Lebensborn

Lebensborn e.V. (tysk: «livskilde») fullt offisielt navn: Lebensborn eingetragener Verein, var en velferdsorganisasjon for ugifte mødre som hadde barn med medlemmer av SS. Den ble grunnlagt av Heinrich Himmler i 1935 for å understøtte barnerikeligheten i SS og ha omsorg for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Lebensborn drev blant annet fødehjem hvor omkring 11 000 barn kom til verden. Det var meningen at barna skulle komme i varig tysk pleie eller adopsjon.

Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra tyskokkuperte områder, og våren samme år ble det opprettet en egen avdeling av Lebensborn i Oslo.

I Norge ble det under andre verdenskrig opprettet en rekke føde- og mødrehjem:

Navn	Bygning(er)	Sted	Opprettet	Kapasitet	Bilde
Heim Geilo	Dr. Holms Hotell	Geilo	1942	60 mødreplasser / 20 barneplasser
Kinderheim Godthaab	Godthaab Rehabiliteringssenter	Haslum i Bærum	1942	165 barneplasser, utvidet i oktober 1943 til 250 plasser
Heim Hurdalsverk	Hurdal Glassverk	Hurdal	1942	40 mødreplasser / 80 barneplasser
Heim Klekken	Klækken hotell	Utenfor Hønefoss	1942
Heim Hösbjör	Høsbjør Hotel	Utenfor Brumunddal	aldri i drift	Rekvirert i 1942, tilbakelevert eierne i mai 1943
Mutterheim Bergen		Hop i Nestun utenfor Bergen	1943	20 mødreplasser / 6 barneplasser
Kinderheim Stalheim	Stalheim turisthotell	Nærøydalen på Voss	1943	100 barneplasser
Stadtheim Oslo	Polens ambasade, Olav Kyrres plass 1	Oslo	1943,	20 mødreplasser / 6 barneplasser
Stadtheim Drontheim	Singsaker gård	Trondheim	1943	30 mødreplasser / 10 barneplasser
Heim Os	Moldegaard	Os ved Bergen	1943	80 barneplasser

Rundt 8 000 ble født på disse hjemmene og ca. 250 barn ble satt bort til pleiefamilier i Tyskland. Disse bodde i første omgang på Lebensbornhjemmene Kohren-Sahlis ved Leipzig, Hohehorst ved Bremen og Bad Polzin i Pommern, dagens Polen. Noen av disse barnna ble også overlatt til sine tyske fedre. Rundt 80 barn ble etter krigen sporet opp og gjenforent med sine norske mødre.

Etter krigen ble mødrene straffet relativt hardt under rettsoppgjøret. Også barna ble fratatt en rekke rettigheter og mange ble tvangsadoptert bort, sendt på mentalinstitusjoner og institusjoner for mentalt tilbakestående, uten at det var noe medisinsk grunnlag for dette. Mange ble i utsatt for ulike overgrep, som mishandling og seksuelle overgrep. I tillegg ble det gjort unntak i en del lover, blant annet ble de fratatt norsk statsborgerskap (fra 1950 kunne de søke etter fylte 18 år) og fikk heller ikke barnetrygd eller barnebidrag fra fedrene.

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik ba i 1998 om offisiell unnskyldning for behandlingen og de overgrep disse barna hadde blitt utsatt for. De som kunne dokumentere mishandling og overgrep skulle får en erstatning opp til kr 200 000.

Eksterne lenker

• Omtale av de enkelte hjemmene