Värmland

Riksgrensa mellom Norge og Sverige, mellom kommunene Eidskog i Hedmark og Eda i Värmland, går tvers gjennom et felles svensk-norsk informasjonssenter på Morokulien, og er markert i gulvet.

Foto: Stig Rune Pedersen (2007)

Värmland er et landskap i Sverige. Det avgrenses av Norge i vest, Dalarna i nordøst, Västmanland og Närke i øst og Vänern i sør. Det meste av landskapet tilhører Värmlands län, men området rundt Karlskoga tilhører Örebro län. Området omfatter også de svenske finnskogene, som sammen med Finnskogen i Norge utgjør kjerneområdet til skogfinnene.

Karlstad er største by og administrasjonssenter (residensstad) i Värmlands län.

Kontakt

Karlstadforhandlingene fant sted i Frimurerlosjens lokaler i Karlstad. Et skilt ved inngangen forteller om dette.

Foto: Stig Rune Pedersen (2005).

Som en følge av både forarbeidet og oppfølgingen av grensetraktaten av 1751 ble grensen mellom Norge og Sverige gått opp, definert og deretter oppmerket, også mellom Värmland og Hedmark hvor det gjennom årene har vært mye samkvem på tvers av grensa. På slutten av 1800-tallet var det mange sesongarbeidere fra Värmland på gardene på Østlandet, og på samme tid kom det mange fra grensestrøkene som søkte jobb i Kristiania og østfoldbyene. Jernbaneforbindelsen Christiania-Stockholm, som åpna i 1871, gikk gjennom Värmland, og bidrog til kontakten.

Karlstadkonvensjonen, også kalt Karlstadforliket, var avtalen om unionsoppløsning som ble inngått mellom Norge og Sverige 23. september 1905. Den ble forhandla fram i Karlstad.

I 2000-åra arbeider det en god del värmlendinger i Oslo-området, unge mennesker som ofte har blitt titulert som partysvensker. I perioden 2000 til 2010 ble det registrert ca. 6000 personer som flytta fra Värmland til Norge. Litt flere, ca. 7000, flytta fra Norge til Värmland. I tillegg kommer alle nordmennene som har sommerhus i det svenske landskapet.

I Värmland er det også en god del grensehandel, spesielt i Charlottenberg.

Språk

Värmland hører til det vestsvenske dialektområdet, som også omfatter landskapa Dalsland, Västergötland og det opphavlig norske Bohuslän, i tillegg til Göteborg by. Karakteristisk for vestsvenske dialekter er lågtone, altså at tonefallet er stigende, i alle typer setninger. Dette er et trekk vestsvensk har til felles med østlandske dialekter i Norge.

Det er få sterke skiller mellom målføre i Värmland og på den norske sida av grensa, men en viktig skilnad er at värmlandsk ikke har kløyvd infinitiv, men derimot apokope som i nordlandsk. Jevnt over har de nordre og vestre delene av landskapet flere fellestrekk med de norske grannemåla, for eksempel heter «hestene» hästa (med tonem 2) i Älvdalen, mens store deler av landskapet har den særegne västergötlandske forma hästera. Enkelte sokn helt vest i Värmland har også bevart gamle norrøne diftonger som i Solør- og Odalsmåla, og noen har dessuten assimilering av -rn, slik at «bjørn» blir bjønn.

Det språklige samkvemet med norske nabobygder avspeiler seg også i gardsnavnet Arstun, som er sterkt geografisk avgrenset til Romerike (med Rømskog), Odalen, Vinger, Solør og det nordvestre hjørnet av Värmland.

Innflyttere fra Värmland til Norge

Ap-politiker Oscar Nilssen (1881-1959) med barna Oscar og Hjørdis på fanget. Han var født i Östmark, men flytta til Løten, der han ble ordfører. Nilssen var også stortingsmann og leder i Hedmark Arbeiderparti.

Foto: Hedmarksmuseet

• August Fredriksen Almsengen (1837-?) fra Gillberga. Han var fra ca. 1865 husmann i Kolbu på Toten.
• Anders Andersson (1866-1942) fra Skillingsfors. Han bodde på nordre Skrepstad i Høland fra rundt 1885.
• Emma Kristine Bjerke f. Bön (1842-1873) fra Skillingmark. Hun og mannen dreiv forretning i Kristiania.
• Kaisa Eriksdatter Blomberg (1838-?) fra Mangskog. Hun bodde rundt 1900 på bruket Blomberg i Vang på Hedmarken.
• Johannes Andersen Dahlstrøm (1848-?) fra Arvika. Han var fotograf i Kragerø fra ca. 1877.
• Otto Jonsson Gjefverts (1864-1931) fra Gunnarskog. Han kom i 1880-åra til Totenvika i Østre Toten, der han var gardsarbeider og murer.
• Anne Andersdatter Granlund (1848-?) fra Mangskog. Hun bodde rundt 1900 på bruket Granlund i Vang på Hedmarken.
• Lars Larsen Hamborg (1841-?) fra Blomskog. Han var husmann i Nordlia i Østre Toten i 1860- og 1870-åra.
• Daniel Anderson Hedalen (1853-?) bodde på plassen Bråten under Armoen i Blaker i 1881.
• Johan Olsen Knuvlerud (1847-?) fra Jösse. Han kom rundt 1880 til husmannsplassen Knuvlerud i Ringsaker.
• Abraham Josef Koritzinsky (1858-1928) flytta fra Karlstad til Kristiania i 1885. Dreiv urmakerforretning i Brugata.
• Julie Augusta Korsmo (1868) fra Torsby. Hun bodde flere steder på Østlandet, blant annet på Kapp i Østre Toten.
• Hans Eriksen Kvevli (1822-?) fra Eda. Han flyttet til Blaker i 1853.
• Ellef Nilsen Kvarnstrøm (1847-?) fra Mangskog. Han var fra ca. 1875 til 1910 møller i Kolbu på Toten.
• Oscar Nilssen (1881-1959) fra Östmark. Kom rundt 1896 til Løten. Ap-politiker (ordfører og stortingsmann).
• Anders Nordstrøm (1836-1907) fra Borgvik ble i 1865 Hedmarks første amtsgartner og seinere en betydningsfull handelsgartner på Hamar. Kona Sophie f. Jansson (1834-?) kom fra Karlstad.
• Petter Nilsen Vesterås (1852-?) fra Blomskog. Han kjøpte på slutten av 1800-tallet gardsbruket Vesterås i Vestre Toten.
• Brynte Andersen Aas (1835-1916) fra Gunnarskog. Han kjøpte i 1872 Ås-Ødegården i Ullensaker.

Kilder

• Pamp, Bengt: Svenska dialekter, 1978.
• Region Värmland: «Flest nya värmlänningar kommer från Göteborg och Norge» (lest 5. september 2014).
• Värmland i Store norske leksikon

Se også

• Digitalarkivet: Innflyttede svensker til Østfold 1812-1920.