Vestfos Cellulosefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(gaaseoeyne, lenking av oppslagsord, avslutning av onlyinclude)
(kat)
 
(24 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Vestfos Cellulose 1950-tallet.jpg|Vestfos Cellulosefabrik på 1950-tallet, sett fra [[Strandajordet]]. Foto: [[Eiker arkiv]]s bildebase}}'''[[Vestfos Cellulosefabrik]]''' lå i tettstedet [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Vestfos Cellulose 1950-tallet.jpg|Vestfos Cellulosefabrik på 1950-tallet, sett fra [[Strandajordet]]. Foto: [[Eiker arkiv]]s bildebase}}'''[[Vestfos Cellulosefabrik]]''' lå i tettstedet [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. Lokalene brukes i dag av mindre servicebedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig [[Vestfossen kunstlaboratorium]].</onlyinclude>


Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stifta i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken starta, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Eker Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude>
== Historie ==
{{thumb|No-nb digibok 2011060723003 0234 1.jpg|Papirmaskinene monteres.|Fra Nil Johnsen: ''Eker : træk av en storbygds saga'', 1914.}}
Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude>


I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Trikken]]» eller «[[Maskin]]».
I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.  


Etter andre verdenskrig satsa bedriften på finpapir, men dette gikk dårlig. 1960-tallet viste regnskapet underskudd i flere år, men fabrikken ble redda for ei kort stund da Mustadgruppen gikk inn som eier i 1967. Høsten 1970 var det imidlertid slutt.
Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [[Greaker Cellulosefabrik]] var [[O. Mustad & Søn|Mustad-gruppen]], som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [[Bjørn Nilsen (f.1934)|Bjørn Nilsen]] skrev manuskript og oppførte teaterstykket «Svartkatten» i 1971. Den siste papirproduksjonen ved bedriften tok likevel ikke slutt før i 1974.
 
Lokalene brukes i dag av mindre sørvisbedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig [[Vestfossen kunstlaboratorium]].  


== Antall ansatte ==
== Antall ansatte ==
Linje 15: Linje 15:
*1968: 250
*1968: 250


(Dette er cirkatall)
(dette er cirkatall)
 
== Direktører/bestyrere ==
 
*[[Johan Fredrik Lied (1869–1939)|Johan Fredrik Lied]], fra ca. 1901


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997.
*Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997.
*Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251.  
*Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012122105014}}.
*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016.
 
== Galleri ==
 
{{DPL-galleri|Vestfos Cellulosefabrik}}
{{Eiker Leksikon}}


[[Kategori:Bedrifter i Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Vestfossen]]
[[Kategori: Vestfos Cellulosefabrik]]
[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]
[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
[[kategori:Etableringer i 1886]]
[[kategori: Etableringer i 1886]]
[[Kategori:Opphør i 1970]]
[[Kategori: Opphør i 1970]]
[[Kategori: Forside 1970]]
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 31. mai 2023 kl. 13:37

Vestfos Cellulosefabrik på 1950-tallet, sett fra Strandajordet. Foto: Eiker arkivs bildebase

Vestfos Cellulosefabrik lå i tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. Lokalene brukes i dag av mindre servicebedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig Vestfossen kunstlaboratorium.

Historie

Papirmaskinene monteres.
Foto: Fra Nil Johnsen: Eker : træk av en storbygds saga, 1914.

Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i Kristiania i 1886. Drivkraft var forretningsmannen Wilhelm Melhuus fra Drammen, som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren Anton Løvstad fra Skien som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig Vestfossen Træmassefabrik og Ekers Træsliberi. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.

I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via Vestfossen stasjon, og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «Trikken» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv.

Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greaker Cellulosefabrik var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten Bjørn Nilsen skrev manuskript og oppførte teaterstykket «Svartkatten» i 1971. Den siste papirproduksjonen ved bedriften tok likevel ikke slutt før i 1974.

Antall ansatte

  • 1890: 100
  • 1920: 350
  • 1967: 300
  • 1968: 250

(dette er cirkatall)

Direktører/bestyrere

Kilder og litteratur

  • Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i Julehefte for Vestfossen, 1997.
  • Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016.

Galleri


Eiker Leksikons logo.jpeg Vestfos Cellulosefabrik inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!