Tollef Kilde, også kjent som Tollef Hansen Kilde, (født 17. juli 1853 i Åmot kommune, død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av Glomma og bygging av jernbane mellom Rena og Trysil, samt som initiativtaker til Rena Kartonfabrik A/S.
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i Østerdalen, og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder.
Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne folke- og middelskole, arkitekt var Henrik Bull. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til Høgskolen i Innlandet, avdeling Rena.
Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av Osfaldet kraftverk i årene 1911 til 1914. Les mer …
 Reidulf Solbakken er en av partiets ivrigste støttespillere som også er hedret for annet samfunnsnyttig virke. Harstad Senterparti ble dannet foran kommunevalget i 1963 da Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner ble slått sammen til Harstad kommune. Senterpartiet i Trondenes og Sandtorg hadde da hatt sine egne partilag. Men det finnes ikke skriftlige kilder, så det er uvisst når disse ble stiftet. For Sandtorgs vedkommende finnes det spor av et lokalt bondelag fra 1947. Bondepartiet eller Senterpartiet hadde ikke lokallag i Harstad kommune før kommunesammenslåingen 1964.
Harstad Senterparti ble stiftet på et møte i Harstad 24. februar 1963, og det første styret besto av Torbjørn Nyberg, Sørvik, formann; Ole Kristoffersen, Berg, nestformann; Hans-Olai Nilsen, Kanebogen, sekretær og kasserer; Thor Engdal, Harstad og Arne Stenseth, Sørvik, styremedlemmer. Les mer …
 Einar Hovdhaugens gravminne på Venabygd kyrkjegard. Foto: Chris Nyborg (2015) Einar Hovdhaugen (fødd 26. februar 1908 på Hovdhaugen inst i Venabygda i Ringebu, død 1. juli 1996) var bonde, organisasjonsmann, politikar og lokalhistorikar i Gudbrandsdalen.
Hovdhaugen tok over heimegarden 30 år gamal. Han hadde betydelege kulturelle og samfunnmessige interesser. Han hadde regionale og nasjonale verv både i Bondelaget og Bondepartiet, m.a. som generalsekretær for partiet i åra 1946-49 og stortingsrepresentant 1958-1969. Her sat han i kyrkje- og undervisningskomiteen og fekk der utvikle kulturinteressa.
Hovdhaugen var mellom anna med i Landbruksrådet, Kringkastingsrådet, styret for Riksteateret, Teaterkomiteen av 1960, Folkeskolekomiteen av 1964, Vogt-komiteen og Nobel-komiteen. Les mer …
Lørenskog Senterparti – Allerede i 1901 stilte gårdbrukere i Lørenskog liste ved herredsstyrevalget. De deltok senere også i ulike felleslister, som resulterte i at gårdbrukeren Kasper Brodal ble valgt til ordfører fra 1917 til 1920. Bortsett fra at gårdbrukerne var medlemmer av Lørenskog Landmandsforening, kan en imidlertid ennå ikke tale om noe organisert politisk parti. I forkant av stiftelsen av Bondepartiet i Kristiansand i juni 1920 ble partistiftelsen også tatt opp på lokalt plan. Formann i Lørenskog Landmandsforening, Petter Høibraaten, innkalte til generalforsamling på Hovelsrud 21. februar 1920, der forsamlingen enstemmig sluttet seg til forslaget om et eget bondeparti. Lokalpartiets første formann var bestyreren på Losby, Ludvig Olsen Sveen. I 1946 fikk Lørenskog Bondeparti sitt første kvinnelige herredstyremedlem, Margit Østbye. Les mer …
| 
