Hov (Kongsvinger gnr. 3/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn generell tekst om husmannplassene på Hov ++)
Ingen redigeringsforklaring
 
(31 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 8: Linje 8:
| gnr = 3
| gnr = 3
| bnr = 1
| bnr = 1
| type = Gardsbruk[[Gardsbruk]]
| type = [[Gardsbruk]]
|bilde=Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg|bildetekst=Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forkant ses [[Glomma]] med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}
|bilde=Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg|bildetekst=Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forgrunn ses [[Glomma]] med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}


{{thumb|1059 amt2 hedemarkens-amt-8 utsnitt 1750.jpg|Kartutsnittet fra 1750 viser beliggenheten til Vinger gamle kirke og prestegård med Tråstad skanse i forgrunn. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]}}


'''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke.
'''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er [[Vinger kirke]].


== Husmannsplassene ==
== Husmannsplassene ==
Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667, heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, enda det nok har vært minst en husmann her da.  
Den eldste husmannsplassen på Hov var Prestegårdseie som også tjente som bolig for deler av arbeidsfolket på gården. Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667 og heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, men det har nok vært husmenn her både før og mellom disse årstallene.  


Det meste av 1700-tallet har garden neppe hatt mer enn to plasser noen gang, og i 1801 var det to, i alle fall var det ikke flere som var bebodd. Navnene som var brukt på plassene i 1700-årene, er ellers gått ut.
Gjennom det meste av 1700-tallet hadde Hov på det meste to husmannsplasser slik som ved folketellingen i 1801 da Engelsrud og Mensrud var bebodd. Disse to plassene ble ryddet på initiativ av sogneprest Mentz Rynning (1721 – 1788) og fått navn etter presten og hans hustru Engelke. Senere ble det to plasser til på Hov, Monsrud og Amundsrud som begge fikk navn etter de første husmennene her, Mons Ellefsen (1775 – 1855) og Amund Olsen (1772 – 1856).
 
{{thumb|Mensrud under Hov gnr. 3 24 1962.jpg|Småbruket Mensrud, som opprinnelig var en husmannsplass under Hov.|Widerøe|1957}}
I 1714 døde en Jørgen Olsen Prestmoen som da var omkring 60 år. Da han giftet seg i 1689 med Ellen Amundsdatter og flere ganger siden, ble han kalt Jørgen Håndtlanger — en militær tittel. Trolig har han vært husmann hos presten, og det er trolig at plassen het '''Prestmoen'''.
 
1748 døde Asor Amundsen Nor, som presten noen ganger kalte «min husmann på Grørud», andre ganger het han '''Østbølstuen'''. Alde­ren som var oppgitt på Asor Amundsen da han døde, var 109 år, så han må være av de eldste i Vinger noen gang. En av sønnene hans, Amund Asorsen, var på [[Bogerplassen under Stømner ytre|Bogerplassen under Stømner ytre.]]
 
Mellom de arbeider Mentz Rynning fikk gullmedalje fra Det kongelige danske Landhusholdningsselskaps gullmedalje for i 1781, var at han hadde bygd for tre husmenn. Om disse plassene ble anlagt på noen av de gamle eller om alt var nytt, vet vi ikke.  
 
Nye navn fikk de i alle fall, to etter presteparet Mentz og Engelke Rynning, og det ble da '''Mensrud''' og '''Engelsrud'''. Det er alt fortalt at i 1801 var bare disse to i bruk, men '''Monsrud''' ble tatt i bruk like etter, og den plassen fikk navn etter han som kom dit da, Mons Ellefsen, på samme måten som den fjerde plassen under Hov, '''Amundsrud''', fikk navn etter ham som var først der, Amund Olsen.  
{{thumb|Mensrud under Hov gnr. 3 24 1962.jpg|Småbruket Mensrud, som opprinnelig var husmannsplass under Hov. Stedet skal ha fått navn etter presten [[Mentz Rynning]].|Widerøe|1957}}
Både han, Mons Ellefsen og den som Mons ble gift med, enken Siri Torstensdatter, hadde vært i tjeneste hos sokne­presten. Alle disse fire plassene var store og gode bruk.
{| class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Navn
!Navn
!Bnr.
!Bnr.
!Fradelt
!Fradelt
!Kommentarer
!Alternative navn
|-
|-
|[[Amundsrud under Hov|Amundsrud]]
|[[Amundsrud (Kongsvinger gnr. 3/3)|Amundsrud]]
|3
|3
|1936
|1936
|
|
|-
|-
|[[Engelsrud under Hov|Engelsrud]]
|[[Engelsrud (Kongsvinger gnr. 3/23)|Engelsrud]]
|23
|23
|1936
|1936
|
|
|-
|-
|[[Mensrud under Hov|Mensrud]]
|[[Mensrud (Kongsvinger gnr. 3/24)|Mensrud]]
|24
|24
|1936
|1936
|
|
|-
|-
|[[Monsrud under Hov|Monsrud]]
|[[Monsrud (Kongsvinger gnr. 3/25)|Monsrud]]
|25
|25
|1936
|1936
|
|
|-
|[[Prestegårdseie under Hov|Prestegårdseie]]
|
|
|Prestegårdshagen, Prestegårdsmoen
|}
|}
== Mensrudfeltet ==
Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/3. Området fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/309074 Faktaark fra Kartverket.]
*[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/309074 Faktaark fra Kartverket.]
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3401/3/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3401/3/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS42847%409714=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]
*{{Folketelling|pf01058240000003|Sigward Irgens Rynning, Wingers Præstegaard|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000003|Sigward Irgens Rynning, Wingers Præstegaard|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039006928|Stephani Sophie Rynning, Vingers Præstegaard|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039006928|Stephani Sophie Rynning, Vingers Præstegaard|1865|Vinger prestegjeld|}}
Linje 71: Linje 69:
[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=56}}, side 53.
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 53. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=56}}
* ''Vinger kirke 1699-1999''. Utg. Vinger menighetsråd. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013120306120}}.
* ''Vinger kirke 1699 - 1999''. Utg. Vinger menighetsråd. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013120306120}}.
{{bm}}
{{bm}}
{{Artikkelkoord|60.1987985|N|12.0308815|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.19880|N|12.03088|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]

Nåværende revisjon fra 19. mar. 2023 kl. 18:36

Hov
Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg
Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forgrunn ses Glomma med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn.
Først nevnt: 1227
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 3
Bnr: 1
Type: Gardsbruk
Kartutsnittet fra 1750 viser beliggenheten til Vinger gamle kirke og prestegård med Tråstad skanse i forgrunn. Kartverkets historiske arkiv

Hov er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere Vinger kommune. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært prestegård. I Håkon Håkonssons saga fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke.

Husmannsplassene

Den eldste husmannsplassen på Hov var Prestegårdseie som også tjente som bolig for deler av arbeidsfolket på gården. Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667 og heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, men det har nok vært husmenn her både før og mellom disse årstallene.

Gjennom det meste av 1700-tallet hadde Hov på det meste to husmannsplasser slik som ved folketellingen i 1801 da Engelsrud og Mensrud var bebodd. Disse to plassene ble ryddet på initiativ av sogneprest Mentz Rynning (1721 – 1788) og fått navn etter presten og hans hustru Engelke. Senere ble det to plasser til på Hov, Monsrud og Amundsrud som begge fikk navn etter de første husmennene her, Mons Ellefsen (1775 – 1855) og Amund Olsen (1772 – 1856).

Småbruket Mensrud, som opprinnelig var en husmannsplass under Hov.
Foto: Widerøe (1957).
Navn Bnr. Fradelt Alternative navn
Amundsrud 3 1936
Engelsrud 23 1936
Mensrud 24 1936
Monsrud 25 1936
Prestegårdseie Prestegårdshagen, Prestegårdsmoen

Mensrudfeltet

Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/3. Området fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.

Kilder og litteratur

Videre lesing

Koordinater: 60.19880° N 12.03088° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hov_(Kongsvinger_gnr._3/1)&oldid=1847960»