Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)
Snertingdal er benevnelsen på flere husmannsplasser og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. Opprinnelig har det vært fire plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:
Snertingdal øvre | |
---|---|
Småbruket og tidligere husmannsplass Snertingdal øvre. Sørli i bakgrunn til høyre. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
Alt. navn: | Snertingdal østre |
Først nevnt: | 1812 |
Utskilt: | 1864 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 56 |
Bnr: | 8 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
1. Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug
2. Snertingdal, øvre plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal
3. Snertingdal, vestre plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre
4. Snertingdal, midtre plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre
Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved Kongsvinger festning fra Snertingdal ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.
Her omtales plass nr. 2 – den øvre – eller sørøstre plassen:
Snertingdal øvre var den nest eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente brukere av denne plassen er Henning Gulbrandsen og kona Mari Haagensdatter, født 1783 fra den nordre plassen på Snertingdal. Henning var jeger på festningen da de ble gift i 1812. De fikk ingen barn, men brukte denne plassen i flere ti-år. Henning døde her i 1851 – 68 år gammel, og Mari i 1853.
Plassen ble skylddelt i 1864 og fikk bnr. 56/8, men var fortsatt i skoleholder Berger Olsens eie. Hit kom husmenn samme år da Gulbrand Olsen (1833 – 1921) fra Rud på Odals Værk og kona Oline Pedersdatter (1834 – 1892) etablerte seg her sammen med barna Bertea født 1860 og Ole i 1863. I 1865 hadde de 2 kyr, 1 sau, satte 1 tønne poteter, og dyrket bygg og havre. I tillegg til å drive gården var Gulbrand tømmerfløter, fehandler og slakter. De fikk to barn til, Karen i 1866 og Gurine Amalie i 1878. I 1876 hadde de 2 kyr og satte 1½ tønne poteter. Avlingen besto fortsatt av bygg og havre. I 1876 fikk Gulbrand skjøte på bruket og ble selveier.
I 1905 får Gulbrand Olsen også kjøpt naboeiendommen i nord, bnr. 56/12. Skjøtet på de to plassene går litt fram og tilbake, men er i Gulbrands eie i 1917. Året etter lar han sønnen Ole Gulbrandsen bli eier av hele eiendommen. Han var gift med Inga Hansdatter, født 1861 fra Sør-Odal. De fikk fire barn, Gulbrand i 1893, Hartvig i 1894, Inga Otilie i 1896 og Oskar i 1903.
I 1910 er Gulbrand gårdsbestyrer i Sør-Odal og ved folketellingen i 1920 føderådsmann hos sønnen Ole her i Snertingdal øvre. Ole er i tillegg til arbeidet på gården sysselsatt som tømmerkjører med egen hest.
Yngste barnet Oskar Gulbrandsen overtok plassen i 1939. Han hadde den fram til 1955 da han solgte til Gunnar Tangen. Eiere etter han var Gunda Kristiansen fra Stor-Elvdal og deretter hennes søster Hilda Rålien (1893 – 1990) gift med Erik Andersen Rålien (1888 – 1961) fra Gravlien nedre. I nyere tid har det kommet nye bygninger på eiendommen, på parsellen 56/12.
56/8 | Snertingdal | 0 mark 14 øre | Oskar Gulbrandsen |
56/12 | Sæter nordre | 0 mark 48 øre | Oskar Gulbrandsen |
Kilder og litteratur
- Mer om personene på plassen, se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 453. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gulbrand Olsen, Snerthingdahl i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gulbrand Olsen, Snerthingdahl i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gulbrand Ols. Snertingdal i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gulbrand Olsen, Snertingdal i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gulbrand Olsen, Snertingdal i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Oli Gulbrandsen, Snertingdal i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet