Jeg er så glad hver julekveld er ein julesong. Teksta er skrivi av
Marie Wexelsen (1832–1911) og kom ut i 1859, i boka
Ketil, en Julegave for de Smaa. I
Wexelsenfamilien finst det ein melodi denne songen vart sungen på, men melodien som har festa seg til teksta, er det Peder Knudsen som har skrivi. Han var husmannsson frå
Vågå og vart organist i
Ålesund. Melodien var kjend og brukt i Ålesund så tidleg som i 1862, men så seint som i 1898 står songen oppført med ein annan melodi i Seips visebok. Det har danna seg ein myte om korleis Marie og Peder møtte einannan. Dette er truleg ikkje anna enn ei søt historie. Det er ikkje noko som tyder på at Marie nokon gong var i Ålesund, eller at ho og Peder hadde kontakt. Men teksta til Marie og melodien til Peder har smelta saman til eit heile.
Les mer … Illustrasjon fra "De gamle Kalkmalerier i vore Kirker" 1900 av Julius Magnus Petersen. Ballerup Kirke. Her veier Sankt Mikael sjelene. Andre steder avbildes han med sverd, tråkkende på en drage.
Mikkelsmesse, også kjent som blant annet Mikeli eller Mekéli, ble feiret i Norge fra middelalderen av den 29. september som minnedag for erkeengelen Mikael. I følge Brynjulf Alver var primstavene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt.Mikkelsmesse ble avskaffet som kirkelig helligdag under helligdagsreduksjonen i 1770, men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen. Mikkelsmess kom inn i norske kirkebøker igjen fra 1918, og ble i 1999 gjeninnført som valgfri helligdag i den norske kirke.Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevinkfølgende opptegnelser:
Til Mikkelsmesse - 29.september - måtte dei vere ferdige med innhaustinga. Då kom frosten.
Vart det regn Mekjelsmøssdage ein hauste, so skulle dei få ein våtsame hauste hitt året.
Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter
Gauksmesse. Joh. Th. Storaker skriver om at man på
Hedemarken trodde
havfrua kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på
Nordmøre og i
Trøndelag. Havfruenes kyr beitet da folks vinterfôr, eller tilsvarende udyr kunne ta kveget om man lot dyrene gå ute denne natta.
Les mer …