Knud Øyen: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
(tror ikke dette resonnementet er gyldig for Øyen) |
||
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Knud Øyen statsråd og fylkesmann.jpg|Knud Øyen.|Faksimile fra Amundsen (1947): ''Aker elektrisitetsverks historie, 1922-1947''.}} | ||
'''[[Knud Øyen]]''' (født 12. mai [[1865]], død 14. november [[1942]]) var jurist og politiker ([[H]]). Øyen var [[fylkesmann]] i [[Hedmark]] fra [[1926]] til [[1935]], men før han tiltrådte, var han [[justisminister]] i [[Ivar Lykkes regjering]] fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. </onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Linje 7: | Linje 6: | ||
== Jurist og lokalpolitiker == | == Jurist og lokalpolitiker == | ||
<onlyinclude>Knud Øyen ble cand. jur. i [[1891]]. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører [[Johan Castberg]]s sakførerforretning på [[Gjøvik]]. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i [[Justisdepartementet]] etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef.</onlyinclude> | {{thumb |Knud Øyens vei Oslo 2012.jpg|Knud Øyens vei ligger på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
<onlyinclude><onlyinclude>Knud Øyen ble cand. jur. i [[1891]]. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører [[Johan Castberg]]s sakførerforretning på [[Gjøvik]]. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i [[Justisdepartementet]] etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef.</onlyinclude> | |||
Han var medlem av herredsstyret i [[Aker herred|Aker]] 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne [[Georg Fredrik Egidius Kiær|Kiær]] og [[Peter Andreas Morell|Morell]]). Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel. | Han var medlem av herredsstyret i [[Aker herred|Aker]] 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne [[Georg Fredrik Egidius Kiær|Kiær]] og [[Peter Andreas Morell|Morell]]). Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel. Han var også styremedlem i Akers elektrisitetsverk fra 1922 til 1928. | ||
== Fylkesmann == | == Fylkesmann == | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
{{sitat|Forholdene er paa mange maater vanskelige i Hedmark og der vil bli stillet strenge krav til den, som skal være fylkets øverste administrative leder. Ingen vil bedre end hr. Øyen kunne opfylde disse krav. Han er i sjelden grad rustet for det arbeide, han nu gaar til, baade hvad utdannelse og personlige egenskaper angaar. Et aarelangt, dyktig arbeide i centraladministrationen har git ham den mest solide kyndighet i alt, som hører ind under den kommunale forvaltning, og han nyder paa dette omraade en anseelse som ingen annen.}} | {{sitat|Forholdene er paa mange maater vanskelige i Hedmark og der vil bli stillet strenge krav til den, som skal være fylkets øverste administrative leder. Ingen vil bedre end hr. Øyen kunne opfylde disse krav. Han er i sjelden grad rustet for det arbeide, han nu gaar til, baade hvad utdannelse og personlige egenskaper angaar. Et aarelangt, dyktig arbeide i centraladministrationen har git ham den mest solide kyndighet i alt, som hører ind under den kommunale forvaltning, og han nyder paa dette omraade en anseelse som ingen annen.}} | ||
I likhet med flere av etterfølgerne i fylkesmannsembetet i Hedmark, som [[Alf Frydenberg]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], hadde Øyen bakgrunn fra fylket | I likhet med flere av etterfølgerne i fylkesmannsembetet i Hedmark, som [[Alf Frydenberg]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], hadde Øyen bakgrunn fra fylket. | ||
Ett av høydepunktene i Øyens tid som fylkesmann var sannsynligvis at det nordiske statsministermøtet ble arrangert på [[Storhamar]] i 1931. | Ett av høydepunktene i Øyens tid som fylkesmann var sannsynligvis at det nordiske statsministermøtet ble arrangert på [[Storhamar]] i 1931. | ||
== Ljan == | == Ljan == | ||
{{thumb høyre|Knud Øyen gravminne.jpg|Knud Øyen er gravlagt ved [[Nordstrand kirkegård (Oslo) |Nordstrand kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Øyen-familien flyttet fra [[Kristiania]] til Ljan rundt 1902, og bosatte seg i en tømmervilla i nåværende [[Ingiers vei]] 7, der han bodde til han forlot [[Aker herred|Aker]] i 1928 for å tiltre fylkesmannsembetet i Hedmark. Etter endt gjerning som fylkesmann flyttet han tilbake til Ljan. | Øyen-familien flyttet fra [[Kristiania]] til Ljan rundt 1902, og bosatte seg i en tømmervilla i nåværende [[Ingiers vei]] 7, der han bodde til han forlot [[Aker herred|Aker]] i 1928 for å tiltre fylkesmannsembetet i Hedmark. Etter endt gjerning som fylkesmann flyttet han tilbake til Ljan. | ||
Linje 33: | Linje 34: | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_%C3%98yen Knud Øyen hos Wikipedia]. | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_%C3%98yen Knud Øyen hos Wikipedia]. | ||
* ''Veiene på Nordstrand og Ljan'', hefte utgitt av Nordstrand Vel og Selskapet til Ljans Vel 1998. | * ''Veiene på Nordstrand og Ljan'', hefte utgitt av Nordstrand Vel og Selskapet til Ljans Vel 1998. | ||
*Amundsen, Hans: ''Aker elektrisitetsverks historie, 1922-1947''. Utg. Verket. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948150}}. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== |
Nåværende revisjon fra 13. jul. 2022 kl. 08:38
Knud Øyen (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var jurist og politiker (H). Øyen var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte, var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928.
Bakgrunn
Han vokste opp i Folldal i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945).
Jurist og lokalpolitiker
Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører Johan Castbergs sakførerforretning på Gjøvik. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef.
Han var medlem av herredsstyret i Aker 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne Kiær og Morell). Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel. Han var også styremedlem i Akers elektrisitetsverk fra 1922 til 1928.
Fylkesmann
I forbindelse med utnevnelsen til fylkesmann i Hedmark skrev Hamar Stiftstidende blant annet (referert i Aftenposten 19. april 1926):
Forholdene er paa mange maater vanskelige i Hedmark og der vil bli stillet strenge krav til den, som skal være fylkets øverste administrative leder. Ingen vil bedre end hr. Øyen kunne opfylde disse krav. Han er i sjelden grad rustet for det arbeide, han nu gaar til, baade hvad utdannelse og personlige egenskaper angaar. Et aarelangt, dyktig arbeide i centraladministrationen har git ham den mest solide kyndighet i alt, som hører ind under den kommunale forvaltning, og han nyder paa dette omraade en anseelse som ingen annen. | ||
I likhet med flere av etterfølgerne i fylkesmannsembetet i Hedmark, som Alf Frydenberg, Odvar Nordli, Kjell Borgen og Sigbjørn Johnsen, hadde Øyen bakgrunn fra fylket.
Ett av høydepunktene i Øyens tid som fylkesmann var sannsynligvis at det nordiske statsministermøtet ble arrangert på Storhamar i 1931.
Ljan
Øyen-familien flyttet fra Kristiania til Ljan rundt 1902, og bosatte seg i en tømmervilla i nåværende Ingiers vei 7, der han bodde til han forlot Aker i 1928 for å tiltre fylkesmannsembetet i Hedmark. Etter endt gjerning som fylkesmann flyttet han tilbake til Ljan.
Øyen er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo, ikke langt fra en vei som bærer hans navn, Knud Øyens vei.
Kilder og litteratur
- Aftenposten 11. mai 1925.
- Aftenposten 19. april 1926.
- Knud Øyen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Knud Øren i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet.
- Hvem er hvem 1930, hos Runeberg.
- Knud Øyen hos Wikipedia.
- Veiene på Nordstrand og Ljan, hefte utgitt av Nordstrand Vel og Selskapet til Ljans Vel 1998.
- Amundsen, Hans: Aker elektrisitetsverks historie, 1922-1947. Utg. Verket. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.