Th. Smith Sunde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Thorvald Smith Sunde.jpg|Thorvald Smith Sunde, ordfører i Harstad 1910-1911.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Thorvald Smith Sunde.jpg|Thorvald Smith Sunde, gift med Helga Smith Sunde (f. Jæger 1876 - d. 1958 - hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger, Harstad), var ordfører i Harstad i perioden 1910-1911.}}
'''[[Th. Smith Sunde|Thorvald Smith Sunde]]''' (født [[24. mars]] [[1873]] i [[Flekkefjord]], død samme sted [[21. januar]] [[1958]]) var overingeniør og lokalpolitiker i [[Harstad]] og [[Sandtorg]], han var ordfører i [[Harstad]] [[1910]]-[[1911]]. Han har fått en gate oppkalt etter seg i Harstad – [[Smith Sundes vei]]. Smith Sundes virksomhet var i hovedsak knyttet til [[Nord-Norge]]. Her hadde han ledelsen av mange bruarbeider i [[Troms]] og [[Finnmark]]. En særlig oppgave var planleggingen og gjennomføringen av [[Riksveg 50]] (E6) gjennom Troms fylke.</onlyinclude>
'''[[Th. Smith Sunde|Thorvald Smith Sunde]]''' (født [[24. mars]] [[1873]] i [[Flekkefjord]], død samme sted [[21. januar]] [[1958]]) var overingeniør i Troms fylkes Vegvesen fra 1. mai 1921 og lokalpolitiker i [[Harstad]] og [[Sandtorg kommune|Sandtorg]]. I perioden [[1910]]-[[1911]] var han ordfører i [[Harstad]]. Han har fått en vei oppkalt etter seg i Harstad – [[Smith Sundes vei]]. Smith Sundes virksomhet var i hovedsak knyttet til [[Nord-Norge]]. Her hadde han ledelsen av mange bruarbeider i [[Troms]] og [[Finnmark]]. En særlig oppgave var planleggingen og gjennomføringen av [[Riksveg 50]] (E6) gjennom Troms fylke.<br />
I 1937 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull under en seremoni i Sparebanksalen der byens sivile og militære autoriteter var samlet. Overrekkelsen var ved fylkesmannen. <br />
Som sjef for Troms Vegvesen hadde han i 1937 en arbeidsstokk på 1310 mann på veiene i fylket.</onlyinclude>


== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
Linje 10: Linje 12:
I Harstad deltok han i politikken og var medlem av bystyre og formannskap, valgt på [[Borgerlig fellesliste]]. Fra [[1910]] til [[1911]] var han byens ordfører. Han var sammen med ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]] og [[Simon Moe]] de viktigste pådrivere for å skaffe byen elektrisk strøm. Da [[Harstad Elektrisitetsverk]] ble etablert i [[1909]], var de tre sentrale styremedlemmer.  
I Harstad deltok han i politikken og var medlem av bystyre og formannskap, valgt på [[Borgerlig fellesliste]]. Fra [[1910]] til [[1911]] var han byens ordfører. Han var sammen med ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]] og [[Simon Moe]] de viktigste pådrivere for å skaffe byen elektrisk strøm. Da [[Harstad Elektrisitetsverk]] ble etablert i [[1909]], var de tre sentrale styremedlemmer.  


I [[1919]] kjøpte han huset som [[Reidar Kaarbø]] hadde bygd på [[Gullhaugen]] i [[1909]]. I [[1936]] solgte han huset til ekspeditør [[Oluf Galschiødt]] ([[Galschiødt-gården]]). Huset lå den gang i [[Sandtorg herred]]. Etter at han flyttet til Gullhaugen, deltok han i Sandtorg herredsstyre og formannskap fra [[1929]] til han gikk av med pensjon i [[1938]]. Han flyttet da til [[Flekkefjord]] og døde der [[21. januar]] [[1958]].
I [[1919]] kjøpte han huset som [[Reidar Kaarbø]] hadde bygd på [[Gullhaugen]] i [[1909]]. I [[1938]] solgte han huset til ekspeditør [[Oluf Galschiødt]] ([[Galschiødt-gården]]). Huset lå den gang i [[Sandtorg herred]]. Etter at han flyttet til Gullhaugen, deltok han i Sandtorg herredsstyre og formannskap fra [[1929]] til han gikk av med pensjon i [[1938]]. Han flyttet da til [[Flekkefjord]] og døde der [[21. januar]] [[1958]].


Høsten [[1937]] ble han av fylkesmann Gerekens-Bassøe tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
Høsten [[1937]] ble han av fylkesmann Gerekens-Bassøe tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
Linje 25: Linje 27:


== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f01914&gardpostnr=812&personpostnr=5723&merk=5723#ovre Folketellinga 1900 for Trondenes]
* {{hbr1-1|pf01037548005866|Thorvald Smith Sunde}}.
*{{folketelling|pf01037548005866|Thorvald Smith Sunde|1900|Trondenes herred}}
*[http://www.stormo.de Knut Magne Stormo]
*[http://www.stormo.de Knut Magne Stormo]
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
Linje 39: Linje 42:
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
{{F1}}
{{F1}}{{bm}}

Nåværende revisjon fra 23. sep. 2018 kl. 16:22

Thorvald Smith Sunde, gift med Helga Smith Sunde (f. Jæger 1876 - d. 1958 - hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger, Harstad), var ordfører i Harstad i perioden 1910-1911.

Thorvald Smith Sunde (født 24. mars 1873 i Flekkefjord, død samme sted 21. januar 1958) var overingeniør i Troms fylkes Vegvesen fra 1. mai 1921 og lokalpolitiker i Harstad og Sandtorg. I perioden 1910-1911 var han ordfører i Harstad. Han har fått en vei oppkalt etter seg i Harstad – Smith Sundes vei. Smith Sundes virksomhet var i hovedsak knyttet til Nord-Norge. Her hadde han ledelsen av mange bruarbeider i Troms og Finnmark. En særlig oppgave var planleggingen og gjennomføringen av Riksveg 50 (E6) gjennom Troms fylke.
I 1937 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull under en seremoni i Sparebanksalen der byens sivile og militære autoriteter var samlet. Overrekkelsen var ved fylkesmannen.
Som sjef for Troms Vegvesen hadde han i 1937 en arbeidsstokk på 1310 mann på veiene i fylket.

Bakgrunn og yrkeskarriere

Etter middelskole og gymnas begynte han ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og tok eksamen i 1895. Fra 1897-1898 hospiterte Smith Sunde ved Technische Hochschule i Dresden, Tyskland. Deretter var han ingeniørassistent ved Vegvesenet i Troms, med hovedkontor i Harstad, og ble seinere forfremmet til avdelingssjef og overingeniør.

Lokalpolitiker i Harstad og Sandtorg

I Harstad deltok han i politikken og var medlem av bystyre og formannskap, valgt på Borgerlig fellesliste. Fra 1910 til 1911 var han byens ordfører. Han var sammen med ingeniørene Nicolai Saxegaard og Simon Moe de viktigste pådrivere for å skaffe byen elektrisk strøm. Da Harstad Elektrisitetsverk ble etablert i 1909, var de tre sentrale styremedlemmer.

I 1919 kjøpte han huset som Reidar Kaarbø hadde bygd på Gullhaugen i 1909. I 1938 solgte han huset til ekspeditør Oluf Galschiødt (Galschiødt-gården). Huset lå den gang i Sandtorg herred. Etter at han flyttet til Gullhaugen, deltok han i Sandtorg herredsstyre og formannskap fra 1929 til han gikk av med pensjon i 1938. Han flyttet da til Flekkefjord og døde der 21. januar 1958.

Høsten 1937 ble han av fylkesmann Gerekens-Bassøe tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Han satt også i styret for Trondenes Sparebank i 1937 - uten at vi vet når han ble innvalgt.

Stillinger i Statens Vegvesen

  • 1895-1898 Assistentingeniør i Vegdirektoratet med anlegg og undersøkelser i Troms og Finnmarkens amter.
  • 1901-1911 Assistentingeniør ved den kombinerte vegadministrasjon i Tromsø amt.
  • 1911-1912 Avdelingsingeniør i Lister og Mandals amt (konstituert som overingeniør samme sted april-november 1912)
  • 1912-1918 Sjef for Vegdirektoratets ingeniøravdeling.
  • 1918-1921 Sjef for Vegdirektoratets ekspedisjonsavdeling.
  • 1921-1938 Overingeniør for Vegvesenet i Troms fylke.

Kilder