Leksikon:Stang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Stang''' (målestang). '''I.''' Lengdemål som ble brukt ved jordmåling, særlig for å måle ut dagsverk i skurden eller slåtten (jf. ''[[Leksikon:laje|laje]]'', ''[[Leksikon:mæling|mæling]]'', ''[[Leksikon:mål|mål]]'').
'''Stang''' (målestang).  
'''A.''' 1 s. = 7 sjællandske alen = 8 stikker, dvs. 4,428 m. Etter A. Steinnes (NK 30 s. 126) var s. av denne lengde i bruk på Romerike, Hedmark, Toten, Land, Valdres, Østerdalen, Gudbrands¬dalen, Voss «og truleg fleire bygder vestanfjells».
'''B.''' 1 s. = 6 sjællandske alen = 8 tommelalen, dvs. 3,796 m. Brukt i Bærum, Ringerike, Hadeland, Hallingdal, Numedal, Telemark, Setesdal, «truleg heile Agdesida og store luter av Vestlandet» (Steinnes: NK 30 s. 126).
'''C.''' 1 s. = 5 sjællandske alen, dvs. 3,16 m, er kjent fra Nordmøre og Hardanger i 1800-årene.
'''D.''' 1 s. = 3 1/2 sjællandske alen = 4 stikker, dvs. 2,214 m var vanlig i Trøndelag. S. ble her gjerne kalt favn. Lov av 6. juni 1816, som bl.a. satte 1 mål jord = 2500 kvadratalen, førte med seg at s. i Trøndelag etter hvert ble forlenget til 3 4/7 alen (jf. ''[[Leksikon:mæling|mæling]]'' I).


'''II.''' Måleredskapet s. hadde oftest en lengde på 1 s. pluss 1–3 «nevetak» (også kalt løvd, dvs. 4 fingerbredder). Nevetaket hørte ikke med i måleenheten s., og for å eliminere denne ekstra lengden ble s. som regel ikke lagt helt ned på bakken. I stedet lot man den f.eks. vippe over kneet, slik at midten av s. ikke kom lavere enn i knehøyde. Jf. ''[[Leksikon:åkerpasser|åkerpasser]]''. H.W.
'''I.''' Lengdemål som ble brukt ved jordmåling, særlig for å måle ut dagsverk i skurden eller slåtten (jamfør ''[[Leksikon:laje|laje]]'', ''[[Leksikon:mæling|mæling]]'', ''[[Leksikon:mål|mål]]'').


:'''A.''' 1 stang = 7 ''[[Leksikon:sjællandske alen|sjællandske alen]]'' = 8 ''[[Leksikon:alen|stikker]]'', det vil si 4,428 m. Etter A. Steinnes (''NK'' 30 s. 126) var stang av denne lengde i bruk på [[Romerike]], [[Hedmark]], [[Toten]], [[Land]], [[Valdres]], [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]], [[Voss]] «og truleg fleire bygder vestanfjells».
:'''B.''' 1 stang = 6 sjællandske alen = 8 tommelalen, det vil si 3,796 m. Brukt i [[Bærum]], [[Ringerike]], [[Hadeland]], [[Hallingdal]], [[Numedal]], [[Telemark]], [[Setesdal]], «truleg heile Agdesida og store luter av Vestlandet» (Steinnes: ''NK'' 30 s. 126).
:'''C.''' 1 stang = 5 sjællandske alen, det vil si 3,16 m, er kjent fra [[Nordmøre]] og [[Hardanger]] i 1800-årene.
:'''D.''' 1 stang = 3 1/2 sjællandske alen = 4 stikker, det vil si 2,214 m var vanlig i [[Trøndelag]]. Stang ble her gjerne kalt ''favn''. Lov av 6. juni 1816, som blant annet satte 1 mål jord = 2500 kvadratalen, førte med seg at stang i Trøndelag etter hvert ble forlenget til 3 4/7 alen (jamfør ''[[Leksikon:mæling|mæling I]]'').
'''II.''' Måleredskapet stang hadde oftest en lengde på 1 stang pluss 1–3 ''nevetak'' (også kalt ''løvd'', det vil si 4 fingerbredder). Nevetaket hørte ikke med i måleenheten stang, og for å eliminere denne ekstra lengden ble stang som regel ikke lagt helt ned på bakken. I stedet lot man den f.eks. vippe over kneet, slik at midten av stang ikke kom lavere enn i knehøyde. Jamfør ''[[Leksikon:åkerpasser|åkerpasser]]''. {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Måleenheter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Redskaper|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Slåttonn|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Skurdonn|{{PAGENAME}}]]

Nåværende revisjon fra 22. mai 2023 kl. 07:25

Stang (målestang).

I. Lengdemål som ble brukt ved jordmåling, særlig for å måle ut dagsverk i skurden eller slåtten (jamfør laje, mæling, mål).

A. 1 stang = 7 sjællandske alen = 8 stikker, det vil si 4,428 m. Etter A. Steinnes (NK 30 s. 126) var stang av denne lengde i bruk på Romerike, Hedmark, Toten, Land, Valdres, Østerdalen, Gudbrandsdalen, Voss «og truleg fleire bygder vestanfjells».
B. 1 stang = 6 sjællandske alen = 8 tommelalen, det vil si 3,796 m. Brukt i Bærum, Ringerike, Hadeland, Hallingdal, Numedal, Telemark, Setesdal, «truleg heile Agdesida og store luter av Vestlandet» (Steinnes: NK 30 s. 126).
C. 1 stang = 5 sjællandske alen, det vil si 3,16 m, er kjent fra Nordmøre og Hardanger i 1800-årene.
D. 1 stang = 3 1/2 sjællandske alen = 4 stikker, det vil si 2,214 m var vanlig i Trøndelag. Stang ble her gjerne kalt favn. Lov av 6. juni 1816, som blant annet satte 1 mål jord = 2500 kvadratalen, førte med seg at stang i Trøndelag etter hvert ble forlenget til 3 4/7 alen (jamfør mæling I).

II. Måleredskapet stang hadde oftest en lengde på 1 stang pluss 1–3 nevetak (også kalt løvd, det vil si 4 fingerbredder). Nevetaket hørte ikke med i måleenheten stang, og for å eliminere denne ekstra lengden ble stang som regel ikke lagt helt ned på bakken. I stedet lot man den f.eks. vippe over kneet, slik at midten av stang ikke kom lavere enn i knehøyde. Jamfør åkerpasser. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.