Forside:Friluftslivets år 2015

Om Friluftslivets år 2015 Friluftslivets år 2015 sin logo. Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er et prosjekt som ble starta av Klima- og miljødepartementet og som ledes av Miljødirektoratet. Det praktiske ansvaret for markeringa av året er lagt til Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon), som organiserer femten store friluftsorganisasjoner i landet. I likhet med Friluftslivets år 1993 og Friluftslivets år 2005 er hovedmålsetinga at friluftslivet skal få økt oppmerksomhet, og at flere i alle deler av befolkninga skal delta mer i friluftslivet. I tillegg trekkes i 2015 vern og bruk av kulturminner fram som en viktig faktor i friluftslivet. For det lokalhistoriske miljøet er framhevinga av kulturminnene viktig. Historielaga sitter på en helt spesiell kompetanse på dette feltet, og kan i samarbeid med tur- og kulturvernorganisasjoner være sentrale i arbeidet med å identifisere, rydde og merke kulturminner og å skape økt interesse for disse. Det vil være fokus på alle typer friluftsliv, fra turveier på vidda til korte turløyper i byområder. Flere steder i landet er slike løyper lagd i samarbeid mellom turlag, historielag og kulturminnevernforeninger. Norges kulturvernforbund har engasjert seg i arbeidet med FÅ15, og en av forbundets medlemsorganisasjoner er Landslaget for lokalhistorie.   Les mer ...   Smakebiter Familien Møller på tur til Jerkholmen i Arendal, 1925.Foto: Borghild Møllers album. NEG 153 Vårt forhold til naturen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Hytter og hytteliv. Utsendar var Tove Nedrelid. Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150B Lystbåter og NEG 150C Fritidens båtliv.   Les mer … Ilsengstiene er en av HHTs turveger. Foto: Margrete Ruud Skjeseth Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT) er en av Den Norske Turistforenings medlemsforeninger. Foreninga ble grunnlagt i 1930, og dekker kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, samt deler av Elverum kommune. HHT eier og driver tretten turisthytter. Virksomheten er fordelt på de tre kretsene Ringsaker, Løten og Stange - hamarsingene hører stort sett til Stange krets. Foreninga har en butikk på Hamar. I den første tida var det Hedmarksvidda og området nordover mot Rondane som var i fokus. Etter andre verdenskrig gikk HHT over til å prioritere sitt kjerneområde på søndre Hedmarksvidda, og fikk bygd hyttene Lageråkvisla, Stenfjellhytta og Målia. Etter hvert har det kommet til ytterligere hytter. I 1980 ble interessen igjen retta mot fjellområdene nord for Lillehammer, for gjennom Rondanestien har foreningens område blitt knytta til Eidsvoll og resten av Akershus i sør, Finnskogen i øst og Lillehammer/Rondane i nord.   Les mer … Thonhaugenløkka ligger midt inne på Storåsen i Kongsberg kommune, og her finnes det fortsatt et lite ettroms sveitserhus, et fjøs og en låve. Løkka ble drevet som seter i mellomkrigstida. Om sommeren bodde familien Thonhaugen her med buskapen sin, og kona og ungene stelte dyr og løkke. Mannen arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk, og tok seg av jordrydding og snekring på kveldstid og i helger.   Les mer … Aursjøhytta 2009 Foto: Arnfinn Kjelland Aursjøhytta stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-Slette på Lesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening (KNT) bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.   Les mer … «Bergenske Kongeveg» i Hole i Buskerud følger den 15 km lange gamle kongeveien fra Sundvollen i Hole opp Krokkleiva og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. I 1791 besluttet Peder Anker at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til Bærums Verk, og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom Christiania og Bergen. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger Pilegrimsleden og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og andre verdenskrig da mannskaper fra Milorg holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen 8. mai 1945. Denne veien har sine røtter i middelalderen. Det er kjent at Magnus Lagabøte reiste fra Oslo til Ringerike gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en tjodveg eller allfarvei gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.   Les mer … Del av et helleristningsfelt Foto: Jurek Durczak Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.   Les mer …		Kategorier for Friluftslivets år 2015 Friluftslivets år 2015 ingen underkategorier   Andre artikler Femund Canoe Camp Allemannsretten Espen Farstad Solbergvannet (Østmarka) Lauvtjern (Østmarka) En dag i Drammens nordmark Gustav Vigelands vei 88 (Stavanger) Bergenske Kongeveg (Hole) Salmestøtta Arken (Arendal) Måløysundet Skarragruvene (Kulturminneløype) Seterveiene til Ristvetsetra og Vestbysetra (Kulturminneløype) Grølla og Holtefjellgruvene (Kulturminneløype) Vestfosselva (Kulturminneløype) Jungerveien (Kulturminneløype) Løkenveien og Grønntjennsveien (Kulturminneløype) Siddissstien (Kulturminneløype) Blåmerket løype Hoensvannet-Vestbysetra (Kulturminneløype) Kulturminneløyper i Vest-Agder Brynne i Fresvik Kverni i Tråene Minnestein over soldat Hans Elvheim Kulturminneløyper i Lillesand kommune Natur og kulturstig, Dalsida i Lesja Svarvestolen Pyttbua Danskehytta (Norddal) Krokan turisthytte Skåbakke