Rjukan-Notodden industriarv: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Rjukan-Notoddens industriarv''' er navnet som er gitt til kulturminnene som i 2015 ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste. Det omfatter industrianlegg i...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Rjukan- | {{thumb|Vemork.jpg|[[Vemork kraftverk]], oppført 1911, ark.: [[Olaf Nordhagen]]|Siri Iversen|2010}} | ||
{{thumb|Stationsgebaeude Mæl 2004 SRS.jpg|[[Mæl stasjon]] på [[Rjukanbanen]] åpnet 9. august 1909 med navnet ''Rollag stasjon'', men endret navn da stasjon med samme navn åpnet på [[Numedalsbanen]] i 1927. Stasjonsbygningen fra 1917, arkitekt var [[Thorvald Astrup]].|2005}} | |||
'''[[Rjukan-Notodden industriarv]]''' er navnet som er gitt til [[kulturminne]]ne som i 2015 ble tatt inn på [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]]. | |||
Det omfatter industrianlegg i [[Tinn kommune|Tinn]] og [[Notodden kommune|Notodden]] kommuner i [[Telemark]], med hovedvekt på [[Norsk Hydro]]s anlegg for kunstgjødselproduksjon i tettstedene [[Rjukan]] og [[Notodden]], herunder [[Rjukanbanen]] og [[Vemork kraftverk]]. | |||
Også infrastrukturen som ble bygget opp rundt industrien, herunder den sosiale boligbyggingen og velferdstiltakene i regi av Norsk Hydro er en del av verdensarvområdet. Dette gjør at områet utgjør et stort geografisk areal, som inkludert buffersonen dekker området nesten 400 kvadratkilometer, og går fra [[Møsvatn]] på [[Hardangervidda]] ned til [[Heddalsvatnet]], en strekning på over 90 km. | |||
Verdensarvområdet består av fire komponenter: | |||
* Kraftproduksjonen. Dammer, tunneler, kraftlinjer og et utvalg kraftstasjoner fra Møsvatn til Notodden, der vannkraft ble omgjort til elektrisk kraft. | |||
*Fabrikkområdene. Hydroparkene på Rjukan og Notodden, med bygningsmasse og maskiner, som lysbueovnene. | |||
*Transportåren. Hele løpet for [[Tinnosbanen]] og [[Rjukanbanen]], inkludert kaianlegg og to [[jernbaneferge]]r fram til utskipningspunktet for kunstgjødsel på Notodden. | |||
* Industrisamfunnet. Flere bydeler på Notodden, og Rjukan Hydro-by – en hel by bygd av Norsk Hydro, med boliger, institusjoner, næringsbygg, veier og parker. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/2015/Verdensarven-paa-Rjukan-og-Notodden Verdensarven på Rjukan og Notodden], [[Riksantikvaren]], 5. juli 2015 | |||
* [http://www.nrk.no/telemark/notodden-og-rjukan-er-verdensarv-1.12441533 Notodden og Rjukan er verdensarv], NRK 2015-07-05, lest 2015-07-06. | * [http://www.nrk.no/telemark/notodden-og-rjukan-er-verdensarv-1.12441533 Notodden og Rjukan er verdensarv], NRK 2015-07-05, lest 2015-07-06. | ||
| Linje 10: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
[[Kategori:Rjukan]] | [[Kategori:Rjukan]] | ||
[[Kategori:Notodden]] | [[Kategori:Notodden kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 1. apr. 2018 kl. 14:48
Mæl stasjon på Rjukanbanen åpnet 9. august 1909 med navnet Rollag stasjon, men endret navn da stasjon med samme navn åpnet på Numedalsbanen i 1927. Stasjonsbygningen fra 1917, arkitekt var Thorvald Astrup.
Foto: 2005
Rjukan-Notodden industriarv er navnet som er gitt til kulturminnene som i 2015 ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste.
Det omfatter industrianlegg i Tinn og Notodden kommuner i Telemark, med hovedvekt på Norsk Hydros anlegg for kunstgjødselproduksjon i tettstedene Rjukan og Notodden, herunder Rjukanbanen og Vemork kraftverk.
Også infrastrukturen som ble bygget opp rundt industrien, herunder den sosiale boligbyggingen og velferdstiltakene i regi av Norsk Hydro er en del av verdensarvområdet. Dette gjør at områet utgjør et stort geografisk areal, som inkludert buffersonen dekker området nesten 400 kvadratkilometer, og går fra Møsvatn på Hardangervidda ned til Heddalsvatnet, en strekning på over 90 km.
Verdensarvområdet består av fire komponenter:
- Kraftproduksjonen. Dammer, tunneler, kraftlinjer og et utvalg kraftstasjoner fra Møsvatn til Notodden, der vannkraft ble omgjort til elektrisk kraft.
- Fabrikkområdene. Hydroparkene på Rjukan og Notodden, med bygningsmasse og maskiner, som lysbueovnene.
- Transportåren. Hele løpet for Tinnosbanen og Rjukanbanen, inkludert kaianlegg og to jernbaneferger fram til utskipningspunktet for kunstgjødsel på Notodden.
- Industrisamfunnet. Flere bydeler på Notodden, og Rjukan Hydro-by – en hel by bygd av Norsk Hydro, med boliger, institusjoner, næringsbygg, veier og parker.
Kilder
- Verdensarven på Rjukan og Notodden, Riksantikvaren, 5. juli 2015
- Notodden og Rjukan er verdensarv, NRK 2015-07-05, lest 2015-07-06.