Storgata (Harstad)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Storgata i Harstad strakk seg opprinnelig seg fra Torvet i sentrum til Seljestadveien («Byskillet») - altså grensen mot Sandtorg kommune. Etter at Borggata ble anlagt som ny innfartsåre til byen, fikk nordre del av Seljestadveien Storgata som adresse. Storgata ender (foreløpig) ved den nå nedlagte Mobil-bensinstasjonen på Seljestad. Siste husnummer i gata er nr 79.
Storgatas nedre del i 1950-åra. I huset til venstre (Storgata 4), som opprinnelig var kjent som Haslerudgården, holdt Café Alliance til. Huset brant ned i 1972. Hjørnegården på andre sida av gata tilhørte snekkermester Nils Andreas Hunstad, far til Nils J. Hunstad. Bl.a. hadde Ingv. Vistnæs kolonialbutikk her. Huset i bakgrunnen, Kulbrandstad-gården ble revet på 1960-tallet for å gi plass til påtenkt forlengelse av Storgata.
Foto: Normann.
Avdukingen av Fleischer-statuen 1950. Huset bak flaggstanga tilhørte Harstad Uldvarefabrik - (det såkalte «Spinneriet»). Huset ble revet i 1983. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til Harstad Tidendes nybygg i 1965.
Foto: Harstad Tidende.
Storgata ca. 1930. Nr. 20 helt til venstre og første bolighuset til høyre er nr. 17.
Foto: Karl Mikalsen.
Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble først erklært verneverdig, men beslutningen ble senere omgjort og bygningen revet.
Foto: Johan Kristiansen.
Den såkalte «Doktorgården» i «Byskillet» som ble revet for å gi plass til Sandtorg kommunes herredshus og fikk adresse til den nye innfartsveien til byen - Borggata. Etter kommunesammenslåingen med Harstad i 1964 fikk herredshuset betegnelsen «Rådhus II».
Foto: Johan Kristiansen.
Storgata 29 som var eid av Enok Eilertsens arvinger og ble revet for å plass til Johannessens Akcidenstrykkeris (boktrykker Alf Johannessen) nybygg.
Foto: Ukjent fotograf.
Storgata 5. Johs. Stangnæs bygde bolig her i 1903. Senere var det slakteri og kjøttforretning her, og i tilbygget bak hadde Brødrene Mikalsen en liten fiskematforretning. Med inngang mot Storgata lå Fruktsentralen (også kalt ”Jolly”) som lenge var byens eneste kommisjonær for Pengelotteriet. Innehaver var Jenny Andreassen, som bodde på Lamoa på Bergseng. I 1958 startet Harald og Erna Bendiksen Storgatens Glassmagasin, med inngang på hjørnet. I 1969 ble gården revet og nytt bygg kom opp 1971 under navnet Sentrumsbygg.
Foto: Ukjent fotograf.
Generalboligen som brant ned i desember 1941 hadde front mot Storgata. Brannen oppsto mens huset var okkupert av tyskerne. Den siste norske general som hadde bolig her var Carl Gustav Fleischer fra januar 1939 til juni 1940.
Foto: Bildet er antakelig fra 1920-åra
Fra feiringen av unionsoppløsningen i Harstad 1905 med militærparade i Generalhagen. I bakgrunnen Fredriksen-huset i Storgata 14,litt av befalsskolebygningen i Hans Egedes gate bak musikkpaviljongen.
Foto: Ukjent fotograf.
Det ble drevet hotellvirksomhet i Storgata 13 i 1920-årene under ulike navn som Royal og Fønix. Også Hotell Nobel holdt til her en tid før det ble bygd nytt hotell i Rikard Kaarbøs gate 7.
Foto: Ukjent fotograf.
Gamle Storgata 2. I en periode før 1900 hadde Harstad Tidende sin virksomhet her. Rolf Eriksen overtok huset i 1915 etter at byens postkontor hadde hatt sine lokaler der. Eriksen døde i 1951, men hans firma Rolf Eriksens elektro- og installasjonsforretning ble videreført av enkefru Hanna Eriken og sønnen Rolf frem til ca. 1960, da ble driften videreført av Brødr. Norwich. Etter en tid ble nabogården, Storgata 4,også kalt Alliace-gården, oppkjøpt av Norwich. Nr. 4 brant imidlertid ned i 1972, og Rolf Eriksen-gården ble revet. dermed kunne Harstad få to nybygg.
Foto: Ukjent fotograf.
Spinneriet i Storgata. Firmaet Elektroservice v/ Hans Knudsen leide lokaler her på 1960-/70-tallet.
Foto: Per Johan Johansen (1968).
Fil:Storgata, JPG
Plass for bilde .
Foto: Ukjent fotograf.
Fil:Storgata, JPG
Plass for bilde .
Foto: Ukjent fotograf.
Bygninger
| # | Bilde | Bygning |
|---|---|---|
| 1 | 
|
Storgata 1 ble bygd 1900 i sveitserstil for skredder Augustin Christoffersen fra Møkkeland, som startet forretningen i 1896. Huset hadde skredderverksted og leiligheter for innehaveren. Firmaet A. Christoffersens Herreekvipering, Manufaktur- og Skredderforretning hadde lokalene til venstre på gateplanet. Firmaet ble overtatt av sønnen Bjarne og kona Anna i 1942 og fikk da navnet A. Christoffersen & Co. Baker Gabriel Simonsen hadde bakeri og utsalg i høyre del av underetasjen. Han flyttet i 1930 til Narvik og overdro da bakeriet til baker Olav J. Andersens som hadde selve bakeriet i bygningen bak. Bakeriet ble videreført av sønnen Asbjørn Andersen (f. 1918), som fikk sitt mesterbrev i 1942. Bakeriet opphørte i 1975. |
| 2 | .jpg)
|
Se historikk og bilde i høyre spalte. Butikk i huset 2001: Parabolflua. |
| 3 | 
|
Opprinnelig byggherre ca. 1900 var snekkermester Nils Hunstad, far til den kjente Nils J. Hunstad. På hjørnet hadde Ingvar Vistnæs’ kolonialforretning fra 1923 og mot Storgata lå A. & K. Midlings gullsmedforretning (etablert 1934). Huset ble oppkjøpt og revet av Bjørn Johannessen, som hadde forretningen Sko-i-nor i Torvet 2, bygde nytt i 1962 og flyttet skoforretningen sin hit. Gården ga da også plass til kontorer i etasjene over butikken, bl.a. Harstad Boligbyggelag og Hålogaland sambandsbataljon. Senere fikk Parabolflua AS butikklokalene i 1. etasje. Bedrifter i huset 2001: Distr.lege Bjørn Lindboe, Heis Tek AS, Sko-i-nor, Star Frisørsalong AS, Tannlegeakutt,, Vei- og anleggsboring AS, Økonor Harstad AS. |
| 4 | 
|
Opprinnelig en tregård, kalt Haslerud-gården, med Café Alliance i 1. etasje. Kafeen ble startet av fru løytnant Evensen i 1920. Den ble i 1924 overtatt av Johanna Ursin (senere gift Markussen). Hun kjøpte gården og bygde den om i 1936 samtidig som det ble bygd en ny fløy langs Hvedings gate. Elektrofirmaet Brødr. Norwich kjøpte huset like før det brant ned i 1972 og bygde huset på bildet. Arkitekt var Nils Toft. Fra 1980-åra hadde Fiskernes Bank kontorer her. Den ble fusjonert inn i Kreditkassen, som igjen ble til Nordea- De flyttet fra huset i 2013. Bedrifter 2001: K-bank, Produkt og elektrisitetstilsynet Region Nord-Norge. |
| 5 | 
|
Det opprinnelige huset på tomta ble bygd av Johan Stangnes i 1903. Han drev kolonialbutikk i huset til han flyttet butikken til Storgata 13. (Se bilde av huset til Stangnes i spalten til høyre.) I 1931 flyttet han butikken til Fjordgata 1. Da han døde i 1932, overtok kona under navnet Mathilde Stangnes Holte, kolonial, vaskeartikler og tobakk. I 1958 startet Harald og Erna Bendiksen Storgatens Glassmagasin, i Storgata 5. Senere ble gården revet og nytt bygg kom opp i 1972 under navnet Sentrumsbygg, som var sambygd med tomta Fjordgata 6. Glassmagasinet, som er blitt en del av Til Bords-kjeden, ble drevet videre av familiens neste generasjon, søskenparet Ellen og Knut Bendiksen. Eier av gården fra 2003 var eiendomsselskapet Storgata 5 Harstad AS. Bedrifter i huset 2001: Den offentlige tannhelsetjenesten, Glassmagasinet, Harstad i sentrum AS, Ing. Elektrotekn. Kjell-Arne Nilsen, Norco AS, Nordtrafikk Harstad AS, Per Losvik, siv.ing AS, Solhaug AS, Stetind Eiendom AS, Torleif Jørgensen, Ing MRIF, Storgaten Glassmagasin Tilbords, Vinmonopolet. Vinmonopolet hadde siden 1953 hatt utsalget sitt i Fjordgata 4 (Odd fellow-gården). |
| 6 og 8 | 
|
Generalhagen, som domineres av statuen av generalmajor Carl Gustav Fleischer, er en del av byens mest sentrale parkanlegg, med musikkpaviljong og lekeområde for barn. Området strekker seg fra Hvedings gate, tvers over det som før var Generalboligen, Harstad Uldvarefabrik («Spinneriet») og en del av Verftsgata og den tidligere Fredriksen-gården med sin fine hage og fram til Storgata 16. «Generalboligen» som brant i 1941 ble bygd i 1896 av sakfører Henrik Borch. |
| 7 | 
|
Skomaker Iver Andreas Grønningsæter (1863-1953) bygde huset i 1899 og tilbygg i mur 1912, etter at han hadde etablert seg som skomaker i 1880. Siden hadde Arthur Grønningsæter (1894-1988), som overtok i 1937, skoforretning i huset. I 1931 startet Vegard Bendiksen sin kioskforretning i huset. Senere hadde Brødrene Norwich elektro- og installasjonsforretning butikk her. Gullsmedforretningen Midling leide også en tid butikklokalene. Arthur Grønningsæter bodde ovenpå. I 1992 ble huset endret ved at deler av taket ble hevet. Brukere av Storgata 7 i 2001: Nord Norsk Lydreklame AS, Radio Hålogaland, TV Hålogaland. |
| 9 | 
|
Skreddermester Richard Mathisen bygde bolig her i 1898, utvidet til forretningsgård i 1907 og tilbygg og lofting i 1919. I 1920 ble firmanavnet endret til J. Henriksens manufakturforretning. I 1945 opphørte skredderverkstedet, men butikken fortsatte med sønnen Mathis Mathisen som leder, og deretter sønnesønnen Rikard Mathisen. Huset ble revet og nybygg kom opp tidlig på 1960-tallet. J. Henriksen med Rikard Mathisen som innehaver fikk butikklokaler til venstre i første etasje og Einar Skavhaug hadde parfymeri i lokalene ved siden av. Etasjene over ble leid bort til kontorer. Brukere av Storgata 9 i 23001: Bennett BTI Nordic, Ninni Haug og Bjørn Skogekker, Noraudit AS, Nordstar K/S A/S, Skavhaugs Reiseeffekter & Parfymeri. |
| 10 | Fil:Generalboligen.jpg | Generalhagen. |
| 11 | 
|
Fram til ca. 1963 lå ei militær innkvarteringskaserne/-brakke her som kommunen da eide. I 1964 kjøpte Harstad Tidende tomta og bygde avishus i 1965. Bygget strekker seg også ned mot Fjordgata. Blant leietakere i huset fra starten av kan nevnes: Kaarbøs Mek. Verksted, Lorry varehus, og Statens Bilsakkyndige. Bedrifter i huset 2001: Harstad Tidende, Admiralen Reklame & Trykk AS, Mediahuset, Nord- Norge Samkjøringen, Radio Hålogaland, TV Hålogaland. Fra ca. 2012 ble Nordic-kjeden eier av bygningen. |
| 12 | 
|
På denne adressen ble Harstad Uldvarefabrik bygd i 1905 og fikk i 1920 et lagerskur. Huset ble revet, og tomta ble en del av Generalhagen. På tomta står nå (2014) Musikkpaviljongen, som er er åttekantet med en diameter på 6,8 m. Den har hvitmalte klassisistisk dekorerte søyler på vel 3 meter som bærer taket. Kobbertaket med kuppel, svai og vindusfeltet er karakteristisk for denne paviljongen. Konvekse og konkave linjer gir paviljongen et orientalistisk preg, og var noe som preget jugendstilen på begynnelsen av 1900-tallet. Hvert av de åtte takhjørnene er avsluttet med en fiale med kule. I takflaten er det en knekk med en innfelt trommel med doble rekker med vinduer. Over trommelen fortsetter taket i motsatt linjeføring med en flattrykt kuppel og krones til slutt med en kubisk lanterne med et bittelite tak, hvor svaien gjentas. Det innvendige taket har panelt himling bak bjelkekonstruksjonen. Takets form med pyntedetaljer i tre, utgjør en hoveddel av paviljongens dekor. Paviljongen har vært flyttet flere ganger og har nå sin femte plassering på samme område. |
| 13 | 
|
Huset ble bygd i 1906 av malermester Bernhard Gaarde i 1901 og gjorde en tid tjeneste som militær kasserne - og derfor kalt «Gaarde-kasserna». Huset er utført i jugendstil med et endebygg i mur i nyklassisk stil. En tid var det hotell i huset under flere navn: Fønix, Royal og Nobel. Senere omtales gården som Bakkeli-gården etter at den ble kjøpt av malermester Johan Bakkeli, og senere overtatt av hans sønn Sverre som hadde fargehandel her. Murmester Ole P. Hansen holdt også til i denne gården. Ut mot gatehjørnet lå blomsterforretningen Maja Kandstads Eftf, med Alma Thorbergsen som innehaver fram til midt på 1950-tallet. Bakenfor med inngang fra Verftsgata hadde Arthur og Alfhild Thorbergsen henholdsvis herre- og damefrisørsalong. Fram til tidlig på 1950-tallet hadde Andreas Natland manufakturforretning med inngang fra Storgata, ved siden av blomsterforretningen. Også S. Klæboe manufaktur har hatt lokaler i huset. På 1920-tallet hadde agent Ole Martin Høiden agenturforretning her med inngang fra Storgata. En tid hadde Kaarbø-verkstedet kantine i huset, og i tida 1969 til 1973 hadde Karl Erik Harr atelier i loftsetasjen. Bedrifter i huset 2001: Kanstad Trelast AS, Nordlandsbygg, Nordlandsbygg, Teknisk tegning Nord. Se også egen artikkel om Storgata 13. |
| 14 | 
|
Bildet viser Fredriksen-gården med befalsskolebygningen i bakgrunnen til høyre. Gården hadde adresse Hans Egedes gate 13, mens den velholdte hagen lå mot Storgata. Gården ble revet og hele tomta ble en del av Generalhagen. |
| 15 | 
|
Gnr 57, bnr 946.Harstad Tidende bygde denne gården i 1900, utvidet etter hvert med tilbygg av trykkerihall i bakgården og holdt til her helt til avisen i 1965 kunne flytte inn i sitt nye avishus i Storgata 11. Bruker av huset 2001: Thor Evensen Møbeltapetserverksted, Sorgata Fysikalske Institutt. I 2014 er gården seksjonsdelt og seksjon 2 ble solgt fra Thor Evensen til Fokus Areal AS. I 2015 overtok sistnevnte hele huset. |
| 16 | 
|
Maskinist Magdalus Kristiansen med sin Fredrikke og barna var husets første beboere. Senere bodde den kjente turneren, rørlegger Erling Grønlie og hans sønn, turner og HIL-keeper Eivind Grønlie her. I kjelleren hadde Johan Hartvigsen kiosk som Erling Grønlie senere overtok. I 1940 da de engelske troppene kom til byen, hadde de arbeidskontor i huset. Det hadde som oppgave å formidle arbeid til nordmennene. |
| 17 | 
|
Det opprinnelige huset ble bygd av meierimaskinist Andreas Johansen i 1901. han bygde også uthus i 1914. Koba og Gabriel Kornelius Bendikssen eide senere huset. Han var verksmester på Kaarbøverkstedet. Han døde i 1936 og Koba døde i 1970. Deres sønn, Einar Bendikssen var kommuneingeniør i Sandtorg kommune og etter sammenslutningen med Harstad ble han sjef for teknisk etat i Harstad kommune. Huset ble solgt til Ivar Stenberg, som drev forretning med kontormaskiner og -rekvisita. Han rev huset og bygde nytt forretningsbygg på tomta. Virksomheten ble senere overtatt av Tromsø-firmaet Kjell Arnesen. Bedrifter i huset 2001: Harstad Handel og Kontor, Kjell Arnesen, Specon DA, Tøco AS. |
| 18 | 
|
Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården. I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923. |
| 19 | 
|
A/S Harstad Smørfabrikk bygde her i 1919 og startet produksjon av merkene ”Delika” og ”Spar”. Firmanavnet ble senere endret til Merkantil Margarinfabrikk og i 1947 kjøpte Senja Margarin AL bedriften og produserte merkene ”Marianne”, ”Mea” og ”Trond”. I perioden 1969-2008 hadde Mølla bakeri, bakeri og utsalg her. Deretter holdt industri- og kompetansesenteret Inko AS til i bygningen. Se egen artikkel om Harstad Smørfabrikk. |
| 20 | 
|
Politimester Carl Dahl hadde dette huset i 1914 og fikk innredet butikk der. I 1920 eide Teodor Tollefsen huset. M. Kaarbø bodde senere og hadde sitt forsikrings- og agentkontor her. Ut på 1960-tallet overtok sønnene Harald og Simon Kaarbø huset. Simon er kjent som turner på nasjonalt nivå. I 2014 ble huset solgt til Parviz Salimi. |
| 21 | 
|
Huset ble opprinnelig flyttet hit fra Helgeland 1900. Eier var Gunnar Amundsen (1842-1917) som ble tilsatt som klokker ved Trondenes kirke 1899. Han var fra Gausdal og vokste opp i Bindalen og hadde vært lærer og kirkesanger i Gildeskål. - En tid var det kolonialforretning her. Baker Mjelva eide det en periode, og fra november 1946 hadde Inger Iversens Bokhandel forretning her. Bedrift i huset 2001: Storgata Rammeverksted samtidig som det var bolig i 2. etg. |
| 21 B | 
|
Ole Tømmerås bygde dette huset i 1914 og drev sitt snekkerverksted her. Senere overtok Karl Bertelsen samme virksomhet til han flyttet til den såkalte Trævarefabrikken i Tordenskioldsgate 12. Olav Listau overtok så verkstedet, som ble en familiebedrift som spesialiserte seg på produksjon av likkister. Sønnen Arne Listau til han la den ned på 1990-tallet. |
| 23 | _23.jpg)
|
Julius Angel Johansens (populært kalt Sykkeljohansen) eie huset på 1930-tallet og drev forretningen J. A. Johansen Sykkel- og sportsforretning. Han var litt av en oppfinner og sto bak den selvlensende pumpen for småbåter som ble ganske populær. I annen etasje var det en liten leilighet og leide Gunder Eriksen (1911-1962).Han omkom da hurtigruten «St. Svithun» forliste på Folla. Senere kjøpte Per Sørensen både nr. 23 og nabohuset nr. 25. Det har vært flere forretninger i gården opp gjennom tidene. Virksomheter i huset: trykkeri, butikken Mormors Hjørne, skomaker, m. fl. |
| 22, 24 | Fil:Storgata 24, Harstad.jpg | Seksjonsdelt bygning. Gnr,57, bnr 926, seksjon 1. seksjonen ble 1. juli 2014 solgt fra RM Eiendom AS til Harstd Bensin & service AS - med adresse Storgata 24. |
| 25 | 
|
Bolighus for Jentoft Næss, som bygde 2. etg i 1916. Senere kjøpte Per Sørensen huset. |
| 26, 28 | 
|
Under krigen bygde tyskerne garasjeanlegg på tomta Storgata 22, 24, 26 og 28, som til da hadde vært et åpent område der vi blant annet har sett 6. divisjon oppstilt. Forsvaret overtok garasjene etter krigen, og i 1947 fikk Harstad Turnforening og Harstad Mandskor anledning til å bygge om anlegget, blant annet som forberedelse til sangerstevnet 1948 i regi av det som til da het Nord-Norges Sangerforbund. På folkemunne gikk hallen under navnet «Carnegie Hall» mens stevnet pågikk. Hallen ble deretter brukt til ulike utstillinger, konserter m.m. der Turnforeningen ofte sto i bresjen. I 1952 ble den store Harstad-messa arrangert i hallen og på området ut mot Storgata. Anlegget ble revet da Harstad Postkontor bygde nytt posthus på tomta. I kjelleretasjen fikk Harstad Servicesenter bensinstasjon (Esso, Storgata 24). |
| 27 | 
|
Murer Iver Pedersen bygde huset i 1907. Adolf Hansen skal også ha vært eier. Los Halvor Halvorsen kjøpte huset, men solgte det til Ellingsen. Sønnen, frisørmester Jens Petter Ellingsen, overtok og opprettet frisørsalong i 1. etg. |
| 29 | 
|
Huset som opprinnelig sto her ble bygd i 1901 av Jørgen Kilbotten Olsen. Johannessens Akcidenstrykkeri (Alf Johannessen) rev det og bygde nytt Trykkeribygg i 1964. I 1982 ble trykkerimaskinene oppkjøpt av Trykksentralen AS (senere Vizuelli), som i 1986 bygde nytt hus i Harstadbotn. Se egen artikkel om Trykkerier i Harstad. Bedrifter i huset 2001: Copysafe AS, Inventum Copysafes, Nilssen Bygningsinnredning AS, Sivilforsvaret Senja krets. |
| 30, 32 | 
|
Forsvarets gamle kaserne, som er tegnet av E. Alexandersen, sto ferdig i 1921 og er oppført i tømmer. Den er i to etasjer, og er utvendig kledd med brunbeiset stående trepanel, som var malt, men etter å ha gjennomgått en nødvendig sandblåsing ble kledningen beiset i samme farve som den opprinnelige maling. Bygningen er i fem deler og følger buen på Storgata. Takutformingen varierer med brutte helvalmtak i midtpartiet og saltak med arker på sidene. Midtpartiet har forseggjorte innganger mot Storgaten, med overbygd trappe-/inngangsparti, samt vindu over - alt i en nasjonalromantisk stilutforming med islett av nybarokk. Karakteristisk for det midtre inngangspartiet mot storgata er to historiske kanonen plassert. Opprinnelig skulle bygningen romme tre eneboliger og to tomannsboliger tiltenkt offiserene. Men de kummerlige boligsforholdener for soldater og underoffiserer gjorde at bygningen i stedet ble tatt i bruk som kaserne for soldatene. Bedrift i huset 2001: Riksrevisjonens stedlige revisjon. |
| 31 | 
|
D/S-fører Jacob Nilsen bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910. Bedrifter i huset 2001: Compaq Computer Norway AS, Uhre Data. |
| 33 | 
|
huset ble antakelig bygd av Anna Bertheussen. Familien til Harald Sandtorv har eid huset. Han var offiser tilknyttet befalsskolen. Bedrifter i huset 2001: Ing. Harald Josefsen, Ing. Yngvar Glad, Pro-Nor As, ing bygningsteknikk. Senere hadde Solstad begravelsesbyrå kontorer her. |
| 34, 36 | 
|
Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning. En tid var bygninger brukt som lager. Fretex fikk senere lokaler her. Bedrift i huset 2001: Farveland AS. |
| 35 | 
|
Her var en gang et lite gartneri for gartnerne Sandberg, Thomassen og Peder Hansen. Den røde trafokiosken er eneste bygning på tomta. Huset i bakgrunnen har adresse Fjordgata 28. |
| 37 | 
|
Grensekiosken ble startet i begynnelsen av 1930-åra av en Johansen fra Bolla (blant venner kalt Bollajohansen). Han hadde militær utdannelse. Det var han som bygde kiosken og den så ut sånn også sålenge han drev den, firkantet bu med salgsluke ut mot gata. Privat bodde han i Bjarne Erlingssønnsgate. Senere er kjøsken borte og bPeter Heitmanns kiosk- og spesialforretning for våpen kom i stedet. |
| 37 A | 
|
Et lite, hus delvis skjult bak nr. 37 og transformatorstasjonen. Magna (født Skyllstad) og Emil Mikalsen bodde i første etasje i huset i ca 30 år, fra ca 1934 til tidlig 1960-tallet. På 1960-tallet bodde Peder Hansen og Sandberg Thomassen (med sønnen Steinar Thomassen) i huset samtidig som de drev blomsterforretningen Flamingo fra en liten kiosk foran huset, ved siden av Heitmann-kiosken. Robin Gjerdin kjøpte senere huset. |
| 38 | Fil:Storgata 38, Harstad.jpg | |
| 39 | Fil:Storgata 39, Harstad.jpg | Bolighus. |
| 40 | 
|
Her sto tidligere et bolighus som gikk under navnet Lockert-gården. Den ble revet for å gi plass til en stor forretningsgård. Den ble bygd av Sverre Saue, som i en kortere periode hadde kolonialforretning i huset før det ble solgt. Forsvarets lønnsadministrasjon fikk senere sine kontorer her. |
| 41 | 
|
Her, i Byskillet, lå det gamle Sandtorg herredshus. Huset ble revet da den nye innfartsveien, Borggata, ble lagt her. I bakkanten av denne tomta kom det opp et nytt bygg. I dag holder industri- og kompetansesenteret Inko AS til i bygningen (se også nr. 19). |
| 44 | Fil:Storgata 44, Harstad.jpg | Bolighus. familien Stangnæss. |
| 45 | 
|
Bolighus bygd 1934 for familien Solvang og var da byens første funkishus. Ole Solvang (1887-1974) var driftsbestyrer ved Trondenes Kraftverk. Kona Tony (1900-1971) var lærer ved Harstad folkeskole. De hadde fire barn: Kåre, Gunnar, Gunhild og Olaug. Huset var fortsatt i familiens eie i 2014, men skal innløses i fbm. Veipakken Harstad. |
| 46 | 
|
Bolighus. Byggherre var Karl Andreas Hanssen som også førte opp et tilbygg. Senere eide agent Haakon Schjelderup huset. han leide ut til bl.a. Egil Gram-Tennfjord, som var ansatt i Esso. Etterat at enka Dina Hansen Schjelderup døde, beholdt datteren Dagny (bosatt Oslo) gården noen år. Ca. 1964 kjøpte sildebåtreder Bjarne Markussen og kone Bjørg. Hun var datter av Ole Nilsen (inneh. av Nilsens Skipshandel i Fjordgata 1). De bodde i 2. etasje mens de leide ut mesteparten av 1. etasje. May-Vigdis (Maien) Berthung Knutsen og Boa Knutsen eide deretter huset. Bedriften Villa Kvilstad Antikk hadde tilhold her. |
| 47 | Fil:Storgata 47, Harstad.jpg | ? |
| 48 | 
|
Huset ble opprinnelig oppført som kontorbygg for Karl Andres Hanssen ca. 1917, senere bolighus for familien Ole Nilsen (Barn. Bertheus, Ole M. og Leonhard Hay). Enka etter Ole Nilsen bodde senere i huset sammen med barnebarnet May-Vigdis (Maien) Berthung. Bedrift 2001: Unik Kompetanse AS. |
| 49 | 
|
I forbindelse med at det gamle Sandtorg herredshus (i nr. 41) ble revet, ble det bygd et nytt administrasjonsbygg her, som også huset E-verket og Elektrisitetstilsynet 6. distrikt. Etter kommunesammenslåingen i 1964 ble bygget kalt Rådhus 2, og Harstads kommunes Teknisk etat holdt til her. På denne tomta sto den gamle «doktorboligen». Bedrifter i huset 2001: Det Norske Veritas, Jordskifteverklet, Maritech AS, Nordconsult AS, Nordkontakt AS, Nordkontakt AS, Statens Landbruksforvaltning, Tieto Axo. |
| 50 | .JPG)
|
Fire seksjonsdelte bolighus hvorav tre er bak huset i forgrunnen. |
| 51 | 
|
En av dem som hadde bolig og kontor her var distriktslege i Trondenes Sigurd Kulseng-Hansen. En periode hadde Trondenes Kraftverk kontoret sitt her. Huset er i nyere tid restaurert og forandret - også eksteriørmessig. Bruker av Storgata 51 i 2001: Vevatelier Galleri. |
| 52 | .JPG)
|
Seksjonsdelt bolighus. |
| 53 | 
|
Gr 58, bnr 179. Ofte benevnt som «Lensmannsgården på Seljestad». Den ble bygd av lensmann Carl August Strøm i 1867. Et mindre hus som ble brukt til arrestlokale, sto nærmere gata. Det ble i 1960-årene flyttet til Sandtorg Bygdetun i Sørvik. Den siste som bodde i huset var antakelig sjefen for Statens vegvesen i Troms, Skagseth. I 2014 ble gården solgt fra Harstad kommune til Storgata 55 Einedomsselskapet AS. Se også Lensmenn i Harstad. |
| 54 | 
|
Bolighus for Alfons Johansen. Han har også fått en veg oppkalt etter seg; Alfons Johansens veg løper fra Storgata 54 til Hans Egedes gate. Senere: Trygdesjef i Sandtorg kommune, Halfdan Hansens bolighus. Sandtorg Trygdekontor holdt til i 1. etasje. Senere hadde Trondenes Kraftverk kontor i bygningen før Gunnar Dahl kjøpte huset og hadde serviceverksted for tv og radio her. |
| 55 57 | 
|
Arne H. Johansen startet forretning i 1946 og flyttet til Storgata 59/61 der han i 1950 bygde hus sammen med Sverre Saue. I 1970 bygde han eget hus i nr. 55/57 etter å ha kjøpt deler av «Lensmannseiendommen» av Harstad kommune. Arne H. Johansen flyttet da sin elektroforretning hit. Forretningen ble videreført av sønnen Alf Egil Johansen som stiftet eiendomsselskapet Storgata 55 AS. Her hadde også Harstad Boligbyggelag (HABO) og bygningsfirmaet Mikkelsen & Rønning kontor i en periode. Leietakere i huset 2001: Arne H. Johansen, Elentreprenør AS, Focus Interiør, Senterkiosken, Stigs Husholdningsrep. |
| 56 | 
|
Samuel Johansen bodde i dette huset (og bygde det trolig på 1930-tallet). Han var ingeniør og ble konstituert som driftsbestyrer ved Harstad Kraftverk etter at Sig. Hall-Henriksen døde 23. mars 1940. I 1941 ble han direktør for Vågsfjord Kraftselskap. |
| 58 | 
|
Huset til Sigrun og Harald Harum (han var sekretær hos sorenskriveren) som senere ble overtatt av datteren Åse Harum Gjærløv, som var lærer på Sama skole og visstnok senere på Heggen videregående. Harald Harum var innvalgt i Sandtorg herredsstyre for Seljestad Arbeiderparti ved valget 1937. Eiere 2014: Hanne og Eivind Nydal. |
| 59 og 61 | 
|
Arne H. Johansen og Sverre Saue bygde dette huset i fellesskap 1950 med butikker i første etasje. Sverre Saues kjøttforretning, med slakteri i underetasjen og bolig i 2. etasje av nr. 59. Han hadde siden 1941 hatt utsalg og fabrikk i Skolegata 6. Familien Arne H. Johansen hadde leilighet i sørenden i 2. etasje av nr. 61. I 1982 ble Postens sorteringsavdeling midlertidig flyttet fra Hans Egedes gate 19 til Storgata 59. Nr. 61 ble i 2014 solgt fra Eirin Johanne Stokmo Hansen til Cefo Invest AS. |
| 60 | .jpg)
|
Maskinist Hans Kristian Elvenes (1882-1967) og kona Oline (1882-1950) bygde huset i 1930. Huset fikk innlagt vann i 1954. (Deres datter Helen Elvenes (1927-2004) var ansatt i Harstad kommune.) Ingbert Hanssen (1914-1990) og kona Agda bodde i husets 2. etg fra 1959, og de kjøpte huset og restaurerte det etter at Hans Elvenes (Ingberts onkel) døde i 1967. Agda bodde i huset til hun solgte det til Lennart Edvardsen i 2010. |
| 63 | 
|
Bolighus. Senere kontorer for firmaet Vann & Varme. Bygget er pr. mai 2014 under restaurering og påbygging med flere leiligheter. Brukere av huset 2001: Nord-klima AS, Vann & Varme AS. |
| 64 66 | Fil:Storgata 64, Harstad.JPG | Tomtene 64 og 66 er ubebygd. Den røde bygningen (Adventistkirka) har adresse Seljestadveien 3. |
| 67 | Fil:Storgata 67, Harstad.jpg | (Under arbeid - informasjon ønskes.) |
| 69 | 
|
(Gnr.58, bnr 470).Tommy Even Horne solgte huset i 2014 til Statens Vegvesen. |
| 70 72 | 
|
Bildet viser fasadene mot Storgata, men husene har adresse Seljestadveien 9 og 7 (sett fra venstre). |
| 71 | 
|
Huset heter Solslett og er bygd i 1953. Det ble betydelig oppusset i 2004 og eies i 2014 av Jonny Karlsen og Yvonne Hansen. Eierne før dem var Aud-Marit Vesterbukt Hagen og Kjell Erling Hagen. |
| 73 | 
|
Tekst og bilde kommer. |
| 74 | 
|
Bildet viser fasaden mot Storgata, men huset har adresse Seljestadveien 11. |
| 75 | 
|
Huset ble bygd av Georg Hauge som drev skraphandel i bakgården. |
| 76 | 
|
(Tekst mangler.) |
| 77 | 
|
(Tekst mangler.) |
| 79 | 
|
Bilfirmaet Auto Nord. (Bildet er fra 7. mai 2014.) |
Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum
Kilder
- Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
- Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.
- Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, Gunnar E. Kristiansen, Olve Reiersen.
- Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
- Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953