Forside:Friluftslivets år 2015

Om Friluftslivets år 2015 Friluftslivets år 2015 sin logo. Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er et prosjekt som ble starta av Klima- og miljødepartementet og som ledes av Miljødirektoratet. Det praktiske ansvaret for markeringa av året er lagt til Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon), som organiserer femten store friluftsorganisasjoner i landet. I likhet med Friluftslivets år 1993 og Friluftslivets år 2005 er hovedmålsetinga at friluftslivet skal få økt oppmerksomhet, og at flere i alle deler av befolkninga skal delta mer i friluftslivet. I tillegg trekkes i 2015 vern og bruk av kulturminner fram som en viktig faktor i friluftslivet. For det lokalhistoriske miljøet er framhevinga av kulturminnene viktig. Historielaga sitter på en helt spesiell kompetanse på dette feltet, og kan i samarbeid med tur- og kulturvernorganisasjoner være sentrale i arbeidet med å identifisere, rydde og merke kulturminner og å skape økt interesse for disse. Det vil være fokus på alle typer friluftsliv, fra turveier på vidda til korte turløyper i byområder. Flere steder i landet er slike løyper lagd i samarbeid mellom turlag, historielag og kulturminnevernforeninger. Norges kulturvernforbund har engasjert seg i arbeidet med FÅ15, og en av forbundets medlemsorganisasjoner er Landslaget for lokalhistorie.   Les mer ...   Smakebiter Ilsengstiene er en av HHTs turveger. Foto: Margrete Ruud Skjeseth Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT) er en av Den Norske Turistforenings medlemsforeninger. Foreninga ble grunnlagt i 1930, og dekker kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, samt deler av Elverum kommune. HHT eier og driver tretten turisthytter. Virksomheten er fordelt på de tre kretsene Ringsaker, Løten og Stange - hamarsingene hører stort sett til Stange krets. Foreninga har en butikk på Hamar. I den første tida var det Hedmarksvidda og området nordover mot Rondane som var i fokus. Etter andre verdenskrig gikk HHT over til å prioritere sitt kjerneområde på søndre Hedmarksvidda, og fikk bygd hyttene Lageråkvisla, Stenfjellhytta og Målia. Etter hvert har det kommet til ytterligere hytter. I 1980 ble interessen igjen retta mot fjellområdene nord for Lillehammer, for gjennom Rondanestien har foreningens område blitt knytta til Eidsvoll og resten av Akershus i sør, Finnskogen i øst og Lillehammer/Rondane i nord.   Les mer … Smia på Brennene. Foto: Margrete Berge Feidje Smia på Brennene i Feios, Vik kommune, var den største ljåsmia i Sogn. Den fyrste me kjenner til som brukte smia var Brenne-Jo, Jon S. Dræge. Han var smed på Brennene på 1870-tallet. Gudvin Tveit dreiv smia fram til 1940-tallet. Me reiste opp på Brennene for å intervjua Jostein Tveit. Jostein er einebarn og son til Gudvin og Milla Tveit. Saman med kona Anna Tveit, har Jostein no ein stor familie. Intervjuet med Jostein Tveit om smia på Brennene er ein del av Feios kulturløype.   Les mer … Imarbu i 2008. Foto: Olve Utne Imarbu er ei turisthytte i Aure i Møre og Romsdal. Den eies av Kristiansund og Nordmøre Turistforening, og har siden åpninga i 2004 blitt drevet som selvbetjent hytte med DNT-nøkkel. Hytta ligger ved Imarsundet på Ertvågsøya, og er den tredje hytta på Fjordruta som starter i Kristiansund. Fjella Litløra og Storøra på Stabblandet ligger nær hytta. Et naust hører til hytta, og det ligger der to geitbåter som kan brukes av gjestene. Det finnes også fiskeutstyr, krabbeteiner og muligheter for å koke krabbe i naustet.   Les mer … Jøldalshytta 2009 Foto: A. Kjelland Jøldalshytta er ei av hyttene til Trondhjems Turistforening (TT) i Trollheimen. Ho ligg på Jøldalen i Rennebu og er den andre hytta TT har hatt i dette området. Den hytta som står no vart bygd i 1917 i to etasjer med kjøken, peisestove og rom for betjeninga i første etasje og 8 soverom med 23 senger i andre etasje. Den første Jøldalshytta lå i den store setergrenda lenger framme i Jøldalen, der mange gardar i Grindalsgrenda i Rennebu har setrar. I 1907 kjøpte TT ei av desse, Hosetsetra for 520 kr, og tok ho i bruk som den andre turisthytta foreininga hadde i dette fjellområdet.   Les mer … Eiksetra. Foto: Magne Grønvold. Eiksetra (385 meter over havet) er ei av hyttene til DNT Drammen og Omegn. Den ligger ved Garsjø i Finnemarka nord for Drammen. Eiksetra var en husmannsplass under gården Renskoug. Trolig er setra en finneplass, for det er funnet noen få tegn som kan tyde på det. Her var det tidligere seter og småbruk. Trygve Tveten, som bodde på Eiksetra, giftet seg i 1925 med Anna Ask fra Egge i Lier. De dyrket gulrøtter og poteter, og etter hvert også jordbær. Dette var bær av god kvalitet, som de solgte på markedet i Oslo tre dager i uka. På kvelden kjørte Trygve med hest 14-15 kasser jordbær ned til bygda. Morgenen etter dro Anna med sykkel ned til bygda for å sitte på lasteplanet med andre jordbærselgere til markedet i Oslo.   Les mer … Murane er en godt bevart, 1,7 km lang strekning av den gamle veien som ble bygget i 1853 som forbindelse mellom Norsjø og Vestvannene (Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn) frem til Bandak-Norsjøkanalen ble åpnet mellom Ulefoss og Strengen i 1892. Veien gjorde det mulig å passere Vrangfoss og andre fosser og stryk mellom Norsjø og Flåvatn. På denne strekningen måtte all last på land to ganger; mellom Saltevje og Grotevje, og mellom Nomestrand og Eiestrand. Denne veien er et godt eksempel på eldre teknikker som ble brukt ved veibygging, med blant annet naturstensmurer og stabbestener. Da det ble demmet opp ved Hogga sluser ble den gamle veien satt under vann. Den nye veien er lagt over den gamle, men enkelte steder er det mulig å se deler av den gamle der den stikker lenger ut. Mye av kommunikasjonen i Telemark foregikk vannveien, hjuldampere trafikkerte Norsjø med passasjerer og last og tømmer ble fløtet. Veien, slik den ligger der i 2009, ble ferdigstilt i 1892 og var lenge den eneste veien mellom Lunde og Flåbygd. Først på slutten av 1970-tallet ble den erstattet av en ny vei. Veien inngår i «Vegvalg», Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger – bruer og vegrelaterte kulturminner.   Les mer …		Kategorier for Friluftslivets år 2015 Friluftslivets år 2015 ingen underkategorier   Andre artikler Den Norske Turistforening Bergen og Hordaland Turlag Kongens utsikt Lian restaurant En dag i Drammens nordmark Øydegardsanlegg Kjellingset - Flesje - Kalvestad Jernbanehistorisk vandring i Sarpsborg Mesna på langs Helleristningsfeltene i Alta Bruk og plasser i Næroset Maritim kulturvandring Indre Oslofjord Løkkene på Lågdalsmuseet Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk Kølabonn (Tveiter) Kongsvinger festning (kulturminneløype) Lundeskauen (Kulturminneløype) Fra Vestfossen til Hoensvannet (Kulturminneløype) Varlobygda (Kulturminneløype) Blåmerket løype Hoensvannet-Vestbysetra (Kulturminneløype) Kulturminneløyper i Hedmark fylke Kulturminneløyper i Oppland Tjugum kyrkje Dalabu Svarvestolen Mårbu Runde fyrstasjon Danskehytta (Norddal) Krækkja Gjendesheim Krokan turisthytte