Ove Gjedde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (sortkey)
 
(47 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ove Gjedde]]''' var en dansk adelsmann og en av de viktigste embetsmennene i det dansk-norske riket på første del av [[1600-tallet]]. Han var født den [[17. desember]] [[1594]] og døde [[19. desember]] [[1660]]. Han var sønn av Brostrup Gjedde og Dorthe Pallesdatter Ulfeldt og ble født i Tommerup i Skåne.
'''[[Ove Gjedde]]''' (født [[17. desember]] [[1594]], død [[19. desember]] [[1660]]) var en dansk [[Leksikon:adel|adelsmann]] og en av de viktigste embetsmennene i det dansk-norske riket på første del av [[1600-tallet]]. Han var sønn av [[Brostrup Gjedde]] og Dorthe Pallesdatter Ulfeldt og ble født i Tommerup (svensk: ''Tommarp'') i [[Skåne]].
 
Hanble utdannet på [[Sorø akademi]] og gjennomførte en dannelsesreise til Tyskland og Nederlandene. Da han kom hjem til Danmark i [[1616]], ble han utnevnt til sekretær i [[Danske kanselli]].
 
 
, og 1618 utså Christian 4 ham til admiral for en flåte som skulle seile til Ceylon for å gjøre øya til støttepunkt for dansk handel i Asia. Danskene lyktes ikke i å etablere seg permanent på Ceylon, men en lokal fyrste gav Gjedde tillatelse til å opprette en befestet handelsstasjon i Tranquebar på østkysten av India. Reisen var preget av konflikter med skipssjefene, og Gjedde kom skuffet tilbake 1622.
 


Som ung studerte han på [[Sorø akademi]], og han gjennomførte en dannelsesreise til Tyskland og Nederlandene. Da han kom hjem i [[1616]], ble han utnevnt til sekretær i [[Danske kanselli]].


==Guvernør på Trankebar==
==Guvernør på Trankebar==
I [[1618]] stod han i spissen for den ekspedisjonen som kong [[Christian IV]] sendte til India for å grunnlegge en koloni der. Slik ble han den første guvernøren i [[Trankebar]], som var dansk koloni i mer enn 200 år.
I [[1618]] ble Ove Gjedde utnevt til admiral for den flåten som kong [[Christian IV]] sendte til India for å grunnlegge en koloni der. Hensikten var å gjøre Ceylon til et støttepunkt for [[Det danske Ostindiacompagni]]. Dette lyktes ikke, men fra en av de lokale fyrstene fikk Gjedde tillatelse til å opprette en befestet handelsstasjon det indiske fastlandet. Slik ble han den første guvernøren i [[Trankebar]], som var dansk koloni i mer enn 200 år.
 
Såtvetd: En novemberdag i 1618 forlot en dansk flåte på fem skip hovedstaden København og satte kursen mot India. Kommandoen over flåten hadde kong Christian 4. gitt til Ove Gjedde, en adelsmann født på gården Tommerup i Skåne som den gangen var dansk område. Noen erfaren sjømann var ikke Ove Gjedde, men kongen måtte likevel hatt sterk tiltro til den knapt 24 år gamle offiseren da han valgte ham ut som leder for ekspedisjonen. Det danske Ostindiske Compagni var blitt stiftet i 1616 og hadde tatt initiativ til den farefulle sjøferden. Målet var å danne et eller flere handelssteder i India, for også danskene var lokket av krydder og andre kostbarheter fra det fjerne Østen.
 
Å kunne gjennomføre en slik reise ­ bare drøyt hundre år etter at Vasco da Gama fant sjøveien til India, krevde mot, dyktighet og ikke minst hell. Det kunne nok bli bruk for det fromme ønsket som kong Christian noterte i sin dagbok 29. november 1618: «Sejlede vor indianske Flåde under Ove Gjedde du af Sundet. Den almægtige Gud give dem Lykke.» De aller fleste av ekspedisjonens medlemmer ble ikke forunt denne lykken. De fant sin grav, kanskje inntullet i seilduk og sluppet i bølgene, eller spadd ned i sand på en av de mange og lange strendene som flåten passerte på ferden. Før de nådde Afrikas sørspiss i juli 1619, hadde skipspresten lest den siste bønn over 200 ofre; særlig krevde skjørbuken mange liv.
 
Men den 16. mai 1620 kunne Ove Gjedde skrive i sin dagbok: «Om Morgenen så vi det forjettede Land Ceylon med stor Glæde». Dette skjedde etter 535 dager med de utroligste strabaser. Foruten den daglige striden mot sykdom, vannmangel og utmattelse var det en nesten konstant kamp mot dårlig moral og manglende disiplin blant mannskapene. Bedre ble det ikke etter at flåten gikk til angrep på tre sjørøverskip ved Kapp Verde-øyene. To av disse ble erobret og innlemmet i den danske flåten. Sjørøverne ble fordelt rundt på skipene, noe som førte til stadig bråk og konflikter. Flere av sjørøverne ble etterhvert henrettet for å statuere eksempel, uten at dette var til særlig hjelp.
 
Ceylon, i dag Sri Lanka, ble ikke reisens endelige mål. Gjedde hadde lite hell med å etablere et handelssted denne øya. 13. september 1620 ankret derfor orlogsskipet «Elefanten» opp utenfor den vesle fiskerlandsbyen Tarangambadi på den indiske sørøstkysten. Navnet er tamilsk og betyr «byen
med de syngende bølger». Dette poetiske ordet ble for tungvint for de danske som istedet kalte den Trankebar. Ove Gjedde førte forhandlinger med den lokale fyrsten og fikk tillatelse til å bygge et fort. Han gikk straks i gang, og ved hjelp av lokal arbeidskraft fikk han reist «Dansborg».
 
Borgen ligger fortsatt kneisende ut mot Den bengalske bukt. Bølgene slår mot stranda slik de gjorde da Ove Gjedde vandret under palmene. En enslig, nærmest gjenglemt og rusten kanon på borgmuren peker utover mot havet. Vaktmennenes skilderhus har stått tomt et par hundre år. Men på langveggen ut mot havet kan en se minneplaten som forteller at det er Ove Gjedde, en dansk sjøadmiral, som har reist borgen.
 
Den 1. juni 1621 gav admiralen ordre om å lette anker: Nå ville han hjem. Tilbakereisen gikk atskillig enklere enn utreisen, og våren 1622 stevnet «Elefanten» inn til København: «Guds hellige navn være evindeligen ære», takket Ove Gjedde i sin dagbok. Han var nok glad for å sette føttene på dansk jord. Alt samme år giftet han seg med sin forlovede Dorte Urne. Bryllupet ble feiret på Kronborg slott like utenfor Helsingør.
 
 


I juni [[1621]] forlot Ove Gjedde India med sitt flaggskip "Elefanten", og våren [[1622]] var han tilbake i Danmark. Seinere samme år feiret han bryllup på [[Kronborg slott]] med sin forlovede, [[Dorthe Knudsdatter Urne]].


==Lensherre i Norge==
==Lensherre i Norge==
Da Ove Gjedde vendte tilbake til Danmark etter fire år, giftet han seg med [[Dorthe Knudsdatter Urne]]. Kort etter ble han sendt til Norge, der han i [[1622]] ble [[lensherre]] over [[Brunla]] og [[Numedal]]. I [[1626]] ble han også forlenet med [[Sandsvær]] og [[Eker len]]. Han fikk dermed ansvaret for å
I 1622 ble Ove Gjedde beordret til Norge, og i nærmere 20 år var han en av kong Christians viktigste embetsmenn her i landet. Han ble utnevnt til [[lensherre]] over [[Brunla len|Brunla]], og seinere over [[Numedal len|Numedal]], [[Sandsvær len|Sandsvær]] og [[Eker len|Eiker]]. Han fikk dermed en helt sentral posisjon når det gjaldt organiseringen både av bergverksdrift og trelasthandel, som begge var betydningsfulle næringer i sterk vekst. Han har antagelig residert vekselsvis på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] på Eiker, [[Tislegård]] ved Kongsberg og [[Halsen]] i [[Tjølling]].  


Nær forbindelse med stattholderne Christoffer Urne (som også var hans svoger), Jens Juel og Hannibal Sehested, og han fungerte i perioder som stattholder i deres fravær.
Ifølge en jordebok fra 1639, besto det private jordegodset hans i Norge av 4 gårder i [[Tjølling]], 3 i [[Hedrum]], 24 i [[Sandeherred]], 1 i [[Andebu]], 2 i [[Stokke]], 2 i [[Sande]], 8 i [[Sandsvær]] og 11 på [[Eiker]].  


===Lensherre i Brunla og Tunsberg===
Gjennom hele sin karriere i Norge hadde Gjedde nær forbindelse med [[stattholder]]ne [[Christoffer Urne]], som også var hans svoger, [[Jens Juel]] og [[Hannibal Sehested]], og i perioder fungerte han som stattholder i deres fravær.


Lensherre på Eiker fra 1626 til 1640
===Lensherre i Brunla og Numedal===
Brunla 1622-37
Ove Gjedde ble utnevnt til lensherre i [[Brunla len|Brunla]] og [[Numedal len|Numedal]] i [[1622]]. Det sistnevnte ble to år seinere gitt som forlening til [[Hartvig Huitfeldt]], men i [[1626]] ble Gjedde også lensherre i Numedal, [[Sandsvær len|Sandsvær]] og [[Eker len|Eiker]]. Ved omorganiseringen i [[1628]] ble [[Sandsvær]] og [[Nummedal]] lagt direkte under Sølvverkets administrasjon, men Gjedde beholdt [[Brunla]] som forlening fram til [[1637]] og Eiker fram til [[1640]].
Nummedal 1622-24
Nummedal og Sandsvær 1626-28
 
===Lensherre i Sandsvær og Nummedal===
 
SNL: Gjedde var en av de mest sentrale aktørene i bergverksnæringen. Han gikk inn med en stor eierandel (1/4) i Kongsberg sølvverk da det ble et privat partisipantskap 1628, og 1630 ble han sølvverkets direktør, lenge med sete på sin gård Tislegård i Sandsvær. Hans svoger og forgjenger i Bratsberg, Eiler Urne, kjøpte 1635 Fossum jernverk ved Skien av kongen etter å ha presset ut den forrige eieren i det norske jernkompaniet av 1624, og det er sannsynlig at Gjedde var partisipant i Fossum fra 1635. 1636 skaffet han seg en annen del av jernkompaniets tidligere eiendom, da kongen overdrog til ham alle de jerngruver han hadde hatt i Eiker og Sandsvær, og han fikk dessuten makeskiftet til seg betydelige skoger, som han utnyttet til å skaffe ved til gruvene. Da Eiler Urnes enke Jytte Gyldenstjerne døde 1642, overtok Gjedde Fossum jernverk sammen med en annen svoger, Preben von Ahnen. Jernverksdriften på Fossum ble utvidet, men derimot ble det ikke noe av et sølvverk i Langesund som Gjedde 1647 fikk kongens privilegiebrev til å anlegge. Gjedde sørget for at sønnen Brostrup fikk bergverksutdannelse; han oppnådde en ledende stilling i norsk bergverksadministrasjon fra 1653. Gjedde overdrog sin eierandel i Fossum til Brostrup 1656. Da hadde han begynt planleggingen av et nytt jernverk i Bratsberg, Holden verk på Ulefoss. Han døde i København 19. desember 1660.


===Direktør ved Kongsberg Sølvverk===
Da [[Kongsberg sølvverk|Sølvverket]] i [[1628]] ble omgjort til et privat partisipantskap, gikk Ove Gjedde inn med en eierandel på hele 25%. I [[1630]] ble han utnevnt til direktør for Sølvverket, som han administrerte fra gården [[Tislegård]] i utkanten av [[Kongsberg]] by.


===Lensherre på Eiker===
===Lensherre på Eiker===
Da Ove Gjedde i [[1626]] etterfulgte [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] som lensherre i [[Eker len]], [[Sandsvær len|Sandsvær]] og [[Numedal len|Numedal]], ble han samtidig øverste leder for bergverksdriften i Norge, som var ett av kong Christian IVs store satsningsområder.


Med Drammen tollsted - etter HHs avgang - naturlig å samle admi for bergverk, Eiker sartsninsgområde - Sandsvær det nye - samtidig med i trelasthandelen.... Semssagene + betydelig privat gods på Eiker - kjøpte stattholder Jens Juels gods Eiker, som han noen år tidligere hadde kjøpt av Lorens von hadelen, Fiskum med underliggende gårder - hegsler og tømmerdraging.
Samtidig innebar embetet som lensherre at han fikk overoppsyn med trelasthandelen i Drammensvassdraget, inkludert driften av [[Semssagene]] og innkreving av toll og avgifter. Samtidig ble han en betydelig jord-og skogeier på Eiker, gjennom kjøpet av Jens Juels gods. Det var konsentrert rundt den
Pedersen: oopphold på Sem i lengre tid sammenmed familien,,,,
adelige setegården [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]], som Juel hadde kjøpt av den tidligere lensherren [[Lorens von Hadelen]].
100.000 murstein og 5000 takstein fra Holland, håmndverkere fra Bragernes, kristiania og Skien - helt ferdig først io 1636, men beboelig fra 1630.  


Som lensherre på Eiker er Ove Geddes navn først og fremst knyttet til byggingen av et renessanseslott på lensherreresidensen [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]]. Det ble bygd i årene [[1628]] til [[1630]].
I Gjeddes tid som lensherre nevnes det for første gang et [[tømmerhengsle]] ved [[Hokksund]] og transport av tømmer fra dette og opp til sagene i [[Vestfossen]]. Trolig spilte Gjedde en viktig rolle når det gjaldt å organisere tømmerfløtingen i [[Drammensvassdraget]].


I [[1636]] gjorde Ove Gedde et siste forsøk å få til lønnsom drift ved Det egerske bergverk, som tilhørte kronen, men som i lengre tid hadde vært bortforpaktet. Ove Gedde fikk imidlertid ei jerngruve i Sandsvær og [[Eiker smeltehytte|smeltehytta på Eiker]] til odel og eie. Det ble utarbeidet en plan for ei ny smeltehytte, med to masovner, hammermølle og to ferskherder. Hele foretaket ble imidlertid oppgitt etter to år, da jernforekomstene viste seg å ikke svare til forventningene, og Gedde ikke regnet med å kunne forsvare de store investeringene som hadde vært nødvendig for å gjenreise smeltehytta.
Som lensherre Eiker er likevel Ove Gjeddes navn først og fremst knyttet til byggingen av det store renessanseslottet på lensherreresidensen [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]]. Det ble i hovedsak bygd mellom [[1628]] og [[1630]], men ble ikke fullført før i [[1636]]. Der bodde Gjedde sammen med familien, og der mottok han kong Christian som gjest i [[1635]].
 
===Lensherre i Bratsberg===
 
I 1637 bytted han og fik Tunsberg len, som han 3 aar efter atter ombytted med Bratsberg. Kristian 4 gav ham under svenskekrigen i 1640-aarene befalingen over den norske forsvarsflaade. Men han var ikke heldig. Han fik titlen rigsadmiral.
Ove Gjedde interesserte sig meget for bergverksdrift, eied flere jerngruber og var ogsaa medeier i Kongsberg sølvverk. I Tjølling opretted han Gloppe eller Halsen hovedgaard, hvor han maa ha bodd en tid. Men længst bodde han vistnok paa hovedgaarden Tislegaard ved Kongsberg. Tillige eied han Ulefos ved Skien.
 
I Ove Gjeddes jordebog fra 1639 opregnes - foruden de nævnte hovedgaarder -: i Tjølling 4 brug, i Hedrum 3, i Sandeherred 24, i Andebu 1, i Stokke 2, i Sande 2, i Sandsvær 8, i Eker 11 brug.
 
Ove Gjedde døde 1660. Datteren Margreta var gift med Nils Lange, som allerede i 40-aarene fik overdrat svigerfarens jordegods omkring Larvik (Fra Sandsvær fortælles: En bonde havde set Ove Gjedde spise salat og drikke te. «Nu er det ude med ham,» sa bonden, «for han æder bare græs og drikker vand.»), deriblandt den store gaardsamling i Sandeherred.  


Ove Gjedde gjorde også et siste forsøk på å få til lønnsom drift ved [[Det egerske bergverk]], som tilhørte kronen, men som i lengre tid hadde vært bortforpaktet. I [[1636]] overlot kongen ei jerngruve i Sandsvær samt [[Eiker smeltehytte|smeltehytta på Eiker]] til Ove Gjedde som hans eiendom til odel og eie. Det ble utarbeidet en plan for ei ny [[smeltehytte]], med to masovner, hammermølle og to ferskherder. Hele foretaket ble imidlertid oppgitt etter to år, da jernforekomstene viste seg å ikke svare til forventningene, og Gjedde ikke regnet med å kunne forsvare de store investeringene som hadde vært nødvendig for å gjenreise smeltehytta.


===Lensherre i Tønsberg og Bratsberg===
I [[1637]] fratrådte Gjedde som lensherre i Brunla og fikk isteden [[Tunsberg len]] som forlening. Bare tre år seinere ble imidlertid denne forleningen byttet ut med [[Bratsberg len]]. Her engasjerte han seg spesielt i driften av [[Fossum jernverk]] sammen med svogerne [[Eiler Urne]] og [[Preben von Ahnen]]. Han fikk også kongelig privilegiebrev på anleggelsen av et sølvverk ved [[Langesund]], men dette ble aldri gjennnomført. Derimot startet han i [[Holden jernverk]] ved [[Ulefoss]] i [[1657]] i samarbeid med [[Preben von Ahnen]].


==Oberst og riksadmiral==
==Oberst og riksadmiral==
Ved siden av embetspliktene som lensherre og direktør ved sølvverket, hadde Ove Gjedde også viktige militære verv. I [[1628]] ble han utnevnt til oberstløytnant over [[Akershus regiment]], og han førte kommando over halvparten av den norske galeiflåten. I [[1639]] ble han utnevnt til landkommissær og i [[1640]] var han på nytt sjef for Akershus regiment. Under [[Hannibalsfeiden]] ble han [[17. januar]] [[1644]] utnevnt til admiral over den norske defensjonsflåten, og i mai samme år ledet han sammen med [[Pros Mund]] en flåte som ved Listerdyp kjempet mot en nederlandsk flåte. Gjedde utmerket seg aldri som sjøoffiser, men ble likevel i [[1645]] forfremmet til [[riksadmiral]] og [[dansk riksråd]].


==Lensmann på Helsingborg==
I 1648 ble Ove Gjedde alvorlig syk. Han ble fritatt for embetet som riksadmiral og isteden utnevnt til lensmann på Helsingborg slott. Etter dette spilte han ikke lenger noen viktig rolle som embetsmann, og posisjonen hans ble ytterligere svekket i [[1653]] da Hannibal Sehested falt i unåde. [[Freden i Roskilde]] i [[1658]], der Danmark måtte avstå Skåne til Sverige, skal ha gått svært innpå ham. Kort etter ble han tatt til fange av svenskekongen [[Karl X]], og i to år satt han som krigsfange på [[Malmøhus]]. Han ble løslatt gjennom en fangeutveksling, men døde kort etter i København den [[19. desember]] [[1660]].


Gjedde ble som oberstløytnant over Akershus regiment 1628 beordret til å føre kommando over halvparten av den norske galeiflåten som ble seilt ned til Danmark, og 1629 ble han gitt tilsynet med den del av den resterende norske galeiflåten som ble stasjonert i Stavanger. Under Hannibalsfeiden 1643–45 ble han 17. januar 1644 utnevnt til admiral over den norske defensjonsflåten, og i mai s.å. ledet han sammen med Pros Mund en flåte som ved Listerdyp kjempet en uavgjort kamp med en nederlandsk flåte. Gjedde utmerket seg aldri som sjøoffiser, men ble likevel 1645 forfremmet til riksadmiral og dansk riksråd. Med Sehesteds og Ulfeldts fall 1651 ble Gjeddes posisjon i København svekket.
==Ettermæle og etterkommere==
{{thumb høyre| Ove Gjeddes vei Kongsberg 2014.jpg |Motiv fra Ove Gjeddes vei i Kongsberg. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
Ove Gjedde var en av de første nord-europeere som reiste til India, og det er mulig at han bidro til å gjøre orientalsk kultur kjent i Europa. Et par 1600-talls skap fra Eiker med orientalsk dekor skriver seg muligens fra hans tid som lensherre, og bøndene i Sandsvær skal ha reagert på at han pleide å drikke te og spise salat - vann og gress!


Efter hjemkomsten blev Ove Gjedde i 1645 udnævnt til rigsadmiral. I 1648 blev han alvorligt syg og i stedet udnævnt til lensmand på Helsingborg Slot (Kärnan). Ove Gjedde blev ophav til et ordsprog, som stadig findes i Skåne: "Det er ude med Ove Gjedde".
To lysestaker i sølv i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] skal være gitt av Ove Gjedde og Dorthe Knudsdatter Urne, og to lanser i [[Fiskum gamle kirke]] tilskrives også dem. Dessuten skal Dorthes våpenskjold finnes på altertavla og ei lysestake i [[Tjølling kirke]].


Efter freden i Roskilde 1658 hvor Danmark mistede Skånelandene til Sverige, blev han boende i Skåne. Men da svenskekongen Karl X Gustav brød fredstraktaten i 1658, blev Ove Gjedde taget til fange, da han besøgte Helsingborg i private ærinder. Han blev først sat i fængsel Helsingborg Slot, og siden ført til Malmøhus. I 1660 blev han frigivet i en fangeudveksling mellem Danmark og Sverige. Ved tiden for Roskildefreden var Ove Gjedde en gammel og fysisk svag mand, og havde allerede bygget et pragtfuldt gravmonument i den gamle danske by Helsingborg. Sagnet fortæller, at "hans ben efter Roskildefreden aldrig fandt hvile, efter Skåne var blevet svensk".
[[Ove Gjeddes vei]] Kongsberg fikk navn etter ham i 1982.


Ove Gjedde ble viet til [[Dorthe Knudsdatter Urne]] i 1622 på Kronborg slott i Helsingør. De fikk barna:<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12671&tree=2 Nettside: finnholbek.dk]</ref>
*Amalie Gjedde, død som liten
*Dorthe Gjedde, 1625-1651 - gift med Christopher Frederik von Gersdorff af Malschwitz (1620-1682)
*Alexander Gjedde, død som liten
*[[Mette Gjedde]], ca.1609-1656 - gift med [[Nils Lange|Niels Lange]] til [[Fritsø]] (1609-1652)
*[[Brostrup Gjedde]], 1628-1668 - gift med Anna Sabina von Nostitz (1647-1662), datter av Hans v. N. (1592-1657 Ullersdorf) og 2. hustru Anna Sophie (Sabina) v. Gersdorff (1615-73). Lensherre og bestyrer for [[Kongsberg Sølvverk]]
*Regitse Gjedde, 1629-1657 - gift med [[Ove Bjelke]] (1611-1674)
*Christian Gjedde til Skivehus, død 1706 - gift med Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne (1636-1724)
*Regitze Sophie Gjedde, 1634-1653 - gift med Mathias Budde til Tøllist og Øster Hindsels (1613-1679)
*[[Knut Gjedde]] til Vadskjærgaard og Hastrup, 1635-1707 - gift med Ide Sophie Bjelke (1644-1665) og 2. gang i 1671 med Lene Kathrine Kaas (mur-K.). Amtmann i [[Nordlands amt|Nordland]]
*Christoffer Gjedde til Gundestrup, 1637-1705 - gift med Elisabeth Jørgensdatter Vind (f.1629)
*[[Margrethe Gjedde]], 1639-1706 - gift med Holger Vind, til Harrestedgaard (1623--1683)
*Frederik Eilier Gedde til Nordskov og Hindema(e), 1641-1717 - gift i 1682 med Susanne Elisabeth Adeler (1663-1685), i 1687 med Sophie Amailie von Løwenhielm (1671-1698) og 3. gang i 1707 med Abel Cathrine Buchwald (+ 7. sept. 1716 i Odense).


SNL: I 1637 byttet han og fikk Tønsberg len, og endelig Bratsberg len i 1640. Ove Gjedde interesserte seg for bergverksdrift og eide flere jerngruver og var også medeier i Kongsberg Sølvverk. Sammen med Preben von Ahnen grunnla han i 1657 Ulefos Jernværk. I Tjølling opprettet han Halsen hovedgård, hvor han må ha bodd en tid. Men lengst bodde han visstnok på hovedgården Tislegård ved Kongsberg.[1]
==Kilder==


1639 ble han landkommissær og 1640 sjef for Akershus regiment, 1644 admiral over den norske defensjonsflåte. 1645 riksadmiral og medlem av Riksrådet. Hadde store bergverksinteresser i Norge. Gjeddes sterke maktstilling og innflytelse tok slutt ved Hannibal Sehesteds fall 1651.
* [[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|Sigden og sagbladet]]. Eikers historie, bind 2 (1994) - side 87, 153, 217, 268, 287ff og 294
 
* Pedersen, Tord: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie (1912) - side 31, 89f, 118ff, 123ff, 132f ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050604092 Les i fulltekst på NBdigital])
 
* {{WP-lenke|Ove Gjedde|no}}
Under svenskekrigen i 1640-årene ble han riksadmiral og sjef for den norske forsvarsflåten. I 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av Helsingborg slott.
* Nettstedet [http://www.trankebar.net/history/tranquebar-persons/ove-gedde/giedde.htm Trankebar.net]
 
* Store Norske Leksikon: [http://www.snl.no/Ove_Gjedde Ove Gjedde]
Etter freden i Roskilde tapte Danmark Skåne til svenskene. Men da svenskekongen Karl X Gustav brøt fredsavtalen i 1658 tok de Gjedde som fange. Han ble først sendt til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sent til Malmö. I 1660 ble Gjedde løslatt mellom en fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen Helsingborg. Sagnet sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter Skåne ble svensk».
* Historieboka.no - Olav Såtvetd: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspxObjectType=Article&Article.ID=1655&Category.ID=1152 Fra Trankebar til Tislegård]
 
Ove Gjedde var gift med Dorte Knudsdatter Urne. Hennes våpenskjold finnes også på altertavla og ei lysestake i Tjølling kirke.


==Eksterne lenker==
* {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-01000001825637|Ove Gjedde}}


Barn: Brostrup Gjedde og datter, gift med Nils Lange.
== Referanser ==
{{reflist}}


==Kilder==
{{DEFAULTSORT:Gjedde, Ove}}
 
[[Kategori:Personer]]
* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994) - side 87, 153, 217, 268, 287ff og 294
[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
* Pedersen, Tord: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie (1913) - side 31, 89f, 118ff, 123ff, 132f
[[Kategori:Eiker]]
* Wikipedia.no: [http://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde Ove Gjedde]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
* Nettstedet [http://www.trankebar.net/history/tranquebar-persons/ove-gedde/giedde.htm Trankebar.net]
[[Kategori:Lensherrer]]
* Store Norske Leksikon: [http://www.snl.no/Ove_Gjedde Ove Gjedde]
[[Kategori:Adelige personer]]
* Historieboka.no - Olav Såtvetd: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1655&Category.ID=1152 Fra Trankebar til Tislegård]
[[Kategori:Fødsler i 1594]]
[[Kategori:Dødsfall i 1660]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2022 kl. 11:58

Ove Gjedde (født 17. desember 1594, død 19. desember 1660) var en dansk adelsmann og en av de viktigste embetsmennene i det dansk-norske riket på første del av 1600-tallet. Han var sønn av Brostrup Gjedde og Dorthe Pallesdatter Ulfeldt og ble født i Tommerup (svensk: Tommarp) i Skåne.

Som ung studerte han på Sorø akademi, og han gjennomførte en dannelsesreise til Tyskland og Nederlandene. Da han kom hjem i 1616, ble han utnevnt til sekretær i Danske kanselli.

Guvernør på Trankebar

I 1618 ble Ove Gjedde utnevt til admiral for den flåten som kong Christian IV sendte til India for å grunnlegge en koloni der. Hensikten var å gjøre Ceylon til et støttepunkt for Det danske Ostindiacompagni. Dette lyktes ikke, men fra en av de lokale fyrstene fikk Gjedde tillatelse til å opprette en befestet handelsstasjon på det indiske fastlandet. Slik ble han den første guvernøren i Trankebar, som var dansk koloni i mer enn 200 år.

I juni 1621 forlot Ove Gjedde India med sitt flaggskip "Elefanten", og våren 1622 var han tilbake i Danmark. Seinere samme år feiret han bryllup på Kronborg slott med sin forlovede, Dorthe Knudsdatter Urne.

Lensherre i Norge

I 1622 ble Ove Gjedde beordret til Norge, og i nærmere 20 år var han en av kong Christians viktigste embetsmenn her i landet. Han ble utnevnt til lensherre over Brunla, og seinere over Numedal, Sandsvær og Eiker. Han fikk dermed en helt sentral posisjon når det gjaldt organiseringen både av bergverksdrift og trelasthandel, som begge var betydningsfulle næringer i sterk vekst. Han har antagelig residert vekselsvis på Sem på Eiker, Tislegård ved Kongsberg og Halsen i Tjølling.

Ifølge en jordebok fra 1639, besto det private jordegodset hans i Norge av 4 gårder i Tjølling, 3 i Hedrum, 24 i Sandeherred, 1 i Andebu, 2 i Stokke, 2 i Sande, 8 i Sandsvær og 11 på Eiker.

Gjennom hele sin karriere i Norge hadde Gjedde nær forbindelse med stattholderne Christoffer Urne, som også var hans svoger, Jens Juel og Hannibal Sehested, og i perioder fungerte han som stattholder i deres fravær.

Lensherre i Brunla og Numedal

Ove Gjedde ble utnevnt til lensherre i Brunla og Numedal i 1622. Det sistnevnte ble to år seinere gitt som forlening til Hartvig Huitfeldt, men i 1626 ble Gjedde også lensherre i Numedal, Sandsvær og Eiker. Ved omorganiseringen i 1628 ble Sandsvær og Nummedal lagt direkte under Sølvverkets administrasjon, men Gjedde beholdt Brunla som forlening fram til 1637 og Eiker fram til 1640.

Direktør ved Kongsberg Sølvverk

Da Sølvverket i 1628 ble omgjort til et privat partisipantskap, gikk Ove Gjedde inn med en eierandel på hele 25%. I 1630 ble han utnevnt til direktør for Sølvverket, som han administrerte fra gården Tislegård i utkanten av Kongsberg by.

Lensherre på Eiker

Da Ove Gjedde i 1626 etterfulgte Hartvig Huitfeldt som lensherre i Eker len, Sandsvær og Numedal, ble han samtidig øverste leder for bergverksdriften i Norge, som var ett av kong Christian IVs store satsningsområder.

Samtidig innebar embetet som lensherre at han fikk overoppsyn med trelasthandelen i Drammensvassdraget, inkludert driften av Semssagene og innkreving av toll og avgifter. Samtidig ble han en betydelig jord-og skogeier på Eiker, gjennom kjøpet av Jens Juels gods. Det var konsentrert rundt den adelige setegården Fiskum, som Juel hadde kjøpt av den tidligere lensherren Lorens von Hadelen.

I Gjeddes tid som lensherre nevnes det for første gang et tømmerhengsle ved Hokksund og transport av tømmer fra dette og opp til sagene i Vestfossen. Trolig spilte Gjedde en viktig rolle når det gjaldt å organisere tømmerfløtingen i Drammensvassdraget.

Som lensherre på Eiker er likevel Ove Gjeddes navn først og fremst knyttet til byggingen av det store renessanseslottet på lensherreresidensen Sem. Det ble i hovedsak bygd mellom 1628 og 1630, men ble ikke fullført før i 1636. Der bodde Gjedde sammen med familien, og der mottok han kong Christian som gjest i 1635.

Ove Gjedde gjorde også et siste forsøk på å få til lønnsom drift ved Det egerske bergverk, som tilhørte kronen, men som i lengre tid hadde vært bortforpaktet. I 1636 overlot kongen ei jerngruve i Sandsvær samt smeltehytta på Eiker til Ove Gjedde som hans eiendom til odel og eie. Det ble utarbeidet en plan for ei ny smeltehytte, med to masovner, hammermølle og to ferskherder. Hele foretaket ble imidlertid oppgitt etter to år, da jernforekomstene viste seg å ikke svare til forventningene, og Gjedde ikke regnet med å kunne forsvare de store investeringene som hadde vært nødvendig for å gjenreise smeltehytta.

Lensherre i Tønsberg og Bratsberg

I 1637 fratrådte Gjedde som lensherre i Brunla og fikk isteden Tunsberg len som forlening. Bare tre år seinere ble imidlertid denne forleningen byttet ut med Bratsberg len. Her engasjerte han seg spesielt i driften av Fossum jernverk sammen med svogerne Eiler Urne og Preben von Ahnen. Han fikk også kongelig privilegiebrev på anleggelsen av et sølvverk ved Langesund, men dette ble aldri gjennnomført. Derimot startet han i Holden jernverk ved Ulefoss i 1657 i samarbeid med Preben von Ahnen.

Oberst og riksadmiral

Ved siden av embetspliktene som lensherre og direktør ved sølvverket, hadde Ove Gjedde også viktige militære verv. I 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant over Akershus regiment, og han førte kommando over halvparten av den norske galeiflåten. I 1639 ble han utnevnt til landkommissær og i 1640 var han på nytt sjef for Akershus regiment. Under Hannibalsfeiden ble han 17. januar 1644 utnevnt til admiral over den norske defensjonsflåten, og i mai samme år ledet han sammen med Pros Mund en flåte som ved Listerdyp kjempet mot en nederlandsk flåte. Gjedde utmerket seg aldri som sjøoffiser, men ble likevel i 1645 forfremmet til riksadmiral og dansk riksråd.

Lensmann på Helsingborg

I 1648 ble Ove Gjedde alvorlig syk. Han ble fritatt for embetet som riksadmiral og isteden utnevnt til lensmann på Helsingborg slott. Etter dette spilte han ikke lenger noen viktig rolle som embetsmann, og posisjonen hans ble ytterligere svekket i 1653 da Hannibal Sehested falt i unåde. Freden i Roskilde i 1658, der Danmark måtte avstå Skåne til Sverige, skal ha gått svært innpå ham. Kort etter ble han tatt til fange av svenskekongen Karl X, og i to år satt han som krigsfange på Malmøhus. Han ble løslatt gjennom en fangeutveksling, men døde kort etter i København den 19. desember 1660.

Ettermæle og etterkommere

Motiv fra Ove Gjeddes vei i Kongsberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ove Gjedde var en av de første nord-europeere som reiste til India, og det er mulig at han bidro til å gjøre orientalsk kultur kjent i Europa. Et par 1600-talls skap fra Eiker med orientalsk dekor skriver seg muligens fra hans tid som lensherre, og bøndene i Sandsvær skal ha reagert på at han pleide å drikke te og spise salat - vann og gress!

To lysestaker i sølv i Haug kirke skal være gitt av Ove Gjedde og Dorthe Knudsdatter Urne, og to lanser i Fiskum gamle kirke tilskrives også dem. Dessuten skal Dorthes våpenskjold finnes på altertavla og ei lysestake i Tjølling kirke.

Ove Gjeddes vei på Kongsberg fikk navn etter ham i 1982.

Ove Gjedde ble viet til Dorthe Knudsdatter Urne i 1622 på Kronborg slott i Helsingør. De fikk barna:[1]

  • Amalie Gjedde, død som liten
  • Dorthe Gjedde, 1625-1651 - gift med Christopher Frederik von Gersdorff af Malschwitz (1620-1682)
  • Alexander Gjedde, død som liten
  • Mette Gjedde, ca.1609-1656 - gift med Niels Lange til Fritsø (1609-1652)
  • Brostrup Gjedde, 1628-1668 - gift med Anna Sabina von Nostitz (1647-1662), datter av Hans v. N. (1592-1657 Ullersdorf) og 2. hustru Anna Sophie (Sabina) v. Gersdorff (1615-73). Lensherre og bestyrer for Kongsberg Sølvverk
  • Regitse Gjedde, 1629-1657 - gift med Ove Bjelke (1611-1674)
  • Christian Gjedde til Skivehus, død 1706 - gift med Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne (1636-1724)
  • Regitze Sophie Gjedde, 1634-1653 - gift med Mathias Budde til Tøllist og Øster Hindsels (1613-1679)
  • Knut Gjedde til Vadskjærgaard og Hastrup, 1635-1707 - gift med Ide Sophie Bjelke (1644-1665) og 2. gang i 1671 med Lene Kathrine Kaas (mur-K.). Amtmann i Nordland
  • Christoffer Gjedde til Gundestrup, 1637-1705 - gift med Elisabeth Jørgensdatter Vind (f.1629)
  • Margrethe Gjedde, 1639-1706 - gift med Holger Vind, til Harrestedgaard (1623--1683)
  • Frederik Eilier Gedde til Nordskov og Hindema(e), 1641-1717 - gift i 1682 med Susanne Elisabeth Adeler (1663-1685), i 1687 med Sophie Amailie von Løwenhielm (1671-1698) og 3. gang i 1707 med Abel Cathrine Buchwald (+ 7. sept. 1716 i Odense).

Kilder

Eksterne lenker

Referanser