Nicolai Johan Lohmann Krog (1787–1856)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Nicolai Johan Lohmann Krog (født 6. juli 1787 i Drangedal, død 15. oktober 1856 i Christiania) var offiser og statsråd. Han er den nest lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider, bare slått av hans samtidige Jørgen Herman Vogt. Han var en typisk representant for embetsmannsstyret i tiårene etter 1814.
Bakgrunn
Han var sønn av sogneprest og landbruksreformator Andreas Christian Krog (1748–1797) og Else Marie Poppe f. Rogstad (1755–1828), og vokste opp på Gran prestegård, fra farens død på enkesetet på Hadeland. Faren døde da han var 13 år, og han måtte satse på en militær karriere. Han begynte i 1801 på Det norske militære institutt i Christiania og ble uteksaminert i 1805 som sekondløytnant.
Virke
Offiser
Han tjenestegjorde først ved Norges Geografiske Opmaaling, og deretter en tid i Danmark, men var i tiden 1809 til 1811 tilbake på krigsskolen, som da het Det kongelige norske landkadettkorps.
I Christiania deltok han aktivt i byens selskapsliv, og ble i 1810 gift med Henriette Mathiesen (1792–1822), datter av trelasthandler Haagen Mathiesen (1759–1842) og Marthe Beate Monsen (1766–1823), som igjenvar datter av Mogens Larsen Monsen. De fikk sønnen Haagen Andreas Magnus i 1813.
Han tok for en periode avskjed fra det militære og arbeidet med provideringen (forsyninger) til Norge. I 1814 meldte han seg til tjeneste for Christian Frederik og ble adjutant i hans generalstab og deltok her i krigen mot Sverige sommeren 1814.
Han fortsatte i de norske styrkene under unionen med Sverige og ble utnevnt til major og adjutant hos kong Karl II. Fra juli 1816 ble han kommandør (sjef) for Det kongelige norske landkadettkorps (krigsskolen). Han ble oberstløytnant 1817 og var medlem av kommisjonen som skulle revidere skolens organisasjon. Arbeidet medførte at skolen i 1820 endret navn til Den kongelige norske krigsskole, med krig som fortsatt sjef.
Politiker
Vogt var førstestatsråd fra førstestatsråd mens han hadde embete i Christiania fra 17. desember 1836 til han gikk av som statsråd 5. januar 1855.
| Embete | Fra | Til |
|---|---|---|
| Første Wedel-ministerium | ||
| Konstituert statsråd i Stockholm | 23. august 1821 | 15. juni 1822 |
| Arméminister | 15. juni 1822 | 15. oktober 1825 |
| Statsråd i Stockholm | 15. oktober 1825 | 15. september 1826 |
| Arméminister | 15. september 1826 | 15. desember 1828 |
| Statsråd i Stockholm | 15. desember 1828 | 15. januar 1830 |
| Arméminister | 15. januar 1830 | 15. august 1832 |
| Statsråd i Stockholm | 15. august 1832 | 15. juli 1833 |
| Arméminister | 15. juli 1833 | 15. mai 1835 |
| Statsråd i Stockholm | 15. mai 1835 | 15. mai 1836 |
| Arméminister | 15. mai 1836 | |
| Andre Wedel-ministerium | ||
| Arméminister | 25. oktober 1837 | |
| Revisjonsminister | 15. september 1842 | |
| Løvenskiold/Vogt-ministeriet | ||
| Revisjonsminister | 15. september 1845 | |
Kilder og referanser
- Nicolai Johan Lohmann Krog i Store norske leksikon
- Nicolai Johan Lohmann Krog i Norsk biografisk leksikon
- Nicolai Johan Lohmann Krog på regjeringen.no
- Nicolai Johan Lohmann Krog i Historisk befolkningsregister.
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |