Theodor Larsen (1841–1892): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategorisplitting)
(Rettersted Skedsmokorset.)
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Theodor Larsen''' var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].<ref>{{Kilde www | utgiver=Digitalarkivet og Statsarkivet i Bergen | forfatter= Christopher John Harris | utgivelsesdato=Desember 2001 | tittel=En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden | url=http://digitalarkivet.uib.no/sab/bp2001/side40.htm | besøksdato=08. januar 2008 | kommentar= }}</ref><ref>{{Kilde www | utgiver=Vardeåsen Storvel | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Straffemåter. Den siste henrettelse i Skedsmo | url=http://www.vardeasen-storvel.no/Historie_og_geologi/Gravroyser/Straffemater/straffemater.html | besøksdato=08. januar 2008 | kommentar= }}</ref> Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania.<ref>{{Kilde www | utgiver=Carsten Berg Høgenhoff og Steinar Winnem | forfatter=Carsten Berg Høgenhoff | utgivelsesdato=Mars 1999 | tittel=Slekten Sommer fra Nes på Romerike | url=http://winnem.com/siec/nsommer.htm | besøksdato=08. januar 2008 | kommentar= }}</ref>
{{thumb|Rikshospitalet 1945-50 OB.F11411a.jpg|Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.|[[Karl Harstad]]|omkr. 1945–1950}}
'''[[Theodor Larsen (1841–1892)|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].


== Yrkesliv ==
Han var sønn av skolelærer og [[klokker|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen.
Larsen ble ansatt som Norges skarpretter i [[1868]], etter at [[Samson Isberg]] sluttet i [[1864]]<ref>{{Kilde www | utgiver=Prosjekt "Oslo-patriot" | forfatter=Erik Oluf Melvold | utgivelsesdato= | tittel=Temahefte 4: Priess og Simonsen | url=http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th4.html | besøksdato=08. hanuar 2008 | kommentar= }}</ref>. I årene mellom hadde det ikke vært behov for noen skarpretter, og embetet hadde derfor stått ubesatt.  
 
I [[folketellinga 1875]] finner vi ham bosatt i [[Rødfyllgata (Oslo)|Rødfyllgata]] i [[Oslo|Christiania]] 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».
 
Da [[folketellinga 1885]] ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet. Adressa Pilestredet 32 var fra 1883 Rikshospitalet, så paret må ha bodd i en leilighet for ansatte der.
 
==Henrettelser==
 
Larsen ble ansatt som Norges skarpretter i [[1868]], etter at [[Samson Isberg]] sluttet i [[1864]]. I årene mellom hadde det ikke vært behov for noen skarpretter, og embetet hadde derfor stått ubesatt.  


Henrettelsene han utførte var:
Henrettelsene han utførte var:
Linje 9: Linje 17:
! Henrettet !! Dato !! Forbrytelse !! Offer !! Motiv !! Rettersted
! Henrettet !! Dato !! Forbrytelse !! Offer !! Motiv !! Rettersted
|-
|-
| [[Olaves Andersson]] || [[17. juli]] [[1868]] || Rovmord || Margrete Vestvollen || Ran || [[Lillestrøm]], [[Skedsmo]]
| [[Olaves Andersson]] || [[17. juli]] [[1868]] || Rovmord || Margrete Vestvollen || Ran || [[Skedsmokorset]] *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skedsmokorset#Retterstedet_p.C3.A5_Skedsmokorset Retterstedet]
|-
|-
| [[Jakob Alexander Jakobsen Wallin]] || [[25. januar]] [[1876]] || Mord || Erik Hammer || Hevn || [[Bergen]]
| [[Jakob Alexander Jakobsen Wallin]] || [[25. januar]] [[1876]] || Mord || Erik Hammer || Hevn || [[Bergen]]
|-
|-
| [[Sofie Johannesdotter]] || [[18. februar]] [[1876]] || Giftmord || 3 personer || Krangel, hat og tyveri || [[Halden]], [[Østfold]]
| [[Sofie Johannesdotter (1839–1876)|Sofie Johannesdotter]] || [[18. februar]] [[1876]] || Giftmord || 3 personer || Krangel, hat og tyveri || [[Halden]], [[Østfold]]
|-
|-
| [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] || [[25. februar]] [[1876]] || Rovmord || Even Dæhlin || Ran || [[Løten]], [[Hedmark]]
| [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] || [[25. februar]] [[1876]] || Rovmord || Even Dæhlin || Ran || [[Løten]], [[Hedmark]]
Linje 19: Linje 27:


== Kilder ==
== Kilder ==
<references/>


{{wikipedia|no|Theodor Larsen}}
* {{WP-lenke|Theodor Larsen|nb}}
* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok. 1 : Gardshistorie I''. Utg. Gjerdrum kommune. 1961. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708049}}
* {{folketelling|pf01052055020957|Theodor Larsen|1875|Kristiania kjøpstad}}
* {{folketelling|pf01053257056809|Theodor Larsen|1885|Kristiania kjøpstad}}
* {{Kilde www | utgiver=Digitalarkivet og Statsarkivet i Bergen | forfatter= Christopher John Harris | utgivelsesdato=Desember 2001 | tittel=En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden | url=http://digitalarkivet.uib.no/sab/bp2001/side40.htm | besøksdato=08. januar 2008 | kommentar= }}
* {{Kilde www | utgiver=Vardeåsen Storvel | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Straffemåter. Den siste henrettelse i Skedsmo | url=http://www.vardeasen-storvel.no/Historie_og_geologi/Gravroyser/Straffemater/straffemater.html | besøksdato=08. januar 2008 | kommentar= }}
* {{Kilde www | utgiver=Carsten Berg Høgenhoff og Steinar Winnem | forfatter=Carsten Berg Høgenhoff | utgivelsesdato=Mars 1999 | tittel=Slekten Sommer fra Nes på Romerike | url=http://winnem.com/siec/nsommer.htm | besøksdato=08. januar 2008 | kommentar= }}
* {{Kilde www | utgiver=Prosjekt "Oslo-patriot" | forfatter=Erik Oluf Melvold | utgivelsesdato= | tittel=Temahefte 4: Priess og Simonsen | url=http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th4.html | besøksdato=08. hanuar 2008 | kommentar= }}
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=512&idx_id=512&uid=ny&idx_side=-60 Gjerdrum, Ministerialbok nr. 5 (1835-1845), Fødte og døpte 1841, side 53]
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01052055020957|Theodor Larsen}}.


<!--Sorteres etter fornavn, kun patronym og ikke slektsnavn-->
{{DEFAULTSORT:Larsen, Theodor}}
[[Kategori:Skarprettere]]
[[Kategori:Skarprettere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1841]]
[[kategori:Dødsfall i 1892]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 24. aug. 2023 kl. 18:54

Theodor Larsen var laboratorieassistent på Rikshospitalet, og bodde i noen år også der sammen med sin familie.
Foto: Karl Harstad (omkr. 1945–1950).

Theodor Larsen (født 24. januar 1841 i Gjerdrum, død 1892) var Norges siste skarpretter. Han var laboratorieassistent ved Rikshospitalet, med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsene etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks.

Han var sønn av skolelærer og kirkesanger Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på Smestadhaugen, også kjent som Klokkerhaugen.

I folketellinga 1875 finner vi ham bosatt i Rødfyllgata i Christiania 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».

Da folketellinga 1885 ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i Pilestredet 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet. Adressa Pilestredet 32 var fra 1883 Rikshospitalet, så paret må ha bodd i en leilighet for ansatte der.

Henrettelser

Larsen ble ansatt som Norges skarpretter i 1868, etter at Samson Isberg sluttet i 1864. I årene mellom hadde det ikke vært behov for noen skarpretter, og embetet hadde derfor stått ubesatt.

Henrettelsene han utførte var:

Henrettet Dato Forbrytelse Offer Motiv Rettersted
Olaves Andersson 17. juli 1868 Rovmord Margrete Vestvollen Ran Skedsmokorset *Retterstedet
Jakob Alexander Jakobsen Wallin 25. januar 1876 Mord Erik Hammer Hevn Bergen
Sofie Johannesdotter 18. februar 1876 Giftmord 3 personer Krangel, hat og tyveri Halden, Østfold
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen 25. februar 1876 Rovmord Even Dæhlin Ran Løten, Hedmark

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Theodor_Larsen_(1841–1892)&oldid=1919699»