Stockholm: Forskjell mellom sideversjoner
(→Norske innflyttere til Stockholm: ønskeliste) |
(Ingress, ønskeliste. Åpner for redigering.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|400. Stockholm. Slottet - NB bldsa OTO0067 A.jpg|Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]}} | {{thumb|400. Stockholm. Slottet - NB bldsa OTO0067 A.jpg|Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]}} | ||
'''[[Stockholm]]''' er [[Sverige]]s hovedstad. I perioden [[1814]] til [[1905]], da Norge og Sverige var i [[personalunion]], var den også hovedstad for det samlede riket. | '''[[Stockholm]]''' er [[Sverige]]s hovedstad. Byen ligger vid Mälarens utløp i [[Østersjøen]], på grensa mellom landskapa Södermanland och Uppland. Stockholms kommun har ca. 977 000 innbyggere (2020), men tettstedet strekker seg inn i 11 nabokommuner, og det samla innbyggertallet er omtrent 1 583 000 (2018). Byen er administrasjonssentrum (residensstad) for Stockholms län. | ||
I perioden [[1814]] til [[1905]], da Norge og Sverige var i [[personalunion]], var den også hovedstad for det samlede riket. | |||
== Unionstida == | == Unionstida == | ||
| Linje 99: | Linje 100: | ||
*[http://svensknorska-foreningen.se/wordpress/?page_id=154 Svensk-norska föreningen (hjemmeside)] | *[http://svensknorska-foreningen.se/wordpress/?page_id=154 Svensk-norska föreningen (hjemmeside)] | ||
*{{WP-artikkel|https://da.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_af_Sverige|Märtha af Sverige|sv}} | *{{WP-artikkel|https://da.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_af_Sverige|Märtha af Sverige|sv}} | ||
*{{WP-artikkel|https://sv.wikipedia.org/wiki/Stockholm|Stockholm}} | |||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 113: | Linje 115: | ||
*[https://sok.riksarkivet.se/folkrakningar?Fornamn=&Efternamn=&DatumFran=&DatumTill=&Fodelseforsamling=Kristiania&Folk1860=false&Folk1870=false&Folk1880=false&Folk1890=true&Folk1890=false&Folk1900=false&Folk1910=false&Folk1930=false&Lan=1&Hemforsamling=&Fodelselan=&Land=&Yrke=&Hemort=&Kon=&Civilstand=&Faders_efternamn=&Moders_efternamn=&StatistikFalt=&AvanceradSok=False 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested] | *[https://sok.riksarkivet.se/folkrakningar?Fornamn=&Efternamn=&DatumFran=&DatumTill=&Fodelseforsamling=Kristiania&Folk1860=false&Folk1870=false&Folk1880=false&Folk1890=true&Folk1890=false&Folk1900=false&Folk1910=false&Folk1930=false&Lan=1&Hemforsamling=&Fodelselan=&Land=&Yrke=&Hemort=&Kon=&Civilstand=&Faders_efternamn=&Moders_efternamn=&StatistikFalt=&AvanceradSok=False 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested] | ||
*[http://www.svenskagravar.se/forvaltningar-i-svenska-gravar Nettstedet Svenska gravar] | *[http://www.svenskagravar.se/forvaltningar-i-svenska-gravar Nettstedet Svenska gravar] | ||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 10. feb. 2021 kl. 07:35
Stockholm er Sveriges hovedstad. Byen ligger vid Mälarens utløp i Østersjøen, på grensa mellom landskapa Södermanland och Uppland. Stockholms kommun har ca. 977 000 innbyggere (2020), men tettstedet strekker seg inn i 11 nabokommuner, og det samla innbyggertallet er omtrent 1 583 000 (2018). Byen er administrasjonssentrum (residensstad) for Stockholms län.
I perioden 1814 til 1905, da Norge og Sverige var i personalunion, var den også hovedstad for det samlede riket.
Unionstida
I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. Ole Richter, Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.
I 1871 ble det togforbindelse mellom Kristiania og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i Värmland sto ferdig. Kongsvingerbanen på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen.
I forbindelse med at svenskene oppheva mellomriksloven, som sikra tollfrihet mellom Norge og Sverige, bygde bergenseren Christian Gerhard Sundt (1860-1939) en gardinfabrikk ved Svartviken i daværende Bromma kommune. Fabrikken ble etablert i 1896.
På slutten av unionstida var det også en del norske studenter i Stockholm, blant annet ved Kungliga Tekniska Högskolan. Arkitektene Arnstein Arneberg, Georg Eliassen og Andreas Hesselberg Bjercke studerte alle ved denne høgskolen.
Mellomkrigstida
Prinsesse Märtha (1901-54) ble i 1929 gift med Kronprins Olav (1903-91). Som svensk prinsesse hadde hun bodd på Djurgården i Stockholm, og der vitner Prinsessan Märtas Väg om henne. Vegen fikk sitt navn i 1954, samme år som Märtha døde.
Oslo-Stockholmsrittet ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble mye av den norske krigsinnsatsen koordinert gjennom Den norske legasjonen i Stockholm. Rundt 3000 nordmenn flykta til Stockholmsområdet i okkupasjonstida.
Nyere tid
Det norske miljøet i byen er konsentrert rundt Det Norske Samfund (1895), Svensk-norska föreningen (1942) og Kronprinesse Märthas kirke (1976). Leif Ottersen var norsk prest i Stockholm 1961-69.
I bydelen Husby, nordvest for sentrum, er alle gatene oppkalt etter norske byer, landskap og personer.
Norske innflyttere til Stockholm
- Adolf Theodor Boyesen (1823-1916), oppvokst i Aker, tidligere offiser som ble swedenborgsk pastor.
- Gunnar A. Dahl (1921-2003), oppvokst i Trondheim, bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke.
- Even Christian Gjestvang (1853-1932), oppvokst på Nes på Hedmarken, flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør. Han var gift med Anna f. Kleiberg (1859-1940), og de fikk dattera Alexandra g. Lindh (1882-1939).
- Mathias Hansen (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf.
- Arne Imsen (1930-1999), født i Oslo, en av grunnleggerne av Maran Ata-bevegelsen i Sverige.
- Agnes Helena Lindman (1869-1948), oppvokst i Kristiania. Kona til sportsjournalisten Edvard Alexander Lindman (1862-1939). Bodde på Östermalm.
- Søren Christian Justus Monrad (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund.
- Tore Moxness (1903-1976), oppvokst i Trondheim, arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke.
- Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm Frederik Due, gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914).
- Gunnar Qvenild (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke).
- Anna K. Salander (1857-1911), født Kolstad i Kristiania, legefrue i Stockholm.
- Christian Gerhard Sundt (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund.
- Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz (1862-1933), Christiania-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden.
- Alf Væring (1863-1912), fotograf som vokste opp i Kristiania, flytta med familien til Djurgårdsbrunn rundt 1895, bodde seinere i Brännkyrka.
- Alice Wallenberg (1858-1956), oppvokst i Kristiania, gift med finansmannen Knut A. Wallenberg.
I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år:
- Vilhelm Bjerknes (1862-1951), fysiker og meteorolog som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.
- Kjell Pihlstrøm (1948-), NRKs korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006).
Ønskeliste
- Ane Brun (1976-), sanger og låtskriver fra Molde som har bodd i Stockholm siden 2000.
- Frederik Due (1796-1873), norsk statsminister i Stockholm 1841-58.
- Jack Berg (1936-2020), fjellklatrer og dataingeniør fra Grue i Solør, bosatt i Stockholm fra 1960-tallet.
- Beate Grimsrud (1963-2020), født i Bærum, forfatter. Bodde i Stockholm (Södermalm) fra 1984 til sin død.
- Leif Hagen (1942-2020), «pornokonge» fra Oslo som fra slutten av 1980-tallet bodde på Tyresö.
Stockholmere som flytta til Norge
- Ellen Gulbranson (1863-1947), operasanger som ca. 1890 flytta til Bærum.
- Inga Harriet Svendsen (1914-2015), født Borèn, møtte sin framtidige ektemann i Stockholm under krigen, og etterpå flytta de til Kongsvinger.
Galleri
Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha fotografert i Stockholm vinteren 1929, rett før de gifta seg.Foto: Axel Malmström
Foran Even Christian Gjestvangs forretning i Strandvägen. Fotografi fra ca. 1913.Foto: Automobilhistoriska klubben
Strandvägen 59, der den norske legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940.Foto: Trond Nygård
Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.Foto: Trond Nygård
Statsråd Henrik Helliesens villa utafor Stockholm.Foto: Ole Tobias Olsen
Den norske garde, soldater og musikkorps.Foto: Ole Tobias Olsen
Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.
Harstad Mandskor på Skansen som sangkoret «De Svenska»s gjester.
Deltakermedalje 6. Nordiska arbetarsångar- och musikerfesten i Stockholm 1972.Foto: Gunnar E. Kristiansen
Estonia-monumentet ved Galärvarvskyrkogården på Djurgården.Foto: Stig Rune Pedersen
Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere.
7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg.Foto: Aftonbladet
«Minnesstenen Norges tack» på Djurgården i Stockholm kommer fra Vassfaret, der motstandsbevegelsen hadde en viktig base under krigen.Foto: Trond Nygård (2019).
Minnestein i en park i Kista for Måbødalsulykka, der 16 mennesker omkom.Foto: KistaChic
Minnestein i Kista kyrka.Foto: Trond Nygård
Tekst under minnesteinen i Kista kyrka.Foto: Trond Nygård
Kvarnbackaskolan, der 12 av ofrene for Måbødalsulykka var elever.Foto: Trond Nygård
Sarkofagene til Karl Johan og Desideria i Riddarholmskyrkan.Foto: Trond Nygård
Sarkofagene til Oscar I og Josefine i Riddarholmskyrkan.Foto: Trond Nygård
Sarkofagene til Oscar II og Sofie i Riddarholmskyrkan.Foto: Trond Nygård
Sarkofagene til Gustav V og Victoria i Riddarholmskyrkan.Foto: Trond Nygård
Kilder og litteratur
- Järnvägnet: Banguide (lest 9. desember 2013)
- «Norska Ministerhotellet» på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Det Norske Samfund (hjemmeside)
- Svensk-norska föreningen (hjemmeside)
- «Märtha af Sverige» på Wikipedia på svensk
- «Stockholm» på Wikipedia på bokmål og riksmål
Se også
Videre lesing og eksterne ressurser
- Adler, Mats: När Norges sak blev vår : Svensk-norska föreningen 1942-1992. Uppsats 60 poäng, Historiska institutionen, Stockholms universitet VT 1992.
- Grimnes, Ole Kristian: Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45, Aschehoug 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Korshavn; Håkon Stein: Mange bekker små, 2010 (om den norske kirka).
- Ringsby, Per Jostein: Det norske statsministerembetet i Stockholm – Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903, Prosjekt 1905 - skriftserie nr. 2, Oslo 2005.
- Skjeseth, Alf: Nordens Casablanca. Nordmenn i Stockholm under krigen, 2018.
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, 2005.
- 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested
- Nettstedet Svenska gravar