<onlyinclude> Mann og barn på tur i en park. Foto: Narve Skarpmoen (1905) NEG 179 Å bli mor og å bli far er to spørjelister sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1998 med tittel Å bli mor og Å bli far. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking. Spørjelistene NEG 179A Å bli mor og NEG 179B Å bli far vart arkivert ilag under arkivsignaturen NEG 179.
Brukt i publikasjonar
- Fjell, Tove Ingebjørg: Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Utg. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Et barn blir født. Fra historie og tradisjon til opplevelse. S. 66-81 i Kunnskapssamtaler. Red.: Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue Oslo 2006 (By og bygd xxxix). Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera.
I 1848 brøt det ut en koleraepidemi i Bergen, det var en epidemi som varte i 4-5 måneder.
Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier.
10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset Asylet rammet, så De sjøfarendes fattighus og Tvangsarbeidsanstalten. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på Nordnes, Nøstet og Dokken. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold. Les mer …
Brønnebalet i Hauggrend, Fyresdal kommune, stod ved Sagåa, men vart flytta til Øyskogen. Å brønne er å gje ein hest eller storfe noko å drikke, i dette tilfelle vatn. Bal er ei eldre form av balje, altså eit kar til vatn eller anna flytande. Då Bandakslivegen vart bygd ferdig gjennom Hauggrend like etter år 1900, var hestetransport einerådande. Hesten var eit verdfullt hjelpemiddel som måtte takast godt vare på skulle den yte sitt beste. Mat kunne dei ha med under transport, men vatn måtte dei finne undervegs. Difor vart det på laglege stader ved bekkar eller elvar laga til vasskuper av ein eller annan slag med tilførsel av rennande vatn som hesten kunne drikke av. Folka nytta seg og av dette. Les mer …
|