Den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark startet på 1700-tallet. De første kvenene bosatte seg i Alta, Kautokeino og Porsagner. Innvandringen fortsatte utover på 1800-tallet, da mange kvener fant arbeid ved Kåfjord kobberverk. Da verket ble nedlagt i 1878, avtok den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark.Innvandring av
kvener til Vest-Finnmark fortsatte i det 18. århundrets siste halvdel. I 1796 var det ankommet 14 kvenske bondefamilier til Alta. Fiskeriet gjorde at de fikk arbeid og var i stand til å forsørge familiene. I mai 1779 ble fem kvenske familier pålagt å flytte fra
Alta. En av de fem hadde hustru og barn i
Lyngen, og var innvandret over
Skibotn. Syv andre kvener, hvorav 3 med familie, lovet å reise tilbake til
Sverige til høsten. Det kan ikke ses om disse 12 kvenfamiliene hørte til de 14 familiene som blir nevnt i 1796.
Les mer … 
Fra manuskriptet Kvænsk Stilebog, Ms. fol. 4310 i Nasjonalbibliotekets samlinger.
Kvensk (bokmål/nynorsk) eller kvænsk (eldre nynorsk), kvensk kainun kieli, er eit fellesnamn for austersjøfinske dialektar i Nord-Noreg som er mest nærskyldt med meänkieli (tornedalsfinsk), men òg relativt nærskyldt med standard finsk. Blant morsmålstalarane finst det både dei som føretrekkjer å sjå på kvensk som eit eige språk og dei som føretrekkjer å sjå på språket sitt som ein variant av standard finsk.
Kvensk er godkjent som eige språk av
Stortinget etter vedtak den
26. april 2005. Som skriftspråk er kvensk normert av
Kvensk språkting (etablert
2008). Kvensk har offisiell status som skriftspråk i
Porsanger kommune (Porsangin komuuni, Porsanki). Det er óg eitt av dei nasjonale minoritetsspråka i Noreg, verna etter den europeiske minoritetsspråkpakta. Det finst enno ikkje noko eige forvaltningsområde for kvensk språk
Les mer …
Kvener ror fiske i Finnmark ca. 1892.
, også kalt
norskfinner,
kven-finner,
finskættede eller
etterkommere av finske innvandrere, er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i
Nord-Norge og med
finsk opphav. Kvenene er definert som en
nasjonal minoritet. Språket kalles
kvensk eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. Navnet
kven er gammalt. Første gang vi vet at det ble brukt, var i
Ottar fra Hålogalands beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen
cwenas. På norrønt finner vi formene
kvenir og
kvænir. Området øst for
Bottenvika besto i mellomalderen av ulike stammer,
finnene (suomalaiset) i området rundt
Åbo,
tavastlendingene (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som
same) vest for finnene,
karelerene (karjalaiset) øst for dem att. Nord for tavastlendingene og karelerene bodde
savolakserene (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til
Finnskogen i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene bodde
kainuulaiset i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot
finner stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet
kvener på samme måte.
Les mer …
