Forside:Friluftslivets år 2015

Om Friluftslivets år 2015
Friluftslivets år 2015 sin logo.

Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er et prosjekt som ble starta av Klima- og miljødepartementet og som ledes av Miljødirektoratet. Det praktiske ansvaret for markeringa av året er lagt til Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon), som organiserer femten store friluftsorganisasjoner i landet. I likhet med Friluftslivets år 1993 og Friluftslivets år 2005 er hovedmålsetinga at friluftslivet skal få økt oppmerksomhet, og at flere i alle deler av befolkninga skal delta mer i friluftslivet. I tillegg trekkes i 2015 vern og bruk av kulturminner fram som en viktig faktor i friluftslivet.

For det lokalhistoriske miljøet er framhevinga av kulturminnene viktig. Historielaga sitter på en helt spesiell kompetanse på dette feltet, og kan i samarbeid med tur- og kulturvernorganisasjoner være sentrale i arbeidet med å identifisere, rydde og merke kulturminner og å skape økt interesse for disse. Det vil være fokus på alle typer friluftsliv, fra turveier på vidda til korte turløyper i byområder. Flere steder i landet er slike løyper lagd i samarbeid mellom turlag, historielag og kulturminnevernforeninger. Norges kulturvernforbund har engasjert seg i arbeidet med FÅ15, og en av forbundets medlemsorganisasjoner er Landslaget for lokalhistorie.   Les mer ...

 
Smakebiter
Harstad turlags hytte i Grønnkollen.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Den Norske Turistforening (DNT) er en paraplyorganisasjon for lokale turistforeninger som arbeider for å fremme og legge til rette for fot- og skiturisme i Norge. Den ble grunnlagt i 1868, og har pr. 2009 55 lokallag og mer enn 215 000 medlemmer. DNT driver en rekke turisthytter som står til disposisjon for medlemmene.Allerede i grunnleggelsesåret 1868 kjøpte DNT sin første hytte, Krokan ved Rjukanfossen. De startet også opp med merking av løyper i Nordmarka, og begynte planleggingen av hytter og merka løyper på høyfjellet. I 1870 var Tyinhytta ved Tvindehaugen ferdig, og samme år ble Memurubu kjøpt av DNT. I 1872 var Gjendebu ferdig. Siden fulgte stadig nye hytter, slik at det i løpet av de første femti årene kom på plass seksten nye hytter i Jotunheimen og på Hardangervidda. Etter Fridtjof Nansens og andre polarforskeres berømte skiferder på slutten av 1800-tallet ble skiløping mer utbredt. I 1907 ble Glitterheim for første gang holdt åpen i påsken, og andre hytter fulgte etter. Med dette begynte skiturisme i fjellet å bli populært, og påskeferien slik mange nordmenn nå kjenner den tok form.   Les mer …

Runde fyrstasjon 2009. Vi ser fyret frå 1935 i bakgrunnen.
Foto: Arnfinn Kjelland
Runde fyrstasjon ligg på Kvalneset på øya Runde i Herøy. Fyret vart tent 1. september 1767 som det sjette i Noreg og det første nord for Stad. Dette var eit såkalla blussfyr – eit bål eller eld med lysande loge, i ei fyrgryte eller fyrpanne, og lyskjelde var kol eller torv. Det første fyret låg på Tua, eit platå knapt 200 meter over havnivået i lia ovanfor den noverande stasjonen. Det var generalauditør og byfut i Kristiansund, Peter Frederik Koren, som fekk kongeleg løyve til å sette opp fyret og krevje inn fyrpengar av passerande fartøy. Koren kjøpte elles heile garden Goksøyra og la plikt til å spa torv, transport og vakt på fyret til oppsitjarane.   Les mer …

Kruttmølla. (oljemaleri fra 1837)
Kruttmølledalen er det trange dalsøkket som går fra Persløkka til RiegelsbakkenKongsberg. Her finner vi fortsatt ruinene etter Sølvverkets gamle kruttmølle. Den ble anlagt i 1730-åra og var i drift til 1865. Her blei det først og fremst produsert krutt til Sølvverket, men også noe for salg. Kruttårnet var plassert et stykke unna resten av anlegget i tilfelle det skulle smelle … Like ved Kruttmølla går det en sti opp den bratte lia til høyre. Denne stien går til Snaprud-løkka.   Les mer …

Aursjøhytta 2009
Foto: Arnfinn Kjelland
Aursjøhytta stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-SletteLesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening (KNT) bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.   Les mer …

«Bergenske Kongeveg» i Hole i Buskerud følger den 15 km lange gamle kongeveien fra Sundvollen i Hole opp Krokkleiva og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. I 1791 besluttet Peder Anker at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til Bærums Verk, og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom Christiania og Bergen. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger Pilegrimsleden og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og andre verdenskrig da mannskaper fra Milorg holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen 8. mai 1945. Denne veien har sine røtter i middelalderen. Det er kjent at Magnus Lagabøte reiste fra Oslo til Ringerike gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en tjodveg eller allfarvei gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.   Les mer …

Fra Nord-Norges sangerforbunds sangerstevne i Hammerfest 1923. Alfred Evensen og Ole Toften fra Harstad Mandskor foran Meridianstøtten i Hammerfest, slik den fortonte seg den gang.
Foto: Ukjent
Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark.   Les mer …
 
Kategorier for Friluftslivets år 2015
ingen underkategorier


 
Andre artikler