Varteig prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (puss)
({{bm}})
 
(17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Varteig kirke (Sarpsborg).JPG|Varteig kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Siri Johannessen (2007)}}
{{thumb|Varteig kirke (Sarpsborg) 02-2016.JPG|Varteig kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Siri Johannessen (2016)}}
'''[[Varteig prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Østfold]]. Det lå opprinnelig under [[Fredrikstad prestegjeld|Fredrikstad]], men i et dokument datert 30. mars 1686 stadfestes det at [[Annekssokn|annexsognene]] Varteig under Fredrikstad og [[Glemmen sokn|Glemmen]] under [[Tune prestegjeld]] skal bytte prestegjeld. Slik kom Varteig til å bli liggende under Tune, og Glemmen under Fredrikstad. Bakgrunnen er vel trolig at Varteig hadde fulgt flyttingen av Sarpsborg til Fredrikstad på midten av 1500-tallet, noe som senere viste seg være tungvint.  
'''[[Varteig prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Østfold]]. Det ble opprettet den 11. juli 1860, da det ved [[kongelig resolusjon]] ble utskilt fra [[Tune prestegjeld]]. Prestegjeldet hadde kun ett sogn, [[Varteig sokn|Varteig]], som i 2016 ligger under [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. I 1861 ble [[Varteig kommune]], nå en del av [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]], opprettet med samme areal.


Varteig ble selvstendig prestejgeld da det ble utskilt fra [[Tune]] ved [[kongelig resolusjon]] av 11. juli 1860. Prestegjeldet hadde kun ett sokn, [[Varteig sokn|Varteig]], som nå ligger under [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. I 1861 ble [[Varteig kommune]], nå en del av [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]], oppretta med samme areal.
==Sognets tidligere historie==
 
{{utdypende artikkel|Varteig sokn}}
 
Da Sarpsborg som by opphørte etter [[Bybrannen i Sarpsborg 1567|storbrannen]] i [[1567]] ble Sarpsborg med annekssognet Varteig lagt under [[Fredrikstad prestegjeld|Fredrikstad]]. I et dokument datert 30. mars 1686 stadfestes det at [[Annekssokn|annekssognene]] Varteig under Fredrikstad og [[Glemmen sokn|Glemmen]] under [[Tune prestegjeld]] byttes om.<ref>''Norske kongebrev'' b. IV, 1686:114.</ref> Slik kom Varteig til å bli liggende under Tune, og Glemmen under Fredrikstad. Bakgrunnen var vel den rent praktiske overveiingen at det var tungvint at Varteig som ble skilt fra Fredrikstad av både Glemmen og Tune, skulle være annekssogn for Fredrikstad. Da var det mer nærliggende å bytte disse to om, slik at de falt under det nærmeste prestegjeldet. Glemmen hadde felles grense med Fredrikstad, noe Varteig ikke hadde.
 
== Prestegårder ==
Før reformasjonen var [[Bergerud (Sarpsborg gnr 3008)|Bergarud]], som ligger nord for kirken, prestegård.<ref>''Rødeboken'': s. 498.</ref>
 
Frem til 1860/1861 da Varteig ble et selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker [[Olav Spydevold]] beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.<ref>Spydevold (1956): s. 141&ndash;142.</ref> En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for [[Opplysningsvesenets Fond]]s regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.
 
==Sogneprester==
Det er ikke kjent noen navn på prester fra førreformatorisk tid i Varteig. Den første man kjenner er sogneprest til Fredrikstad [[Jakob Villadssøn]], som nevnes i 1574.
 
Fra 1567 til 1686 var Varteig del av [[Fredrikstad prestegjeld]], og fra 1686 til 1860 var sognet del av [[Tune prestegjeld]]. Sogneprestene i disse periodene tilhørte nevnte prestegjeld.
 
Da Varteig ble eget prestegjeld i 1860 fikk man også egne sogneprester:
 
* [[Anders Andersen (1812–1868)|Anders Andersen]], sogneprest 1861–1868. Fra [[Jevnaker kommune|Jevnaker]], tidligere [[personell kapellan]] i Tune.
* [[Frederik Sigismund Schiørn (1830–1905)|Frederik Sigismund Schiørn]], sogneprest 1868–1877. Fra [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Tidligere [[personell kapellan]] i [[Balestrand prestegjeld|Balestrand]], fra 1877 sogneprest til [[Sarpsborg prestegjeld|Sarpsborg]].
* [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)|Job Arveschoug Neumann]], sogneprest 1877–1883. Fra [[Drammen]]. Tidligere sogneprest til [[Nore prestegjeld|Nore]], fra 1883 sogneprest til [[Borre prestegjeld|Borre]].
* [[Jens Jonas Elstrand Jansen (f. 1844)|Jens Jonas Elstrand Jansen]], sogneprest 1883–1890. Fra [[Hobøl kommune|Hobøl]]. Tidligere personell kapellan i [[Skjeberg prestegjeld|Skjeberg]].
* [[Kristian Olsen Norlid (1846–1905)|Kristian Olsen Norlid]], konst. sogneprest 1890–1891. Fra [[Aker herred|Aker]]. Tidligere stiftskapellan i [[Oslo|Kristiania]], fra 1898 sogneprest til [[Seljord prestegjeld|Seljord]].
* [[Lars Peter Gill (1858–1921)|Lars Peder Gill]], sogneprest 1890–1906. Fra [[Fredrikstad]]. Tidligere sogneprest til [[Lyngdal prestegjeld|Lyngdal]] og [[residerende kapellan|res.kap]] i [[Førde prestegjeld|Førde]]. Fra 1906 kapellan i [[Larvik prestegjeld|Larvik]].
* [[Herman Kvarving (1869–1928)|Herman Kvarving]], konst. sogneprest 1906–1907. Fra [[Sparbu kommune|Sparbu]]. Tidligere personell kapellan i [[Høland prestegjeld|Høland]] og hjelpeprest i [[Vestre Aker prestegjeld|Vestre Aker]]. Fra 1907 res.kap. i [[Gamle Aker sokn|Gamle Aker]].
* [[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)|Johan Norberg Bolstad]], sogneprest 1907–1915. Fra [[Ålesund]]. Tidligere sogneprest til [[Stryn prestegjeld|Stryn]], 1904–1906 prost i [[Nordfjord prosti|Nordfjord]].
* [[Karl Vold (1875–1948)|Karl Vold]], sogneprest 1915–1918. Fra [[Ås kommune|Ås]]. Tidligere kallskapellan på [[Nordstrand sokn|Nordstrand]]. Fra 1916 til 1945 professor i teologi ved [[Menighetsfakultetet]].
* [[Henrik Greve Hille (f. 1881)|Henrik Greve Hille]], sogneprest 1918–1927. Fra [[Vang i Valdres]]. Tidligere personell kapellan i [[Oslo|Kristiania]]. 1927–1931 res.kap. i [[Oslo domkirkes menighet|Vår Frelsers menighet]] i Oslo, fra 1931 til 1934 domprost der. Fra 1934 [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]].
* [[Birger Sinding (1890–1944)|Birger Sinding]], sogneprest 1927–1936. Fra [[Nannestad kommune|Nannestad]]. Tidligere misjonær i Kina. Fra 1936 sogneprest til [[Furnes prestegjeld|Furnes]].
* [[Trygve Lavik (f. 1898)|Trygve Lavik]], sogneprest 1937–1949. Fra [[Hosanger kommune|Hosanger]]. Tidligere sogneprest til [[Hosanger prestegjeld|Hosanger]]. Fra 1949 sogneprest til [[Østre Fredrikstad prestegjeld|Østre Fredrikstad]].
* [[Johan Arnt Wenaas (f. 1903)|Johan Arnt Wenaas]], sogneprest 1949–1957. Tidligere hjelpeprest på [[Tøyen menighet|Tøyen]] og på [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes på Romerike]]. Fra 1933 sykehusprest på [[Ullevål sykehus|Ullevål]], 1937–1940 fengselsprest i [[Oslo kretsfengsel]], 1940–1949 sogneprest til [[Hægebostad prestegjeld|Hægebostad]].
* [[Birger Ingolfstad (1902–1997)|Birger Ingolfstad]], sogneprest 1957-1972. Fra [[Oslo]]. Tidligere hjelpeprest og lærer i Tysfjord 1932–1939, hjelpeprest og klokker i [[Kroken kyrkje|Kroken kapelldistrikt]] i [[Drangedal]] 1939 til 1947. Fikk permisjon fra Drangedal i 1947 for å virke som [[stiftskapellan]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]], og var der til 1957. Da han ble pensjonert, bosatte han seg i [[Rælingen]] og bodde der frem til han døde i 1997.
* Etter Ingolfstad ble prestestillingen i første omgang ikke utlyst, men fylt av vikarer:
** [[Morgan Golimo]], residerende kapellan i Sarpsborg, fylte stillingen noen få måneder, og ble fulgt av  
** [[John Røstad]], pensjonert sokneprest bosatt i [[Tune]]
* [[Torgeir Torset]], vikarprest 1. oktober 1973&ndash;1979. Var sogneprest i Sarpsborg og fungerende prost inntil 30. september 1973.
* [[Ørnulf Axel Elseth]], konstituert sogneprest 8. januar 1979&ndash;1986. Marineprest i Horten 1978&ndash;1979, stiftskapellan og rådgiver for biskopen i [[Borg bispedømme]] 1987 til 1992, 1993 til 2001 generalsekretær i [[Norges KFUK-KFUM]], 2001 til 2009 domprost i Bergen. Fra 2010 personalsjef i Borg bispedømme.
* [[Georg Høifødt (f. 1918)|Georg Høifødt]], vikarierende sogneprest fra 1. januar til 14. oktober 1987. Fra Slagen ved Tønsberg.
* [[Ole Halstensen]], sogneprest fra oktober 1987 til 1990.
* [[Lars W. Godman]], sogneprest 1990 til 2004
* [[Ingrid D. Levinsen]], sogneprest fra 2005
 
== Referanser ==
<references />


==Kilder==
==Kilder==
* ''Norske kongebrev. B. IV. Kongebrev under Christian V 1686–1689''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]], Oslo, 1989.
* {{Prestegjeld og sokn i Østfold}}
* {{Prestegjeld og sokn i Østfold}}
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=biskop ''Rødeboken'' : Biskop Eysteins jordebok], bearbeidet av H.J. Huitfeldt, Christiania : Gundersens bogtrykkeri, 1879.
* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', [Varteig] : [Varteig kommune], 1956.
* [http://www.varteig.menighetsblad.net/VMB-arkiv/2009/Varteig%20krk%20150%20aar.pdf ''Varteig kirke 150 år''], utg. Varteig menighet 2009
* {{Årbok for Den norske kirke 2004}}
* {{Årbok for Den norske kirke 2004}}


Linje 12: Linje 59:
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Varteig]]
[[Kategori:Varteig]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 20. sep. 2022 kl. 10:40

Varteig kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Siri Johannessen (2016)

Varteig prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Østfold. Det ble opprettet den 11. juli 1860, da det ved kongelig resolusjon ble utskilt fra Tune prestegjeld. Prestegjeldet hadde kun ett sogn, Varteig, som i 2016 ligger under Sarpsborg kirkelige fellesråd. I 1861 ble Varteig kommune, nå en del av Sarpsborg, opprettet med samme areal.

Sognets tidligere historie

Utdypende artikkel: Varteig sokn

Da Sarpsborg som by opphørte etter storbrannen i 1567 ble Sarpsborg med annekssognet Varteig lagt under Fredrikstad. I et dokument datert 30. mars 1686 stadfestes det at annekssognene Varteig under Fredrikstad og Glemmen under Tune prestegjeld byttes om.[1] Slik kom Varteig til å bli liggende under Tune, og Glemmen under Fredrikstad. Bakgrunnen var vel den rent praktiske overveiingen at det var tungvint at Varteig som ble skilt fra Fredrikstad av både Glemmen og Tune, skulle være annekssogn for Fredrikstad. Da var det mer nærliggende å bytte disse to om, slik at de falt under det nærmeste prestegjeldet. Glemmen hadde felles grense med Fredrikstad, noe Varteig ikke hadde.

Prestegårder

Før reformasjonen var Bergarud, som ligger nord for kirken, prestegård.[2]

Frem til 1860/1861 da Varteig ble et selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker Olav Spydevold beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.[3] En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for Opplysningsvesenets Fonds regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.

Sogneprester

Det er ikke kjent noen navn på prester fra førreformatorisk tid i Varteig. Den første man kjenner er sogneprest til Fredrikstad Jakob Villadssøn, som nevnes i 1574.

Fra 1567 til 1686 var Varteig del av Fredrikstad prestegjeld, og fra 1686 til 1860 var sognet del av Tune prestegjeld. Sogneprestene i disse periodene tilhørte nevnte prestegjeld.

Da Varteig ble eget prestegjeld i 1860 fikk man også egne sogneprester:

Referanser

  1. Norske kongebrev b. IV, 1686:114.
  2. Rødeboken: s. 498.
  3. Spydevold (1956): s. 141–142.

Kilder