Stockholm: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Norske Stockholm: NRKs korrespondent)
 
(19 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|400. Stockholm. Slottet - NB bldsa OTO0067 A.jpg|Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]}}
{{thumb|400. Stockholm. Slottet - NB bldsa OTO0067 A.jpg|Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]}}
'''[[Stockholm]]''' er [[Sverige]]s hovedstad. I perioden [[1814]] til [[1905]], da Norge og Sverige var i [[personalunion]], var den også hovedstad for det samlede riket.
'''[[Stockholm]]''' er [[Sverige]]s hovedstad. Byen ligger vid Mälarens utløp i [[Østersjøen]], på grensa mellom landskapa Södermanland och Uppland. Stockholms kommun har ca. 977 000 innbyggere (2020), men tettstedet strekker seg inn i 11 nabokommuner, og det totale innbyggertallet er omtrent 1 583 000 (2018). Byen er administrasjonssentrum (residensstad) for Stockholms län.
 
I perioden [[1814]] til [[1905]], da Norge og Sverige var i [[personalunion]], var den også hovedstad for det samla riket.


== Unionstida ==
== Unionstida ==
{{thumb|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg|Ministerhotellet på Blasieholmen. Bygningen ble revet i 1911.|[[Narve Skarpmoen]]}}
{{thumb|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg|Ministerhotellet på Blasieholmen. Bygningen ble revet i 1911.|[[Narve Skarpmoen]]}}
I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. [[Ole Richter]], Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.
I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. [[Ole Richter]], [[Norges statsminister i Stockholm]] fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.


I 1871 ble det [[Togforbindelsen Oslo-Stockholm|togforbindelse]] mellom [[Kristiania]] og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i [[Värmland]] sto ferdig. [[Kongsvingerbanen]] på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen.
I 1871 ble det [[Togforbindelsen Oslo-Stockholm|togforbindelse]] mellom [[Kristiania]] og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i [[Värmland]] sto ferdig. [[Kongsvingerbanen]] på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen.
Linje 33: Linje 35:
*[[Gunnar A. Dahl]] (1921-2003), oppvokst i [[Trondheim]], bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke.
*[[Gunnar A. Dahl]] (1921-2003), oppvokst i [[Trondheim]], bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke.
*[[Even Christian Gjestvang]] (1853-1932), oppvokst på [[Nes på Hedmarken]], flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør. Han var gift med [[Anna Gjestvang|Anna f. Kleiberg]] (1859-1940), og de fikk dattera [[Alexandra Lindh|Alexandra g. Lindh]] (1882-1939).
*[[Even Christian Gjestvang]] (1853-1932), oppvokst på [[Nes på Hedmarken]], flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør. Han var gift med [[Anna Gjestvang|Anna f. Kleiberg]] (1859-1940), og de fikk dattera [[Alexandra Lindh|Alexandra g. Lindh]] (1882-1939).
*[[Beate Grimsrud]] (1963-2020), født i Bærum, forfatter. Bodde i Stockholm (Södermalm) fra 1984 til sin død.
*[[Mathias Hansen]] (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf.
*[[Mathias Hansen]] (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf.
*[[Arne Imsen]] (1930-1999), født i Oslo, en av grunnleggerne av [[Maran Ata]]-bevegelsen i Sverige.
*[[Arne Imsen]] (1930-1999), født i Oslo, en av grunnleggerne av [[Maran Ata]]-bevegelsen i Sverige.
Linje 39: Linje 40:
*[[Søren Christian Justus Monrad]] (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund.
*[[Søren Christian Justus Monrad]] (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund.
*[[Tore Moxness]] (1903-1976), oppvokst i [[Trondheim]], arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke.
*[[Tore Moxness]] (1903-1976), oppvokst i [[Trondheim]], arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke.
*[[Hans Olsen (1859–1951)|Hans Olsen]] (1859–1951), forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker i Kristiania, flytta 1924 til Strandvägen med sin svenskfødte kone Esther Wilhelmina («Mina») f. Nobel (1873–1929), Alfred Nobels niese.
*[[Cathinka Carin Aletha Peyron|Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due]] (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm [[Frederik Due]], gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914).
*[[Cathinka Carin Aletha Peyron|Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due]] (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm [[Frederik Due]], gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914).
*[[Gunnar Qvenild]] (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke).
*[[Gunnar Qvenild]] (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke).
Linje 44: Linje 46:
*[[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund.
*[[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund.
*[[Camilla Albertina Antonia Söderström|Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz]] (1862-1933), [[Christiania]]-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden.
*[[Camilla Albertina Antonia Söderström|Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz]] (1862-1933), [[Christiania]]-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden.
*[[Henning Throne-Holst]] (1895-1980), sjef for Marabou m.m., den eneste nordmannen som nådde til topps i svensk industri på 1900-tallet. Han var gift med:
*[[Gunhild Throne-Holst]] (1899-1986), født ''Jenssen'' og oppvokst på [[Vinje bruk]] i [[Mosvik]].
*[[Alf Væring]] (1863-1912), fotograf som vokste opp i Kristiania, flytta med familien til Djurgårdsbrunn rundt 1895, bodde seinere i Brännkyrka.
*[[Alf Væring]] (1863-1912), fotograf som vokste opp i Kristiania, flytta med familien til Djurgårdsbrunn rundt 1895, bodde seinere i Brännkyrka.
*[[Alice Wallenberg]] (1858-1956), oppvokst i [[Kristiania]], gift med finansmannen Knut A. Wallenberg.
*[[Alice Wallenberg]] (1858-1956), oppvokst i [[Kristiania]], gift med finansmannen Knut A. Wallenberg.


I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år:  
I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år:  
 
*[[Frederik Due]] (1796-1873), bodde der fra 1815, først som adjutant for [[Oscar I|prins Oscar]], deretter [[statssekretær]], og 1841-1858 som norsk statsminister i Stockholm.
*[[Frederik Georg Knut Due (1833–1906)|Frederik Georg Knut Due]] (1833–1906), diplomat, født og oppvokst i Stockholm, arbeidet i utenriksdepartementet der 1856–1859.
*[[Vilhelm Bjerknes]] (1862-1951), fysiker og meteorolog som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.  
*[[Vilhelm Bjerknes]] (1862-1951), fysiker og meteorolog som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.  
*[[Esben Lykke-Seest]] (1905-1988), oppvokst i Kristiania, barneskuespiller, utdannet jurist. Flyttet til Stockholm i 1962 da han ble verkställande direktør i Svenska BP Olieaktiebolag og konsernsjef samme sted 1967-1970.
*[[Kjell Pihlstrøm]] (1948-), [[NRK]]s korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006).
*[[Kjell Pihlstrøm]] (1948-), [[NRK]]s korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006).
'''Ønskeliste'''
*[[Ane Brun]] (1976-), sanger og låtskriver fra Molde som har bodd i Stockholm siden 2000.
*[[Jack Berg]] (1936-2020), fjellklatrer og dataingeniør fra Grue i Solør, bosatt i Stockholm fra 1960-tallet.
*[[Beate Grimsrud]] (1963-2020), født i Bærum, forfatter. Bodde i Stockholm (Södermalm) fra 1984 til sin død.
*[[Leif Hagen]] (1942-2020), «pornokonge» fra Oslo som fra slutten av 1980-tallet bodde på Tyresö.
== Stockholmere som flytta til Norge ==
*[[Ellen Gulbranson]] (1863-1947), operasanger som ca. 1890 flytta til Bærum.
*[[Inga Harriet Svendsen]] (1914-2015), født Borèn, møtte sin framtidige ektemann i Stockholm under krigen, og etterpå flytta de til Kongsvinger.


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 59: Linje 78:
Fil:Husby T-bane skilt.jpg|Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.{{byline|Trond Nygård}}
Fil:Husby T-bane skilt.jpg|Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.{{byline|Trond Nygård}}


Fil:406. Stockholm. Statsraad Helliesens Bolig - NB bldsa OTO0068 A.jpg|Statsråd [[Henrik Helliesen]]s villa utafor Stockholm.{{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:406. Stockholm. Statsraad Helliesens Bolig - NB bldsa OTO0068 A.jpg|Statsråd [[Henrik Laurentius Helliesen]]s villa i Stockholm.{{byline|Ole Tobias Olsen}}Henrik Laurentius Helliesen
Fil:391a. Stockholm. Norske Garde. Soldater og Musikkorps - NB bldsa OTO0440 A.jpg|Den norske garde, soldater og musikkorps.{{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:391a. Stockholm. Norske Garde. Soldater og Musikkorps - NB bldsa OTO0440 A.jpg|Den norske garde, soldater og musikkorps.{{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:Annonse fra Thule, Stockholm i Tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.jpg|Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet ''[[Samvirke (tidsskrift)|Samvirke]]'' nr. 1-2 1903.
Fil:Annonse fra Thule, Stockholm i Tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.jpg|Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet ''[[Samvirke (tidsskrift)|Samvirke]]'' nr. 1-2 1903.
Linje 86: Linje 105:
*[http://svensknorska-foreningen.se/wordpress/?page_id=154 Svensk-norska föreningen (hjemmeside)]
*[http://svensknorska-foreningen.se/wordpress/?page_id=154 Svensk-norska föreningen (hjemmeside)]
*{{WP-artikkel|https://da.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_af_Sverige|Märtha af Sverige|sv}}
*{{WP-artikkel|https://da.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_af_Sverige|Märtha af Sverige|sv}}
*{{WP-artikkel|https://sv.wikipedia.org/wiki/Stockholm|Stockholm}}


== Se også ==
== Se også ==
Linje 95: Linje 115:
*Grimnes, Ole Kristian: ''Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45'', Aschehoug 1969. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011406065}}
*Grimnes, Ole Kristian: ''Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45'', Aschehoug 1969. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011406065}}
*[[Håkon-Stein Korshavn|Korshavn; Håkon Stein]]: ''Mange bekker små'', 2010 (om den norske kirka).
*[[Håkon-Stein Korshavn|Korshavn; Håkon Stein]]: ''Mange bekker små'', 2010 (om den norske kirka).
*[https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/9vrAzW/han-tjente-milliarder-paa-porno-skulle-jeg-levd-paa-nytt-igjen-ville Intervju med Leif Hagen 2019 (Aftenposten).]
*Ringsby, Per Jostein: ''Det norske statsministerembetet i Stockholm – Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903'', Prosjekt 1905 - skriftserie nr. 2, Oslo 2005.
*Ringsby, Per Jostein: ''Det norske statsministerembetet i Stockholm – Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903'', Prosjekt 1905 - skriftserie nr. 2, Oslo 2005.
*Skjeseth, Alf: ''Nordens Casablanca. Nordmenn i Stockholm under krigen'', 2018.
*Skjeseth, Alf: ''Nordens Casablanca. Nordmenn i Stockholm under krigen'', 2018.
Linje 100: Linje 121:
*[https://sok.riksarkivet.se/folkrakningar?Fornamn=&Efternamn=&DatumFran=&DatumTill=&Fodelseforsamling=Kristiania&Folk1860=false&Folk1870=false&Folk1880=false&Folk1890=true&Folk1890=false&Folk1900=false&Folk1910=false&Folk1930=false&Lan=1&Hemforsamling=&Fodelselan=&Land=&Yrke=&Hemort=&Kon=&Civilstand=&Faders_efternamn=&Moders_efternamn=&StatistikFalt=&AvanceradSok=False 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested]
*[https://sok.riksarkivet.se/folkrakningar?Fornamn=&Efternamn=&DatumFran=&DatumTill=&Fodelseforsamling=Kristiania&Folk1860=false&Folk1870=false&Folk1880=false&Folk1890=true&Folk1890=false&Folk1900=false&Folk1910=false&Folk1930=false&Lan=1&Hemforsamling=&Fodelselan=&Land=&Yrke=&Hemort=&Kon=&Civilstand=&Faders_efternamn=&Moders_efternamn=&StatistikFalt=&AvanceradSok=False 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested]
*[http://www.svenskagravar.se/forvaltningar-i-svenska-gravar Nettstedet Svenska gravar]
*[http://www.svenskagravar.se/forvaltningar-i-svenska-gravar Nettstedet Svenska gravar]


[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Byer]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. nov. 2022 kl. 12:29

Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.

Stockholm er Sveriges hovedstad. Byen ligger vid Mälarens utløp i Østersjøen, på grensa mellom landskapa Södermanland och Uppland. Stockholms kommun har ca. 977 000 innbyggere (2020), men tettstedet strekker seg inn i 11 nabokommuner, og det totale innbyggertallet er omtrent 1 583 000 (2018). Byen er administrasjonssentrum (residensstad) for Stockholms län.

I perioden 1814 til 1905, da Norge og Sverige var i personalunion, var den også hovedstad for det samla riket.

Unionstida

Ministerhotellet på Blasieholmen. Bygningen ble revet i 1911.

I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. Ole Richter, Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.

I 1871 ble det togforbindelse mellom Kristiania og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i Värmland sto ferdig. Kongsvingerbanen på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen.

I forbindelse med at svenskene oppheva mellomriksloven, som sikra tollfrihet mellom Norge og Sverige, bygde bergenseren Christian Gerhard Sundt (1860-1939) en gardinfabrikk ved Svartviken i daværende Bromma kommune. Fabrikken ble etablert i 1896.

På slutten av unionstida var det også en del norske studenter i Stockholm, blant annet ved Kungliga Tekniska Högskolan. Arkitektene Arnstein Arneberg, Georg Eliassen og Andreas Hesselberg Bjercke studerte alle ved denne høgskolen.

Mellomkrigstida

Krysset Prinsessan Ingeborg Väg/Prinsessan Märtas Väg på Djurgården.
Foto: Håkon-Stein Korshavn

Prinsesse Märtha (1901-54) ble i 1929 gift med Kronprins Olav (1903-91). Som svensk prinsesse hadde hun bodd på Djurgården i Stockholm, og der vitner Prinsessan Märtas Väg om henne. Vegen fikk sitt navn i 1954, samme år som Märtha døde.

Oslo-Stockholmsrittet ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble mye av den norske krigsinnsatsen koordinert gjennom Den norske legasjonen i Stockholm. Rundt 3000 nordmenn flykta til Stockholmsområdet i okkupasjonstida.

Nyere tid

Kronprinsesse Märthas kirke i Stigbergsgatan på Södermalm, tegna av Tore Moxness.
Foto: Holger Ellgaard (2009).

Det norske miljøet i byen er konsentrert rundt Det Norske Samfund (1895), Svensk-norska föreningen (1942) og Kronprinesse Märthas kirke (1976). Leif Ottersen var norsk prest i Stockholm 1961-69.

I bydelen Husby, nordvest for sentrum, er alle gatene oppkalt etter norske byer, landskap og personer.

Norske innflyttere til Stockholm

Chr. Sundt og sønnene i Stockholms adresskalender for 1925.
  • Adolf Theodor Boyesen (1823-1916), oppvokst i Aker, tidligere offiser som ble swedenborgsk pastor.
  • Gunnar A. Dahl (1921-2003), oppvokst i Trondheim, bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke.
  • Even Christian Gjestvang (1853-1932), oppvokst på Nes på Hedmarken, flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør. Han var gift med Anna f. Kleiberg (1859-1940), og de fikk dattera Alexandra g. Lindh (1882-1939).
  • Mathias Hansen (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf.
  • Arne Imsen (1930-1999), født i Oslo, en av grunnleggerne av Maran Ata-bevegelsen i Sverige.
  • Agnes Helena Lindman (1869-1948), oppvokst i Kristiania. Kona til sportsjournalisten Edvard Alexander Lindman (1862-1939). Bodde på Östermalm.
  • Søren Christian Justus Monrad (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund.
  • Tore Moxness (1903-1976), oppvokst i Trondheim, arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke.
  • Hans Olsen (1859–1951), forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker i Kristiania, flytta 1924 til Strandvägen med sin svenskfødte kone Esther Wilhelmina («Mina») f. Nobel (1873–1929), Alfred Nobels niese.
  • Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm Frederik Due, gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914).
  • Gunnar Qvenild (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke).
  • Anna K. Salander (1857-1911), født Kolstad i Kristiania, legefrue i Stockholm.
  • Christian Gerhard Sundt (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund.
  • Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz (1862-1933), Christiania-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden.
  • Henning Throne-Holst (1895-1980), sjef for Marabou m.m., den eneste nordmannen som nådde til topps i svensk industri på 1900-tallet. Han var gift med:
  • Gunhild Throne-Holst (1899-1986), født Jenssen og oppvokst på Vinje bruk i Mosvik.
  • Alf Væring (1863-1912), fotograf som vokste opp i Kristiania, flytta med familien til Djurgårdsbrunn rundt 1895, bodde seinere i Brännkyrka.
  • Alice Wallenberg (1858-1956), oppvokst i Kristiania, gift med finansmannen Knut A. Wallenberg.

I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år:

  • Frederik Due (1796-1873), bodde der fra 1815, først som adjutant for prins Oscar, deretter statssekretær, og 1841-1858 som norsk statsminister i Stockholm.
  • Frederik Georg Knut Due (1833–1906), diplomat, født og oppvokst i Stockholm, arbeidet i utenriksdepartementet der 1856–1859.
  • Vilhelm Bjerknes (1862-1951), fysiker og meteorolog som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.
  • Esben Lykke-Seest (1905-1988), oppvokst i Kristiania, barneskuespiller, utdannet jurist. Flyttet til Stockholm i 1962 da han ble verkställande direktør i Svenska BP Olieaktiebolag og konsernsjef samme sted 1967-1970.
  • Kjell Pihlstrøm (1948-), NRKs korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006).


Ønskeliste

  • Ane Brun (1976-), sanger og låtskriver fra Molde som har bodd i Stockholm siden 2000.
  • Jack Berg (1936-2020), fjellklatrer og dataingeniør fra Grue i Solør, bosatt i Stockholm fra 1960-tallet.
  • Beate Grimsrud (1963-2020), født i Bærum, forfatter. Bodde i Stockholm (Södermalm) fra 1984 til sin død.
  • Leif Hagen (1942-2020), «pornokonge» fra Oslo som fra slutten av 1980-tallet bodde på Tyresö.

Stockholmere som flytta til Norge

  • Ellen Gulbranson (1863-1947), operasanger som ca. 1890 flytta til Bærum.
  • Inga Harriet Svendsen (1914-2015), født Borèn, møtte sin framtidige ektemann i Stockholm under krigen, og etterpå flytta de til Kongsvinger.

Galleri

  • Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha fotografert i Stockholm vinteren 1929, rett før de gifta seg. Foto: Axel Malmström
    Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha fotografert i Stockholm vinteren 1929, rett før de gifta seg.
    Foto: Axel Malmström
  • Foran Even Christian Gjestvangs forretning i Strandvägen. Fotografi fra ca. 1913. Foto: Automobilhistoriska klubben
    Foran Even Christian Gjestvangs forretning i Strandvägen. Fotografi fra ca. 1913.
    Foto: Automobilhistoriska klubben
  • Strandvägen 59, der den norske legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940. Foto: Trond Nygård
    Strandvägen 59, der den norske legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940.
    Foto: Trond Nygård
  • Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer. Foto: Trond Nygård
    Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.
    Foto: Trond Nygård
  • Statsråd Henrik Laurentius Helliesens villa i Stockholm. Foto: Ole Tobias Olsen Henrik Laurentius Helliesen
    Statsråd Henrik Laurentius Helliesens villa i Stockholm.
    Foto: Ole Tobias Olsen
    Henrik Laurentius Helliesen
  • Den norske garde, soldater og musikkorps. Foto: Ole Tobias Olsen
    Den norske garde, soldater og musikkorps.
    Foto: Ole Tobias Olsen
  • Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.

    Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.

  • Vastveitloftet fra Seljord ble flytta til Skansen i 1901. Foto: Sniper Zeta
    Vastveitloftet fra Seljord ble flytta til Skansen i 1901.
    Foto: Sniper Zeta
  • Harstad Mandskor på Skansen som sangkoret «De Svenska»s gjester.

    Harstad Mandskor på Skansen som sangkoret «De Svenska»s gjester.

  • Deltakermedalje 6. Nordiska arbetarsångar- och musikerfesten i Stockholm 1972. Foto: Gunnar E. Kristiansen
    Deltakermedalje 6. Nordiska arbetarsångar- och musikerfesten i Stockholm 1972.
    Foto: Gunnar E. Kristiansen
  • Estonia-monumentet ved Galärvarvskyrkogården på Djurgården. Foto: Stig Rune Pedersen
    Estonia-monumentet ved Galärvarvskyrkogården på Djurgården.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere.

    Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere.

  • 7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg. Foto: Aftonbladet
    7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg.
    Foto: Aftonbladet
  • «Minnesstenen Norges tack» på Djurgården i Stockholm kommer fra Vassfaret, der motstandsbevegelsen hadde en viktig base under krigen. Foto: Trond Nygård (2019).
    «Minnesstenen Norges tack» på Djurgården i Stockholm kommer fra Vassfaret, der motstandsbevegelsen hadde en viktig base under krigen.
    Foto: Trond Nygård (2019).
  • Minnestein i en park i Kista for Måbødalsulykka, der 16 mennesker omkom. Foto: KistaChic
    Minnestein i en park i Kista for Måbødalsulykka, der 16 mennesker omkom.
    Foto: KistaChic
  • Minnestein i Kista kyrka. Foto: Trond Nygård
    Minnestein i Kista kyrka.
    Foto: Trond Nygård
  • Tekst under minnesteinen i Kista kyrka. Foto: Trond Nygård
    Tekst under minnesteinen i Kista kyrka.
    Foto: Trond Nygård
  • Kvarnbackaskolan, der 12 av ofrene for Måbødalsulykka var elever. Foto: Trond Nygård
    Kvarnbackaskolan, der 12 av ofrene for Måbødalsulykka var elever.
    Foto: Trond Nygård
  • Sarkofagene til Karl Johan og Desideria i Riddarholmskyrkan. Foto: Trond Nygård
    Sarkofagene til Karl Johan og Desideria i Riddarholmskyrkan.
    Foto: Trond Nygård
  • Sarkofagene til Oscar I og Josefine i Riddarholmskyrkan. Foto: Trond Nygård
    Sarkofagene til Oscar I og Josefine i Riddarholmskyrkan.
    Foto: Trond Nygård
  • Sarkofagene til Oscar II og Sofie i Riddarholmskyrkan. Foto: Trond Nygård
    Sarkofagene til Oscar II og Sofie i Riddarholmskyrkan.
    Foto: Trond Nygård
  • Sarkofagene til Gustav V og Victoria i Riddarholmskyrkan. Foto: Trond Nygård
    Sarkofagene til Gustav V og Victoria i Riddarholmskyrkan.
    Foto: Trond Nygård

Kilder og litteratur

Se også

Videre lesing og eksterne ressurser

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stockholm&oldid=1784122»