| Om Høgtider og merkedager
|
 Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager». Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.
Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.
Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Familie samlet til hageselskap foran et hus på Nærsnes 8. august 1908. Huset lå på det som nå er Nærsnestangen 4. Dengang var eiendommen eid av Hjalmar Erksen, senere solgt. Foto: Albert Løkke/Røyken Historielag er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Gjestfrihet. Utsendar var Kari Telste. Les mer …
Jeg er så glad hver julekveld er ein julesong. Teksta er skrivi av Marie Wexelsen (1832–1911) og kom ut i 1859, i boka Ketil, en Julegave for de Smaa. I Wexelsenfamilien finst det ein melodi denne songen vart sungen på, men melodien som har festa seg til teksta, er det Peder Knudsen som har skrivi. Han var husmannsson frå Vågå og vart organist i Ålesund. Melodien var kjend og brukt i Ålesund så tidleg som i 1862, men så seint som i 1898 står songen oppført med ein annan melodi i Seips visebok. Det har danna seg ein myte om korleis Marie og Peder møtte einannan. Dette er truleg ikkje anna enn ei søt historie. Det er ikkje noko som tyder på at Marie nokon gong var i Ålesund, eller at ho og Peder hadde kontakt. Men teksta til Marie og melodien til Peder har smelta saman til eit heile. Les mer …
 En mor feirer første Thai Pongal i 2022 hos sønnen, som nylig har flyttet til nytt hus i Viken fylke. er en form for høsttakkefest, som blir feiret av tamiler over hele verden. I Norge feirer tamilene Thai Pongal med god mat, familiebesøk og kulturelle arrangementer. Feiringen har også fått sin plass i skoler og barnehager i Norge, og mange samles dessuten i templer. Høytiden har flere navn, blant annet bøndenes høytidsdag, og blir også sett på som tamilenes nyttår. Les mer …
Mølje er en matrett som har gamle tradisjoner i Norge. Navnet brukes både om kjøttmølje og fiskemølje, men det er stor forskjell på de to rettene. Mens kjøttmølje er basert på kjøttkraft og flatbrød - såkalt møljebrød - består fiskemølje av kokt torsk med lever og rogn, eventuelt kokt sei med lever. Her finnes det utallige variasjoner på både kjøttmølje og fiskemølje. Langs kysten i Troms er fiskemølje «nasjonalretten», og i innlandsområdene spiser man kjøttmølje. Kjøttmøljen som tradisjon i Norge er ikke lenger så vanlig og utbredt som fiskemøljen. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Høgtider og merkedager
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
.jpg)
