Eirik Vandvik
Eirik Vandvik (født 16. oktober 1904 i Suldal i Rogaland, død 19. september 1953 i Oslo) var filolog og oversetter, professor i middelalderlitteratur ved Universitetet i Oslo fra 1949 til sin død. Hans forskningsfelt var blant annet latinsk grammatikk, gresk litteratur og de latinske kildeskrifter til norsk historie.
Familie
Eirik Vandvik var sønn av lærer Bertrand Vandvik (1877–1949) og Inger Albertsdotter Aarhus (f. 1881), og ble gift i .1935 i Suldal med sykegymnast/ fysioterapeut Ragna Hamar (1909-2009).
Liv og virke
Eirik Vandvik ble født på en husmannsplass i grenda Bråtvedt ved Suldalsvatnet i Suldal kommune. Da han var seks år, flyttet familien til tettstedet Sand (den gang i Sand kommune, fra 1965 Suldal kommune), hvor faren var lærer. Han tok examen artium ved Volda gymnas i 1923 på latinlinjen, og studerte deretter filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, avbrutt av flere lærerposter på grunn av anstrengt økonomi. Først i 1934 fullførte Vandvik filologisk embetseksamen med gresk og tysk som bifag og latin som hovedfag. Både før og etter embetseksamen foretok han studiereiser til Tyskland (1932) og Italia (1938).
Fra 1935 underviste Vandvik som lærer til forberedende prøve i latin, og 1936–1941 var han stipendiat i klassisk filologi. Doktorgraden oppnådde han i 1938 på en avhandling om romersk metrikk (verselære); Rhytmus und Metrum. Akzent und Iktus.
Etter krigen hadde Vandvik et opphold som lærer ved Nansenskolen, før han midlertidig gikk inn i den vakante professorstillingen i middelalderlitteratur etter Fredrik Paasche. Høsten 1949 fikk han dette professorembetet fast, som han satt i til sin død. Som professor sto Vandvik bak en rekke arbeider, trykt dels mens han levde og dels etter sin død. Blant annet tok han for seg Magnus Erlingssons kroningsed og privilegiebrev, forfatterspørsmålet til skriftet Danenes ferd til Jerusalem, og skrev en kommentert tekstutgave av Latinske dokument til norsk historie.
Vandvik tok også for seg det antikke greske åndsliv gjennom gjendiktninger (på nynorsk), foredrag og som skribent. Blant annet oversatte han Homers Iliaden.
1952-1953 var Vandvik gjesteprofessor med Fulbright-stipend ved Yale-universitetet i USA. Under oppholdet ble han alvorlig syk, og han døde kort etter hjemkomsten.
Vandvik var i en årrekke bosatt på Haslum i Bærum kommune.
Ettermæle
I en nekrolog over Eirik Vandvik av Leiv Amundsen i Aftenposten 21. september 1953, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det norske kulturmiljø er blitt fattigere ved professor Vandviks bortgang. Her er ingen idag som kan fylle hans plass. Vi tenker med vemod på hva han ennu, efter menneskelig beregning, kunne ha utrettet, fylt som han var av energi og arbeidsiver. Og vi minnes i takknemlighet den innsats han nådde å få gjort som tolk for grunnleggende kulturverdier. Den vil leve efter ham. | ||
I sin artikkel om Eirik Vandvik i Norsk biografisk leksikon, beskriver Egil Kraggerud han slik (utdrag):
| Vandvik var en sjelden kraft i flere retninger, intellektuelt, arbeidsmessig og kunstnerisk. Hans litt ulenkelige skikkelse med den skarpe profil og de levende øyne utstrålte energi og varmt engasjement når han talte. Han inspirerte langt ut over de fagmiljøer han arbeidet i. | ||
Eirik Vandvik er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Aftenposten 21. september 1953: nekrolog over Eirik Vandvik av Leiv Amundsen
- Egil Kraggerud om Eirik Vandvik i Norsk biografisk leksikon
- Amundsen, O. Delphin: Studentene fra 1923 : biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948. Oslo : (Cammermeyers Bogh.), 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Eirik Vandvik i folketelling 1910 for Sand herred fra Digitalarkivet Vandvik er her oppført sammen med foreldrene og fire søsken i Skulehuset.