Nordlandsbåt: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| (19 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grytir1NNFA Arne-Terje Sæther.JPG|Nordlands[[fembøring]]en [[Grytir (Fembøring 1992)|Grytir]] på veg til [[Forbundet KYSTEN|KYSTENs]] landstemne i [[Bodø kommune|Bodø]] i [[2006]].|Arne-Terje Sæther}} | <onlyinclude>{{thumb|Grytir1NNFA Arne-Terje Sæther.JPG|Nordlands[[fembøring]]en [[Grytir (Fembøring 1992)|Grytir]] på veg til [[Forbundet KYSTEN|KYSTENs]] landstemne i [[Bodø kommune|Bodø]] i [[2006]].|Arne-Terje Sæther}} | ||
'''[[Nordlandsbåt]]''' er fellesnamnet for dei tradisjonelle opne ro- og seglbåtane i [[Nord-Norge]] — frå [[ | '''[[Nordlandsbåt]]''' er fellesnamnet for dei tradisjonelle opne ro- og seglbåtane i [[Nord-Norge]] — frå [[Ytter-Namdalen]] og nordover til grensa mot [[Russland]]. Nordlandsbåten er, som dei fleste andre tradisjonelle båtane langs kysten, spissgatta. Han er langkjøla, meir eller mindre rakstemnt og relativt rettborda og viser lite geografisk variasjon. Historisk sett er '''[[krumstemning]]en''' den eldste typen. Han har krumma stemnar, hogde bord, karakteristiske kne som går opp i ein boge eller spiss over kjølen, [[skjeggkeip]]ar og råsegl. Overgangen til saga bord kring slutten av 1700-talet førte med seg endring i forma som via nokre tildels farlige overgangstypar endte opp i den moderne nordlandsbåten med råsegl kring 1850-åra; og denne vart så lett omforma ved innføringa av sneiseglet kring slutten av 1800-talet. Innpå 1900-talet vart ein del nordlandsbåtar oppborda og utstyrt med motor, sjå for eksempel [[motoråttring]]. I dag er motoråttringen gått ut av bruk, men det blir bygd både krumstemningar, rettstemna råseglbåtar og rettstemna sneiseglsbåtar. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Nordlandsbåten blir bygd i fleire størrelsar — frå toroms ''kjekser'' og opp til [[fembøringar]] som kan ha opptil seks årepar og enda fleire rom. Den største registrerte fembøringen var på 53 fot. [[Bindalsbåt]]ane og [[ranværingsbåt]]ane blir tradisjonelt bygd i [[gran]], mens [[saltværingsbåt]]ane tradisjonelt blir bygd i [[furu]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>Nordlandsbåten blir bygd i fleire størrelsar — frå toroms ''kjekser'' og opp til [[fembøringar]] som kan ha opptil seks årepar og enda fleire rom. Den største registrerte fembøringen var på 53 fot. [[Bindalsbåt]]ane og [[ranværingsbåt]]ane blir tradisjonelt bygd i [[gran]], mens [[saltværingsbåt]]ane tradisjonelt blir bygd i [[furu]]. </onlyinclude> | ||
{{thumb|Regatta i Harstad 1891.jpg|Under Harstad | {{thumb|Regatta i Harstad 1891.jpg|Under [[Harstad handelsstevne]] 1891 vart ein av [[Harstad]]s første regattaer arrangert, i alle fall den til da største. Deltakande farty var i hovudsak tre- og fireroms nordlandsbåtar; dei vi ser i forgrunnen her er imidlertid båtar som var til sals. I bakgrunnen ser vi [[Bergenske Dampskipsselskap]]s D/S «Neptun» - og dermed kan vi òg tidfeste bildet til 17. juni 1891, etter som avisa ''[[Tromsø Amtstidende]]'' for søndag 21. juni hadde ein notis om at 60 turistar steig i land frå båten «i onsdags» og såg seg kring i "Byen" og på marknadslivet.|[[Harald O. Hanssen]]}} | ||
== Avgrensing, utbreiing og variantar == | |||
Geografisk sett er primærområdet til nordlandsbåten heile kysten frå [[Ytter-Namdalen]], der han grensar mot [[åfjordsbåt]]en, til [[Aust-Finnmark]], der han grensar mot [[skoltesamiske båtar|skoltesamiske]] og [[russiske båtar]]. I innlandet grensar han mot austskandinaviske båter. Sekundært har nordlandsbåten og vorte bruka blant anna i [[Arjeplog]]s kommun i [[Norrbottens län]], i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] og på austkysten av [[Island]]. | |||
== Størrelse == | == Størrelse == | ||
| Linje 86: | Linje 88: | ||
=== Kjeks === | === Kjeks === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Ca1978 Nordlandsmuseet krumstemningsfæring.jpg|[[Krumstemning]]sfæring i [[Nordlandsmuseet]] i [[Bodø]]. {{byline|Olve Utne|ca 1978}} | Ca1978 Nordlandsmuseet krumstemningsfæring.jpg|[[Krumstemning]]sfæring i [[Nordlandsmuseet]] i [[Bodø]]. {{byline|Olve Utne|ca 1978}} | ||
Nordlandsbaat.jpg|Nordlandsbåt. {{byline|Bjørn som tegner|2007}} | Nordlandsbaat.jpg|Nordlandsbåt. {{byline|Bjørn som tegner|2007}} | ||
Elgsnes 1.jpg|Fra Elgsnes ved Harstad. {{byline|Gunnar Reppen|2008}} | Elgsnes 1.jpg|Fra Elgsnes ved Harstad. {{byline|Gunnar Reppen|2008}} | ||
Nordlandsbåt 2.jpg|[[kjekse|Kjeksa]] | Nordlandsbåt 2.jpg|[[kjekse|Kjeksa]] «[[Jarfjord (bindaling ca. 1920)|Jarfjord]]» på [[Pomormuseet]] i [[Vardø]]. {{byline|Pomormuseet|2015}} | ||
1. Ausv bb bakfra.JPG|Nordlandsbåten | 1. Ausv bb bakfra.JPG|Nordlandsbåten «[[Ausvik]]» babord bakfra. {{byline|Jan C Rosenlund|2015}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
=== Hundromsfæring === | === Hundromsfæring === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Nordlandsbåt.jpg|Marius Løkse, trubadur, medlem [[Kystlaget Viken]] og daglig leder for [[Roklubben Åretak]], ror nordlandsbåt under Akershusstevnet september 2011 {{byline|Tore Gramnæs Jacobsen|2011}} | Nordlandsbåt.jpg|Marius Løkse, trubadur, medlem [[Kystlaget Viken]] og daglig leder for [[Roklubben Åretak]], ror nordlandsbåt under Akershusstevnet september 2011 {{byline|Tore Gramnæs Jacobsen|2011}} | ||
Nordlandsbaat a.jpg|Nordlandsbåt. {{byline|Odd Arild Olsen|2005}} | Nordlandsbaat a.jpg|Nordlandsbåt. {{byline|Odd Arild Olsen|2005}} | ||
| Linje 114: | Linje 116: | ||
=== Trerømming === | === Trerømming === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
1124._Nordland,_Parti_af_Raftsundet_-_no-nb_digifoto_20160106_00051_bldsa_AL1124.jpg|[[Trerømming]] i [[Raftsundet]]. {{byline|[[Axel Lindahl]]|1880-åra}} | 1124._Nordland,_Parti_af_Raftsundet_-_no-nb_digifoto_20160106_00051_bldsa_AL1124.jpg|[[Trerømming]] i [[Raftsundet]]. {{byline|[[Axel Lindahl]]|1880-åra}} | ||
1125. Nordland, Parti af Raftsundet - no-nb digifoto 20160115 00001 bldsa AL1125.jpg|[[Trerømming]] i [[Raftsundet]]. {{byline|[[Axel Lindahl]]|1880-åra}} | 1125. Nordland, Parti af Raftsundet - no-nb digifoto 20160115 00001 bldsa AL1125.jpg|[[Trerømming]] i [[Raftsundet]]. {{byline|[[Axel Lindahl]]|1880-åra}} | ||
| Linje 121: | Linje 123: | ||
Gammelbukken.JPG|[[Krumstemning]]en «Gammelbukken» (1825) i utstilling ved [[Nordnorsk Båtmuseum]] (NNFA) {{byline|Joost Koelman|2011}} | Gammelbukken.JPG|[[Krumstemning]]en «Gammelbukken» (1825) i utstilling ved [[Nordnorsk Båtmuseum]] (NNFA) {{byline|Joost Koelman|2011}} | ||
Nordlandsbåt 1.jpg|[[Ranværingsbåt]]en «Svartnes»/«[[Smelror (ranværing ca. 1920)|Smelror]]» på [[Pomormuseet]] i [[Vardø kommune|Vardø]]. {{byline|Varanger museum|2014}} | Nordlandsbåt 1.jpg|[[Ranværingsbåt]]en «Svartnes»/«[[Smelror (ranværing ca. 1920)|Smelror]]» på [[Pomormuseet]] i [[Vardø kommune|Vardø]]. {{byline|Varanger museum|2014}} | ||
C18137 nordlandsbåt trerømming.jpg|[[Trerømming]] under [[Råseglseminaret]] [[2015]] i [[Valsøyfjorden]]. {{byline|Olve Utne|2015}} | |||
C18138 nordlandsbåt trerømming.jpg|[[Trerømming]] under [[Råseglseminaret]] [[2015]] i [[Valsøyfjorden]]. {{byline|Olve Utne|2015}} | |||
C18390 nordlandsbåt trerømming.jpg|[[Trerømming]] under [[Råseglseminaret]] [[2015]] i [[Valsøyfjorden]]. {{byline|Olve Utne|2015}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
=== Halvfjerderømming === | === Halvfjerderømming === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Ranvaersbaad.png|«[[ranværing (båt)|Ranværsbaad]]» — halvfjerderoms [[krumstemning]] oppmålt av [[Marine]]n ein gomg på [[1800-talet]]. | Ranvaersbaad.png|«[[ranværing (båt)|Ranværsbaad]]» — halvfjerderoms [[krumstemning]] oppmålt av [[Marine]]n ein gomg på [[1800-talet]]. | ||
1460 halvfjerdrømming Mellemværftet.jpg||[[Halvfjerderømming]] i [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] i [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
1461 halvfjerdrømming Mellemværftet.jpg||[[Halvfjerderømming]] i [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] i [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
1462 halvfjerdrømming Mellemværftet.jpg||[[Halvfjerderømming]] i [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] i [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
1463 halvfjerdrømming Mellemværftet.jpg||[[Halvfjerderømming]] i [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] i [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
30710 halvfjerdrømming - Kristiansund.jpg|[[Halvfjerderømming]] i [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] i [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2016}} | 30710 halvfjerdrømming - Kristiansund.jpg|[[Halvfjerderømming]] i [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] i [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2016}} | ||
30711 halvfjerdrømming - Kristiansund.jpg|[[Halvfjerderømming]] i [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] i [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2016}} | 30711 halvfjerdrømming - Kristiansund.jpg|[[Halvfjerderømming]] i [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] i [[Kristiansund]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2016}} | ||
| Linje 132: | Linje 141: | ||
=== Firrømming === | === Firrømming === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
1161. Tromsø Amt, Ulfsfjorden ved Ulfsnæs - no-nb digifoto 20160108 00263 bldsa AL1161.jpg|Tungt lasta [[firrømming]]s-[[krumstemning]] i [[Ulfsfjorden]] ved [[Ulfsnes]] i [[Troms]]. {{byline|Axel Lindahl|ca. 1884–1890}} | 1161. Tromsø Amt, Ulfsfjorden ved Ulfsnæs - no-nb digifoto 20160108 00263 bldsa AL1161.jpg|Tungt lasta [[firrømming]]s-[[krumstemning]] i [[Ulfsfjorden]] ved [[Ulfsnes]] i [[Troms]]. {{byline|Axel Lindahl|ca. 1884–1890}} | ||
Sjø-Sara.jpg|[[Firroring]]s-[[follabåt]]en [[Sjø-Sara (Follabåt, 1880)|Sjø-Sara]]. {{byline|[[Folla Kystlag]]}} | Sjø-Sara.jpg|[[Firroring]]s-[[follabåt]]en [[Sjø-Sara (Follabåt, 1880)|Sjø-Sara]]. {{byline|[[Folla Kystlag]]}} | ||
| Linje 139: | Linje 148: | ||
=== Halvfemterømming === | === Halvfemterømming === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
</gallery> | </gallery> | ||
=== Åttring === | === Åttring === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
10923 krumstemning - aattring.jpg|[[Krumstemning]] på [[Kjerringøy handelssted]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | 10923 krumstemning - aattring.jpg|[[Krumstemning]] på [[Kjerringøy handelssted]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | ||
10921 krumstemning - aattring.jpg|[[Krumstemning]] på [[Kjerringøy handelssted]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | 10921 krumstemning - aattring.jpg|[[Krumstemning]] på [[Kjerringøy handelssted]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | ||
| Linje 184: | Linje 193: | ||
Grytir1NNFA Arne-Terje Sæther.JPG|[[Grytir (nordlandsbåt 1992)]] på vei til [[KYSTENs landsstemne]] 2006 i Bodø. {{byline|Arne-Terje Sæther|2006}} | Grytir1NNFA Arne-Terje Sæther.JPG|[[Grytir (nordlandsbåt 1992)]] på vei til [[KYSTENs landsstemne]] 2006 i Bodø. {{byline|Arne-Terje Sæther|2006}} | ||
Og i lufta med Opreisningen.jpg|Fembøringen [[Opreisningen (fembøring)|Opreisningen]] frå [[Rana kommune|Rana]] i Nordland, no ved [[Norsk Maritimt Museum]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo kommune|Oslo]]. {{byline|Heidi Thöni Sletten|2017}} | Og i lufta med Opreisningen.jpg|Fembøringen [[Opreisningen (fembøring)|Opreisningen]] frå [[Rana kommune|Rana]] i Nordland, no ved [[Norsk Maritimt Museum]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo kommune|Oslo]]. {{byline|Heidi Thöni Sletten|2017}} | ||
</gallery> | |||
=== Andre størrelsar === | |||
Vi kjenner til éin nordlandsbåt som hadde åtte par årar. | |||
<gallery widths="200" heights="200"> | |||
Gig for 16 Kanons Dampcorvet 1862.png|30-fots krumstemning med 8 årepar som vart bruka som [[gigg]] til [[kanonkorvett]] i [[Marinen]]. Oppmålt av Marinen i 1862. Teikninga er no ved [[Marinemuseet]] i [[Horten]]. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Nåværende revisjon fra 18. apr. 2019 kl. 12:28
Nordlandsbåt er fellesnamnet for dei tradisjonelle opne ro- og seglbåtane i Nord-Norge — frå Ytter-Namdalen og nordover til grensa mot Russland. Nordlandsbåten er, som dei fleste andre tradisjonelle båtane langs kysten, spissgatta. Han er langkjøla, meir eller mindre rakstemnt og relativt rettborda og viser lite geografisk variasjon. Historisk sett er krumstemningen den eldste typen. Han har krumma stemnar, hogde bord, karakteristiske kne som går opp i ein boge eller spiss over kjølen, skjeggkeipar og råsegl. Overgangen til saga bord kring slutten av 1700-talet førte med seg endring i forma som via nokre tildels farlige overgangstypar endte opp i den moderne nordlandsbåten med råsegl kring 1850-åra; og denne vart så lett omforma ved innføringa av sneiseglet kring slutten av 1800-talet. Innpå 1900-talet vart ein del nordlandsbåtar oppborda og utstyrt med motor, sjå for eksempel motoråttring. I dag er motoråttringen gått ut av bruk, men det blir bygd både krumstemningar, rettstemna råseglbåtar og rettstemna sneiseglsbåtar.
Nordlandsbåten blir bygd i fleire størrelsar — frå toroms kjekser og opp til fembøringar som kan ha opptil seks årepar og enda fleire rom. Den største registrerte fembøringen var på 53 fot. Bindalsbåtane og ranværingsbåtane blir tradisjonelt bygd i gran, mens saltværingsbåtane tradisjonelt blir bygd i furu.
Under Harstad handelsstevne 1891 vart ein av Harstads første regattaer arrangert, i alle fall den til da største. Deltakande farty var i hovudsak tre- og fireroms nordlandsbåtar; dei vi ser i forgrunnen her er imidlertid båtar som var til sals. I bakgrunnen ser vi Bergenske Dampskipsselskaps D/S «Neptun» - og dermed kan vi òg tidfeste bildet til 17. juni 1891, etter som avisa Tromsø Amtstidende for søndag 21. juni hadde ein notis om at 60 turistar steig i land frå båten «i onsdags» og såg seg kring i "Byen" og på marknadslivet.
Foto: Harald O. Hanssen
Avgrensing, utbreiing og variantar
Geografisk sett er primærområdet til nordlandsbåten heile kysten frå Ytter-Namdalen, der han grensar mot åfjordsbåten, til Aust-Finnmark, der han grensar mot skoltesamiske og russiske båtar. I innlandet grensar han mot austskandinaviske båter. Sekundært har nordlandsbåten og vorte bruka blant anna i Arjeplogs kommun i Norrbottens län, i Aure kommune på Nordmøre og på austkysten av Island.
Størrelse
Oversyn
Nemninga på båtane vil vere litt forskjellig etter kva for ein båttradisjon ein høyrer til. Det er oftast dialekten som utgjer forskjellen på nemninga.
| Rom | Lengd (fot) | Årar | Årepar | Romnemning | Andre |
|---|---|---|---|---|---|
| 2 | 14–17 | færing (Helgeland) | tororing | torømming | kjeks (Salten og nordover) sjun (Grytøya, Troms) |
| 2,5 | 17–18 | hundromsfæring (Helgeland) | tororing | halvtrierømming (Salten og nordover) | kjeks |
| 3 | 19–20 | seksring (Helgeland) | treroring (Salten og nordover) | trerømming | |
| 3,5 | 21–23 | seksring | treroring | halvfjerdrømming | kobbromsbåt |
| 4 | 24–27 | firroring | |||
| 4,5 | 27–29 | halvfemterømming | bunkerømming | ||
| 5,0 | 28–34 | åttring, storåttring | |||
| 6–8 | 36–44 | seksroring | fembøring | ||
| 9–10 | 45–58 | storfembøring |
Kjeks
Nordlandsbåt.Foto: Bjørn som tegner (2007).
Fra Elgsnes ved Harstad.Foto: Gunnar Reppen (2008).
Nordlandsbåten «Ausvik» babord bakfra.Foto: Jan C Rosenlund (2015).
Hundromsfæring
Marius Løkse, trubadur, medlem Kystlaget Viken og daglig leder for Roklubben Åretak, ror nordlandsbåt under Akershusstevnet september 2011Foto: Tore Gramnæs Jacobsen (2011).
Nordlandsbåt.Foto: Odd Arild Olsen (2005).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
Hundromsfæring bygd av Kai Linde under Råseglseminaret 2015 i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Trerømming
Krumstemningen «Gammelbukken» (1825) i utstilling ved Nordnorsk Båtmuseum (NNFA)Foto: Joost Koelman (2011).
.jpg)
.jpg)
Halvfjerderømming
«Ranværsbaad» — halvfjerderoms krumstemning oppmålt av Marinen ein gomg på 1800-talet.
Firrømming
Tungt lasta firrømmings-krumstemning i Ulfsfjorden ved Ulfsnes i Troms.Foto: Axel Lindahl (ca. 1884–1890).
Halvfemterømming
Åttring
Åttring blir innhatt i naust.Foto: Steigen kystlag/Harald Anton Nilsen (2009).
Skinnfyken (Nordlandsåttring 1905) før han fikk løfting.Foto: Per Einar Eilertsen (2006).
Ny løfting på Skinnfyken.Foto: Per Einar Eilertsen (2009).
Skinnfyken (Nordlandsåttring 1905).Foto: Per Einar Eilertsen
Skinnfyken (Nordlandsåttring 1905).Foto: Per Einar Eilertsen
Skinnfyken (Nordlandsåttring 1905).Foto: Per Einar Eilertsen
Fembøring
«1228. Finmarken. Fiskekvæner.»Foto: Axel Lindahl (1880-åra).
Grytir (nordlandsbåt 1992) på vei til KYSTENs landsstemne 2006 i Bodø.Foto: Arne-Terje Sæther (2006).
Fembøringen Opreisningen frå Rana i Nordland, no ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo.Foto: Heidi Thöni Sletten (2017).
.jpg)
Andre størrelsar
Vi kjenner til éin nordlandsbåt som hadde åtte par årar.
30-fots krumstemning med 8 årepar som vart bruka som gigg til kanonkorvett i Marinen. Oppmålt av Marinen i 1862. Teikninga er no ved Marinemuseet i Horten.
Fleire bilde
Uidentifiserte nordlandsbåtar i Nordland, truleg i nærheita av Bodø.
Under Harstad-markedet 1891 ble Harstads første regatta arrangert. Deltagende fartøy var i hovedsak tre og fireroms nordlandsbåter, de vi ser i forgrunnen her er imidlertid båter som var til salgs. Postkort fra 1891.
To nordlandsbåtar; Børvasstindan i bakgrunnen.Foto: ÅM (1961).
Nordlandsbåtar klare for Vestfjordseilasen 2004.Foto: Thor Rune (2004).
Seilende nordlandsbåter under KYSTENs landsstemne 2006 i Bodø.Foto: Arne Neeraas (2006).
Nordlandsbåtar i Vefsna.Foto: Knut Skorpen (2007).
Kulturminnedagen 2011, Kjerringøy.Foto: Louise Brunborg-Næss (2011).
Kjelder
- Færøyvik, Bernhard og Øystein; Christensen, Arne Emil (red.): Inshore craft of Norway. Oslo, 1979.
- Eldjarn, Gunnar og Godal, Jon: Nordlandsbåten og Åfjordsbåten, bind 3. Lesja, 1988.