Forside:Høgtider og merkedager

Om Høgtider og merkedager
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...

 
Smakebiter
Utendørs pinsegudstjeneste på Bygdetunet Brår i Tønsberg, 2009.
Foto: Per Bjerkø
(2009)
NEG 219 Kirkens ritualer i årets løp er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Kirkens ritualer i årets løp. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred i samband med eit dokumentasjonsprosjekt på Norsk Folkemuseum finansiert av Norsk kulturråd.   Les mer …

Ferdigstekte pepperkaker.
Foto: Olve Utne
(2008)
NEG 215 Pepperkakebakst er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Pepperkakebakst. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Knut O. Hoslemo (1889-1929) gjer oppskrift etter Svein K. Hovden. Biletet er teke i 1922 i stoga i Hovden Der nede. Frå Åshild Hoslemo via Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 170.
NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue.   Les mer …

Konfirmasjon i Fagerborg kirke, Oslo.
Foto: Nasjonalbiblioteket
(1952-53)
NEG 49t Kyrkjelege skikkar er eit tillegg til spørjelista NEG 49 Kyrkjelege skikkar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Kyrkjeleg folkelivsgransking - Spørjelista om religiøse truer og tilhøve, kyrkjeleg sed og skikk. Svara til desse to listene er arkivert i lag under NEG 49 Kyrkjelege skikkar. Utsendar var Kristofer Sydnes ved Kyrkjesogelaget for Bjørgvin bispedømme.   Les mer …

Juleselskap hos ekspedisjonsjef Kristian Adolf Fauchald i Oslo.
Foto: Fotoarkivet på Berg
NEG 195 Jule- og nyttårsselskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Jule- og nyttårsselskap. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Løpeseddel fra Oslo, 2011. Designer Martine Votvik.

Den internasjonale kvinnedagen feiret hundre år i 2011. En kvinnedag ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere, i 1910, på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København, ble det vedtatt at kvinnene skulle ha en egen kampdag året etter. Initiativet kom fra Clara Zetkin. Dagen skulle være internasjonal, og på agendaen var først og fremst kvinners rett til å stemme.

Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8. mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon.

I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da Aleksandra Kollontaj talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra Arbeiderpartiet og fra NKP. Norge var forholdsvis tidlig ute med å gi kvinner allmenn stemmerett, i 1913. Men det fantes mange andre saker å ta tak i.   Les mer …
 
Kategorier for Høgtider og merkedager


 
Andre artikler