Forside:Norges Kommunistiske Parti

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • ArbeiderpartietKristelig FolkepartiHøyre • Fremskrittspartiet

Om Norges Kommunistiske Parti
Lenin har spilt en stor og fremherskende rolle i Norges Kommunistiske Parti. På partihuset i Søndre Tollbodgate 21 i Tromsø sto han alltid framme, samtidig som han voktet over forsamlingen fra sin fremtredende plass på veggen.

Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet 4. november 1923, som en følge av at Det norske Arbeiderparti (DNA) sprakk på sitt ekstraordinære landsmøte.

Arbeiderpartiet brøt med Komintern, Den kommunistiske internasjonale, også kalt 3. Internasjonale. NKP startet sitt første møte i Østkanten Samfunnshus i Kristiania. Der valgte man Sverre Støstad til formann. Som nestformann ble valgt Halvard Olsen. Peder Furubotn ble partiets første sekretær, og Elias Volan kom også med i partiets første sentralstyre sammen med Olav Schefloe som ble valgt til redaktør av partiets hovedorgan, Norges Kommunistblad.   Les mer ...

 
Smakebiter
Jon Arne Lian, fra Våre falne.

Jon Arne Lian (født 11. april 1892 i Leksvik, død 23. oktober 1940 utenfor Landegode) var først underoffiser, redaktør, Ap- og NKP-politiker, seinere sogneprest. Han døde i Hurtigrutens første krigsforlis.

Han var sønn av gårdbruker Karl Andersen Lian (1846–1919) og Marie Isaksen f. Skjærsettrø (1851–1940) på Lian (gnr. 80). Etter å ha fullført underoffiserskolen i Trondheim i 1913 og plikttjeneste som sersjant gikk han for fullt inn i arbeiderbevegelsen som redaktør av Indtrøndelagens Socialdemokrat fra 1915 til 1917, journalist i Bratsberg-Demokraten fra 1917 til 1920 (og fungerende redaktør for et trettitalls numre i 1919) og journalist i Fremtiden fra 1920. Han ble redaktør i Fremtiden i 1922, men mistet den jobben da han i 1923 gikk med Norges Kommunistiske Parti. I 1924 ble han redaktør av deres partiavis Buskerud-Arbeideren til den gikk inn i 1925.

Lian var leder i Drammen Arbeiderparti, medlem av Drammen bystyre og skolestyre og leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i Buskerud. I tillegg var han som mange i arbeiderbevegelsen esperantist.   Les mer …

Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923
Foto: Ukjent.
Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 19191925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer …

Viggo Hansteen da han var omkring 19 år gammel, året etter at han hadde avlagt examen artium og var fersk jusstudent.
Foto: Ernest Rude (1919)
Harald Viggo Hansteen (født 13. september 1900 i Kristiania, død 10. september 1941 i Østre Aker) var jurist og politiker. Han var sentral i Mot Dag og Norges Kommunistiske Parti i 1930-åra. Da Norge ble invadert april 1940, jobbet han som jurist i Landsorganisasjonen, og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av melkestreiken i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med Rolf Wickstrøm. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på Østre skytterlags bane på Årvoll. I 1945 ble de to gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Han var sønn av lege Edvard Heiberg Hansteen og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av Christopher Hansteen, brorsønn av Kristofer Hansteen, grandnevø av Aasta Hansteen og svoger til Karl Evang. Han gifta seg den 3. juli 1930 med Kirsten Hansteen, f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist».   Les mer …

K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963.
Foto: Kristian Hosar.
Kristian Gerhard Wågen (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar.   Les mer …

Lege Hanna Mustaparta.
Foto: 1940
Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gårdBerg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.   Les mer …

Arvid G. Hansen ca 1920
Foto: Ukjent Skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951
Henry W. Kristiansen var redaktør ved krigsutbruddet. Han ble fengsla, og døde i konsentrasjonsleir i 1942.
Foto: Ukjent Skannet fra boka Den røde ungdom i kamp og seier : Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar, Kristiania 1923
Arbeideren var en avis som ble utgitt av Norges kommunistiske parti i Oslo fra 1929 til 1940. Den tok over for Norges Kommunistblad som partiets hovedorgan. Da krigen var over ble den i denne rollen avløst av Friheten, som hadde kommet ut som illegal avis. Arbeideren var en fortsettelse av avisen Arbeideren & Gudbrandsdalens arbeiderblad, og startet som årgang 21 nr. 218 den 2. november 1929. Arbeideren hadde fra starten av undertittelen «Hovedorgan for Norges kommunistiske parti. Avdeling av Den kommunistiske Internasjonale». Første redaktør var Arvid Hansen (1929-1931). Deretter fulgte Johan Strand Johansen (1931-1932?), Reinert Torgeirson (1932), Erling Bentzen (1932-1934) og Henry W. Kristiansen (1934-1940). Avisen fikk raskt problemer etter invasjonen i april 1940. Den 10. april var alle Oslo-aviser pålagt å trykke Quislings proklamasjon, og Arbeideren var den eneste av dem som valgte å ikke gi ut noen avis den dagen.   Les mer …
 
Kategorier for Norges Kommunistiske Parti


 
Andre artikler