Kulturminneløyper i Hedmark fylke

I anledning Kulturminneåret 2009 har kommuner, organisasjoner og lokale ildsjeler komponert kulturminneløyper langs ulike steder der ulike steder, personer og hendelser fra nåtid og fortid belyses. Tabellen under viser hvilke løyper som finnes i Hedmark fylke:

Kommune	Løypenavn	Kort løypeinformasjon
Folldal og Stor-Elvdal kommuner	Kulturminner langs Nasjonal Turistveg Rondane	Nasjonal Turistveg Rondane ble åpnet i september 2008. Den er omtrent 50 km lang og følger riksveg 27 fra Enden i Stor-Elvdal kommune i syd via Sollia og Atndalen til Folldal sentrum i nord. Veien ligger på grensen mellom Rondane og et godt bevart kulturlandskap. Underveis passeres Sollia kirke, Atnbrufossen, Hamsuns skrivehytte, Grimsa bru fra 1870, Fallfossen, Folldal Gruver og vegen ender ved Uppigard Streitlien som er Folldal kommunes bygdetun.
Folldal kommune	Byveien i Grimsbu	Byveien er en gammel veitrasé over fjellet som fra ca 1050 og frem mot reformasjonen forbandt pilegrimsledene som gikk gjennom Gudbrandsdalen og Østerdalen til Nidaros. På 1100-tallet ble veien anlagt som en pilegrimsvei fra Opplandene til Nidaros, og ved grundige undersøkelser både i skriftlig materiale og terreng har man søkt å gjenfinne den opprinnelige ruten.
Folldal kommune	Folldal Gruver	Hovedgruva i Folldal. Foto: Tommy Gildseth (2010) Folldal Gruver i Folldal kommune i Hedmark fylke startet driften i 1748 og var i drift frem til nedleggelsen i 1993. Gruvedriften var av avgjørende betydning for utviklingen av Folldal og de fleste bygdene i kommunene rundt. I 1745 fant Ole Husum malm i Folldal, og tre år senere startet gruvedriften. Det ble vunnet sink, kobber og svovel fra hovedgruven frem til 1941 da den var tømt for grunnstoffer. Andre forekomster ble funnet, og det ble startet produksjon ved gruvene i Nordre og Søndre Geitryggen, Nygruva, Grimsdalsgruva og Hjerkinn. Hjerkinn var den yngste av disse, produksjon ble startet i 1968 og driftet frem til nedleggelsen i april 1993.
Folldal kommune	Bygdeløypa i Folldal	Bygdeløypa er en del av kommunens bygdetun, og besøker flere kulturminner som er knyttet til det gamle bondesamfunnet. Blant disse er Uppigard Streitlien som er bygdetunets hovedanlegg, vassaga i Mellomsbekken som produserer takspon, bensinstasjonen i Grimsbu fra 1955, Grimsa bru som er en gammel sprengverksbru, kverna i Kvita (i Dalholen) og Ryeng skole fra 1898.
Nord-Odal kommune	Vandreteater fra Austvatn til Skålbergsætra	Vandreteateret i Nord-Odal starter ved Austvatn bru og følger gamle fløter- og seterveger frem til Skålbergsætra. Underveis til Bakkefløyta følges fløtervegen, det ble fløtt tømmer her frem til 1970. Fra Bakkefløyta følges stier og skogsveier til Røymyrhøgda og videre til Krokmyra der man tidligere slo starr. Her begynner seterveien der de dro oppover med hest og slep til og fra seteren. Den første seteren er Bakkesætra og etter dette går veien videre til Skålbergsætra, Odalstunets egen museumsseter, forbi Den grå merra og Båntjennet der det sies at ei budeie skal ha druknet et uønsket barn.
Ringsaker kommune	Kvernveita (Brumunddal)	Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv) Kvernveitas historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen! Kvernveita var en ca. 2 kilometer lang kanal med vanntilførsel fra Brumunda. Langs veita vokste det etter hvert fram omkring 30 bedrifter som hentet energi herfra. - Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne! Bilde:Nedre del av Kvernveita Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.Gamlegata vokste fram langs Kvernveita og ble et pulserende sentrum i det raskt voksende tettstedet Brumunddal.Det var to hovedårsaker til at Kvernveita i alle år var en mye benyttet badeplass: Vannet ble tidlig varmt på forsommeren, og veita var ganske barnevennlig.Etter at Kvernveita ble lagt ned høsten 1974 lever den videre i brumunddølenes omdømme, og det snakkes mye om å anlegge et friluftsområde i veitas øvre del. Det er ikke for sent å ta vare på betydelig fysiske deler av veita.
Stor-Elvdal kommune	Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal	Den gamle kongeveien mellom Koppang sentrum og Koppangsøyene er opparbeidet som kultursti, og det er satt opp en rekke oppslagstavler med tekst og gamle fotografier langs hele runden. Her finner vi flere av bygdas eldste gardsbruk, en spesiell barfrøstue, og minner etter kraftverk, skolestuer, sagbruk og kverner som forteller om betydelig aktivitet opp gjennom årene. Kulturlandskapet med det store elvedeltaet knyttet til Koppangsøyene er utpekt som LNF-område av stor nasjonal betydning, og omfatter biologisk artsrike områder. Fra utsiktspunktet ved Koppangshammeren får en flott utsikt over dette området. En rekke utløer viser hvordan jordveien ute i Glomma ble utnyttet, mens de spredte sporene etter middelalderkaupangen som lå her, befinner seg på museum, eller et stykke nede i jorda.
Våler kommune	Kulturminneløype i Gravberget og Risberget	Løypen besøker skogbygden Gravberget og grenden Risberget. Underveis passeres blant annet Norsk Elgsenter på Gravberget gård og Gravberget kirke, i Risberget ligger blant annet Haldammen, Arbeideren i Risberget og Risberget kirkesal.