Varteig prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (konsekvens, men etterlater en inkonsekvens :))
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:


Frem til 1860/1861 da Varteig ble et selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker [[Olav Spydevold]] beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.<ref>Spydevold (1956): s. 141&ndash;142.</ref> En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for [[Opplysningsvesenets Fond]]s regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.
Frem til 1860/1861 da Varteig ble et selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker [[Olav Spydevold]] beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.<ref>Spydevold (1956): s. 141&ndash;142.</ref> En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for [[Opplysningsvesenets Fond]]s regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.
==Sogneprester==
Det er ikke kjent noen navn på prester fra førreformatorisk tid i Varteig. Den første man kjenner er sogneprest til Fredrikstad [[Jakob Villadssøn]], som nevnes i 1574.
Fra 1567 til 1686 var Varteig del av [[Fredrikstad prestegjeld]], og fra 1686 til 1860 var sognet del av [[Tune prestegjeld]]. Sogneprestene i disse periodene tilhørte nevnte prestegjeld.
Da Varteig ble eget prestegjeld i 1860 fikk man ogås egne sogneprester:
* [[Anders Andersen (1812–1868)|Anders Andersen]], sogneprest 1861–1868. Fra [[Jevnaker kommune|Jevnaker]], tidligere [[personell kapellan]] i Tune.
* [[Frederik Sigismund Schiørn (1830–1905)|Frederik Sigismund Schiørn]], sogneprest 1868–1877. Fra [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Tidligere personell kapellan i [[Balestrand prestegjeld|Balestrand]], fra 1877 sogneprest til [[Sarpsborg prestegjeld|Sarpsborg]].
* [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)|Job Arveschoug Neumann]], sogneprest 1877–1883. Fra [[Drammen]]. Tidligere sogneprest til [[Nore prestegjeld|Nore]], fra 1883 sogneprest til [[Borre prestegjeld|Borre]].
* [[Jens Jonas Elstrand Jansen (f. 1844)|Jens Jonas Elstrand Jansen]], sogneprest 1883–1890. Fra [[Hobøl kommune|Hobøl]]. Tidligere personell kapellan i [[Skjeberg prestegjeld|Skjeberg]].
* [[Kristian Olsen Norlid (1846–1905)|Kristian Olsen Norlid]], konst. sogneprest 1890–1891. Fra [[Aker herred|Aker]]. Tidligere stiftskapellan i [[Oslo|Kristiania]], fra 1898 sogneprest til [[Seljord prestegjeld|Seljord]].
* [[Lars Peder Gill (1858–1921)|Lars Peder Gill]], sogneprest 1890–1906. Fra [[Fredrikstad]]. Tidligere sogneprest til [[Lyngdal prestegjeld|Lyngdal]] og [[residerende kapellan|res.kap]] i [[Førde prestegjeld|Førde]]. Fra 1906 kapellan i [[Larvik prestegjeld|Larvik]].
* [[Herman Kvarving (1869–1928)|Herman Kvarving]], konst. sogneprest 1906–1907. Fra [[Sparbu kommune|Sparbu]]. Tidligere personell kapellan i [[Høland prestegjeld|Høland]] og hjelpeprest i [[Vestre Aker prestegjeld|Vestre Aker]]. Fra 1907 res.kap. i [[Gamle Aker sokn|Gamle Aker]].
* [[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)|Johan Norberg Bolstad]], sogneprest 1907–1915. Fra [[Ålesund]]. Tidligere sogneprest til [[Stryn prestegjeld|Stryn]], 1904–1906 prost i [[Nordfjord prosti|Nordfjord]].
* [[Karl Vold (f. 1875)|Karl Vold]], sogneprest 1915–1918. Fra [[Ås kommune|Ås]]. Tidligere kallskapellan på [[Nordstrand sokn|Nordstrand]]. Fra 1916 professor i teologi ved [[Menighetsfakultetet]].
* [[Henrik Greve Hille (f. 1881)|Henrik Greve Hille]], sogneprest 1918–1927. Fra [[Vang i Valdres]]. Tidligere personell kapellan i [[Oslo|Kristiania]].
* [[Birger Sinding (1890–1944)|Birger Sinding]], sogneprest 1927–1936. Fra [[Nannestad kommune|Nannestad]]. Tidligere misjonær i Kina. Fra 1936 sogneprest til [[Furnes prestegjeld|Furnes]].
* [[Trygve Lavik (f. 1898)|Trygve Lavik]], sogneprest 1937–1949. Fra [[Hosanger kommune|Hosanger]]. Tidligere sogneprest til [[Hosanger prestegjeld|Hosanger]]. Fra 1949 sogneprest til
[[Østre Fredrikstad prestegjeld|Østre Fredrikstad]].
* [[Johan Arnt Wenaas (f. 1903)|Johan Arnt Wenaas]], sogneprest fra 1949. Tidligere hjelpeprest på [[Tøyen menighet|Tøyen]] og på [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes på Romerike]]. Fra 1933 sykehusprest på [[Ullevål sykehus|Ullevål]], 1937–1940 fengselsprest i [[Oslo kretsfengsel]], 1940–1949 sogneprest til [[Hegebostad prestegjeld|Hegebostad]].
Oversikten over sogneprester dekker ikke perioden etter utgivelsen av Olav Spydevolds bygdebok i 1956.


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 3. mar. 2016 kl. 12:56

Varteig kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Siri Johannessen (2016)

Varteig prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Østfold. Det ble opprettet den 11. juli 1860, da det ved kongelig resolusjon ble utskilt fra Tune. Prestegjeldet hadde kun ett sogn, Varteig, som i 2016 ligger under Sarpsborg kirkelige fellesråd. I 1861 ble Varteig kommune, nå en del av Sarpsborg, opprettet med samme areal.

Sognets tidligere historie

Utdypende artikkel: Varteig sokn

Da Sarpsborg som by opphørte etter storbrannen i 1567 ble Sarpsborg med annekssognet Varteig lagt under Fredrikstad. I et dokument datert 30. mars 1686 stadfestes det at annekssognene Varteig under Fredrikstad og Glemmen under Tune prestegjeld byttes om.[1] Slik kom Varteig til å bli liggende under Tune, og Glemmen under Fredrikstad. Bakgrunnen var vel den rent praktiske overveiingen at det var tungvint at Varteig som ble skilt fra Fredrikstad av både Glemmen og Tune, skulle være annekssogn for Fredrikstad. Da var det mer nærliggende å bytte disse to om, slik at de falt under det nærmeste prestegjeldet. Glemmen hadde felles grense med Fredrikstad, noe Varteig ikke hadde.

Prestegårder

Før reformasjonen var Bergarud, som ligger nord for kirken, prestegård.[2]

Frem til 1860/1861 da Varteig ble et selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker Olav Spydevold beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.[3] En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for Opplysningsvesenets Fonds regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.

Sogneprester

Det er ikke kjent noen navn på prester fra førreformatorisk tid i Varteig. Den første man kjenner er sogneprest til Fredrikstad Jakob Villadssøn, som nevnes i 1574.

Fra 1567 til 1686 var Varteig del av Fredrikstad prestegjeld, og fra 1686 til 1860 var sognet del av Tune prestegjeld. Sogneprestene i disse periodene tilhørte nevnte prestegjeld.

Da Varteig ble eget prestegjeld i 1860 fikk man ogås egne sogneprester:

Østre Fredrikstad.

Oversikten over sogneprester dekker ikke perioden etter utgivelsen av Olav Spydevolds bygdebok i 1956.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev b. IV, 1686:114.
  2. ↑ Rødeboken: s. 498.
  3. ↑ Spydevold (1956): s. 141–142.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Varteig_prestegjeld&oldid=777525»