Asta Nørregaard

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Asta Nørregaard (1853–1933)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.
Foto: Friedrich Müller/Oslo Museum (ca 1876).
Må ikke forveksles med kunstmaleren Aase Nørregaard (1869–1908)

Asta Elise Jacobine Nørregaard (født 13. august 1853 i Christiania, død 23. mars 1933 i Oslo) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.

Bakgrunn og utdannelse

Hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard (1818–1872) og Elise Jacobine Hesselberg (1821–1853). Hun hadde den tre år eldre søsteren Nanna og de ble tidlig foreldreløse, moren døde bare tre uker etter at Asta ble født og faren da hun var 19 år. Begge søstrene forble ugifte, Nanna ble telegrafist. Ved folketellingen i 1865 var familien registert boende i Raadhusgaden 25.

Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved Knud Bergsliens malerskole og hun ble sammen med Harriet Backer tidlig lagt merke til som en dyktig elev.

Som mange av sine samtidige kunstnerkolleger fortsatte hun sin kunstutdannelse først i München og deretter i Paris. I München var hun elev hos Eilif Peterssen (1852–1928) i årene 1875 til 1878, deretter videre i Kristiania i 1878 og 1879. Her perfeksjonerte hun seg i den akademiske tradisjonen. I 1879 reiste hun til Paris ved hjelp av Schäffers legat og ble her påvirket av både akademisk realisme og det mer moderne friluftsmaleriet. Hennes lærer en periode var Léon Bonnat, og han forble hennes forbilde som portrettmaler.

Virke

Allerede i 1878 kom hennes første selvstendige arbeider, blant den «Hjemløse» som ble stilt ut samme år i Bergens Kunstforening. Hun debuterte i 1881 på Salonen i Paris med en stor religiøs komposisjon, «L'attente de Christ», norsk tittel «Kristus kommer» og da bildet samme høst ble vist i Christiania Kunstforening fikk det begeistret omtale av kunstkritikeren Jonas Rasch i Aftenposten. Bildet er originalt og gjennomarbeidet i sin komposisjon hvor grupper av personer, syke, gamle, fattige er i et mørkt rom og venter på at Kristus skal komme, som viser seg i den lyse døråpningen i bakgrunnen med andre mennesker og et landskap bakenfor.

Hun laget også en stor altertavle til Gjøvik kirke (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.

Nørregaard i sin atelierleilighet i Hansteens gate 2.
Foto: Norsk Folkemuseum (1890-åra).
Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag Henrik Ibsens gate) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.

I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.

I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i Frankrike og Italia, blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i Roma i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.

Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg.

Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av Haakon VII fra 1920.

Ved folketellingen i 1891 bor hun i det relativt nyoppførte Victoria terrasse med adressen Kronprinsens gate 6, mens ved folketellingen i 1900 og i 1910 bodde hun i atelierleiligheten i fjerde etasje i forhuset i Hansteens gate 2 hvor hun flyttet til i løpet av 1890-åra.

Hun ble tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull 1920.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

Galleri

Grupper/landskaper

Portretter

Kilder

Litteratur

  • Anne Wichstrøm: Asta Nørregaard - en livshistorie, Pax forlag, 2011, ISBN 978-82-530-3452-2
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Asta_Nørregaard&oldid=1774658»