
Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.   Les mer …

Fra arrestkortet i 1945.
(1945)

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer …

Nic Waal omkring 1935.
Foto: Ukjent / Oslo museum
Nic Waal, eg. Caroline Nicolaysen Schweigaard Waal (født 1. januar 1905 i Kristiania, død 28. mai 1960 samme sted) var psykiater og en av Norges første psykoanalytikere. Hun grunnla og leda Nic Waals institutt, der hun var en pionér innen barne- og ungdomspsykiatri.

Hun var datter av major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen (1866–1929) og Anna Horn (1872–1933). Gjennom faren var hun grandniese av lege Julius Nicolaysen og halvbrors sønnedatter av arkeolog Nicolay Nicolaysen.

Den 4. august 1927 ble hun gift i Oslo med forfatteren Sigurd Hoel (1890–1960). Dette ekteskapet ble oppløst i 1936.   Les mer …

David Lærum Hansen.
Foto: Studentene fra 1902 (1927)
David Johannes Lærum Hansen (født 30. desember 1884 i Kristiania, død 19. september 1968) var lektor. I 1925 kom han til Stabekk kommunale høyere almenskole, som var grunnlagt to år tidligere. Seinere ble han arrestert under lærerstriden. David Lærum Hansen var blant dem som heller ikke ved løslatelsen ville sverge lojalitet til regimet og Norges Lærersamband, og fikk dermed sparken. I stedet begynte han å jobbe for E. G. Mortensens forlag og Norsk Korrespondanseskole. Resten av krigen arbeidet han her på et konversasjonsleksikon med kollega og medfange Josef Faaland. De ga ut NKS Oppslagsbok i 1946 og deretter konversasjonsleksikonet Fakta i to bind i 1947 og 1948. Disse var de første nye norske leksikon på en del år, og må således ha vært de første norske leksikon som inneholdt oppslagsord fra andre verdenskrig.   Les mer …

Arne Sveen
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Arne Sveen (født 29. september 1916 i Kristiania, død 26. mars 2005) var en av landets mest populære sangere i 1940- og 50-årene. Han ble født på Kampen i Kristiania, men vokste opp hos sine besteforeldre i Sarpsborg. Allerede som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å gå inn for sangen, og han begynte å ta timer hos en sangpedagog. Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen. Likevel skulle det vise seg at han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941-42 spilte han inn tre plater med Øivind Berghs Bristolorkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen Godnatt, lille firbente venn av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.

  Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Andre verdenskrig
 
Andre artikler