Per Krohg

Per Lasson Krohg (født 18. juni 1889 i Åsgårdstrand, død 3. mars 1965 i Oslo) var kunstmaler. Han var en av sin generasjons fremste kunstnere og hans produksjon omfattet avistegninger, illustrasjoner og plakater til scenografi, utsmykninger, skulptur og monumentalmalerier.

Ved avdukingen av Krohgs bilde av Kirsten Flagstad som «Isolde» i Tristan og Isolde 1961 i Den Norske Opera (se nedenfor). Fra venstre: Sofie Alme, Waldemar Alme, Kirsten Flagstad, Per Krohg, Ragnhild Krohg og Olav Lid.

Bakgrunn

Per Krohg var sønn av kunstmaler og forfatter Christian Krohg (1852–1925) og kunstmaler Othilia Lasson (1860–1935). De bodde i hans første år i Kristiania, men flyttet i 1897 til Paris, hvor han i hovedsak bodde fram til 1930, bortsett fra årene 1905–1906 og 1916–1918, samt lange sommeropphold i Norge.

Han viste tidlig talent og fikk sin første opplæring av foreldrene. I Paris var han elev av sin far i årene 1903–1907 på Académie Colarossi og i årene 1909–1910 var han elev av Henri Matisse. Han gjorde seg svært tidlig bemerket som avistegner, og i 1901 ble hans første tegninger publisert i Verdens Gang til artikler av faren.

Han ble gift 21. desember 1915 i Paris med tekstilkunstner Cécile Marie («Lucy») Vidil (1891–1977) og de fikk blant andre sønnen Guy Krohg (1917–2002). De ble skilt 1934 og 22. mars samme år ble han gift med Ragnhild Helene Andersen (1908–1972), og fikk blant andre sønnen Morten Krohg (f. 1937).

Virke

Han debuterte på en utstilling i 1904 med tegninger sammen med farens malerier i Christiania Kunstforening og fikk en god mottakelse, også gjennom hele livet god mottakelse som tegner og illustratør med en stor produksjon i Verdens Gang, Tidens Tegn og særlig Dagbladet.

Som kunstmaler debuterte han på Høstutstillingen i 1907 med bildet «Efter solnedgang».

Han virket i denne perioden i Paris, hvor han bodde. Men i 1913 dekorerte han Chat Noirs første lokaler i Portbygningen til Christiania Tivoli, og laget ved flere anledninger oppfinnsomt sceneutstyr. Chat Noir ble etablert av hans tante Bokken Lasson og hennes kommende ektemann og Vilhelm Dybwad i 1912.

Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under første verdenskrig. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten, trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet Krigens ansigt.

Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på Sjømannsskolen i Kristiania som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer over dørene i salen på Frogner kino (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på Hersleb skole (1927), Grand Café (1928–1932) og Ullevål sykehus (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i Oslo Lysverker (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), 22×3,5 meter stort takmaleri i trappeoppgangen i Kunstnernes Hus (1931-1932), Ragnarok-fresken i UniversitetsbiblioteketSolli plass (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på universitetsanlegget på Blindern (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i Oslo rådhus, som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.

Krohg var overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved Statens Kunstakademi i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.

Under krigen, mens han holdt på med utsmykningsarbeidene til Oslo rådhus, satt han fengslet et år i 1942–1943 som såkalt «kongegissel» i Grini fangeleir og på utekommandoen Kvænangenkommandoen som drev veiarbeid i Kvænangen.

I 1950 til 1952 malte han fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget i New York, sentralmotivet er hans maleri «Fred, kunstneren med sin familie» fra 1939-1940. Hans siste store utsmykkingsarbeid var Folketeaterbygningen i Oslo (1954). På Slottet i Oslo henger bildet «Kong Olavs signing i Nidarosdomen» (1958–1960) og i Den norske opera & ballett henger maleri av Kirsten Flagstad som «Isolde» i Tristan og Isolde (1961).

Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Han er gravlagt i en familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

I 1969 ble Per Krohgs veiKarihaugen oppkalt etter ham.

Galleri

Kilder