Kolbjørn Jenssen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 12: Linje 12:


I 1939, da [[andre verdenskrig]] brøt ut, begynte Jenssen og RA å planlegge nye fabrikkbygninger for brannrør og kanonhylser. Disse bygningene ble tatt i bruk etter at tyskerne okkuperte Norge, og i boka ''Norske våpen i tyske hender'' skriver [[Arne Løvlie]] at ammunisjonsproduksjonen gikk for fullt under krigen. Hele produksjonen gikk til tyskerne. Ifølge Løvlie protesterte verken ledelsen eller arbeiderne ved fabrikken mot dette.
I 1939, da [[andre verdenskrig]] brøt ut, begynte Jenssen og RA å planlegge nye fabrikkbygninger for brannrør og kanonhylser. Disse bygningene ble tatt i bruk etter at tyskerne okkuperte Norge, og i boka ''Norske våpen i tyske hender'' skriver [[Arne Løvlie]] at ammunisjonsproduksjonen gikk for fullt under krigen. Hele produksjonen gikk til tyskerne. Ifølge Løvlie protesterte verken ledelsen eller arbeiderne ved fabrikken mot dette.
Jenssen gikk av med pensjon 31. januar 1949, da [[Frode Andreas Onarheim]] ble ny fabrikkdirektør.


== Verv ==
== Verv ==

Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 12:00

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Kolbjørn Jenssen (født 31. januar 1882 i Ringsaker, død 14. juni 1969) var offiser og fabrikkdirektør. Han var fra 1915 tilknytta Raufoss Ammunisjonsfabrikker i Vestre Toten, og i 1936 ble han fabrikkens direktør.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av overlærer Hans Jenssen (1851—1942) og Isabella Kristiane Louise f. Andreassen (1857—1932). Jensen gifta seg i 1913 med Aagot Fischer (1886-1971), datter av brukseier Fredrik Fischer (1858—1915) og Anne f. Løken (1860—1947). Lektor Ørn Jenssen var sønnen deres.

Yrkeskarriere

Han tok eksamen artium i 1900 og begynte etterpå på militær utdanning. I folketellinga for 1910 er han titulert som «premierløitnant» og bosatt i Bogstadveien 6 i Kristiania. Etter å ha arbeidd spesielt med krutteknologi ble han i 1915 kaptein og samtidig ansatt som sjef for Raufoss Kruttverk. Dette var en avdeling ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker, som han ble nestkommanderende ved samtidig som han var kruttverkssjef.

Kolbjørn Jenssen ble i 1933 forfremma til major og i 1936 til oberstløytnant. I forbindelse med den siste forfremminga overtok han også som direktør ved ammunisjonsfabrikken, den største bedriften i Vestre Toten. Jenssen etterfulgte Johannes Ravnsborg, som ble generalfelttøymester.

I 1939, da andre verdenskrig brøt ut, begynte Jenssen og RA å planlegge nye fabrikkbygninger for brannrør og kanonhylser. Disse bygningene ble tatt i bruk etter at tyskerne okkuperte Norge, og i boka Norske våpen i tyske hender skriver Arne Løvlie at ammunisjonsproduksjonen gikk for fullt under krigen. Hele produksjonen gikk til tyskerne. Ifølge Løvlie protesterte verken ledelsen eller arbeiderne ved fabrikken mot dette.

Jenssen gikk av med pensjon 31. januar 1949, da Frode Andreas Onarheim ble ny fabrikkdirektør.

Verv

Jenssen var medlem av flere offentlige komiteer, blant annet Den permanente kruttkomiteen (fra 1915), Komiteen til prøve av lys- og gassprojektiler (1916—19), og Komiteen til revisjon av hærens artilleriammunisjon (1920—23).

Han var også styremedlem i Hunselvens Brukseierforening styre, satt i representskapet til Gjøvik og Opland Privatbank i tillegg til flere kommunale verv.

Kilder og litteratur