Forside:Høgtider og merkedager

Om Høgtider og merkedager Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager». Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem. Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål. Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...   Smakebiter Utendørs pinsegudstjeneste på Bygdetunet Brår i Tønsberg, 2009. Foto: Per Bjerkø (2009) NEG 219 Kirkens ritualer i årets løp er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Kirkens ritualer i årets løp. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred i samband med eit dokumentasjonsprosjekt på Norsk Folkemuseum finansiert av Norsk kulturråd.   Les mer … Afsløringen af Henrik Wergelands Monument i Christiania 17. Mai 1881. Foto: Severin Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket NEG 161 Nasjonalfølelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1992 med tittel 161 Nasjonalfølelse. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer … St. Hansfeiring på Larkollen i Rygge. Foto: Mittet, 1956 NEG 68 Bålbrenning på visse dager i året er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1958 med tittel Bålbrenning på visse dager i året. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer … Juleselskap hos ekspedisjonsjef Kristian Adolf Fauchald i Oslo. Foto: Fotoarkivet på Berg NEG 195 Jule- og nyttårsselskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Jule- og nyttårsselskap. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer … Juleselskap Paulsberg i Gjøvik kommune. Fra venstre bak: Willy Grønnerud (svigersønn), Heidi Grønnerud (barnebarn) på fanget til Paul, Kai Hansen (barnebarn) på fanget til Helmine. Fra venstre foran: Astrid Pettersen (datter), Vegar Pettersen (barnebarn) Tommy Pettersen (barnebarn) Julenissen (sansynligvis Ronald Hansen, svigersønn) Unni Paulsberg (barnebarn) og Torill Paulsberg (barnebarn). Foto: Inger Hansen(?), 1964. NEG 29 Julenissen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Julenissen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Det vart sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 29t Julenissen. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 29 Julenissen.   Les mer … 17. maisteinen på Snåsa. Foto: Arnt-Erik Selliaas 17. maisteinen på Snåsa er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den 17. mai 1814, som står på Lyshusberget i Snåsa i Nord-Trøndelag. Den unge studenten og prestesønnen Ole Rynning fra Snåsa var til stede ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av Wergeland og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé. Ole Rynning var født i Ringsaker på Hedmark 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, Jens Rynning, var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en potetprest i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke poteter. Men han var også en lojal tilhenger av Karl Johan, som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.   Les mer …		Kategorier for Høgtider og merkedager Høgtider og merkedager Bevegelige helligdager Jul Jødiske høgtider og merkedager Kristne høgtider og merkedager Merkedager Påske Tamilske høgtider og merkedager   Andre artikler Ivar A. Røed Elise Sofie Stenseth Frihetsstøtta på Ørje 17. maisteinen på Seem 17. maisteinen ved Trekvisla Pålsmesse Karimesse Mortensmesse NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar Patrioters dag NEG 245 Gjestfrihet Stjernegutter i Grimstad Jul på Toten Juleøl NEG 183 Julebord NEG 216 Juletekstiler Gudbrandsdølernes Julehilsen Peparkaker Svineribbe NEG 215 Pepperkakebakst Kristne høytider og merkedager NEG 49 Kyrkjelege skikkar NEG 121 Hviledagen NEG 219 Kirkens ritualer i årets løp Messe (katolsk) Påske NEG S47 St.Hans/Jonsok Thiruvila Minnedag for Mullivaikkal Velkomstbord