| Om Arbeiderpartiet
|
| Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.
Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i Harstad Tidende etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok. Foto: John Berthung/Harstad Tidende. Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad. Han var sønn av gårdbruker og vognmann John Rønning og hustru Ingeborg Andersen, han fra Tynset og hun fra Dovre.
Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. Les mer …
 Odd Grythe fotografert sammen med sin kone Ada Haug i 1965 Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum. Odd Horn Grythe (født 14. november 1918 på Lillehammer, død 7. februar 1995) var mangeårig kringkastingsmedarbeider. Han begynte i radio, men gikk etter hvert over til fjernsyn, hvor han blant annet ble kjent som skaper og programleder for serien Husker du i en årrekke. Odd Grythe vokste opp som yngstemann av fem søsken på Lillehammer, hvor han tidlig viste interesse for teater og musikk. Etter examen artium flyttet han til Oslo, hvor han hadde ulike kontorjobber, i tillegg til et kortvarig engasjement ved Centralteatret.
Under andre verdenskrig kom Grythe tilbake til Lillehammer, hvor han deltok i motstandsarbeid. Som følge av dette ble han sendt på tvangsarbeid i Troms og satt senere på Grini i noen uker fram til frigjøringen. Les mer …
Lars Magnus Moen (fødd i Lesja 29. november 1885, død på Lillehammer fylkessjukehus 22. april 1964) var skreddar og politikar. Han var «husmannsguten som kom til kongens bord» idet han vart kyrkje- og undervisningsminister under statsministrane Einar Gerhardsen og Oscar Torp, i åra frå 1948 til 1953. Som stortingsmann og statsråd gjorde Moen mykje for å betre skulestellet i landet. Mellom anna gjorde han fyrste opptakten til den niårige grunnskulen. I hans statsrådstid vart ei rad viktige kulturinstitusjonar grunnlagde som gjorde mykje til å demokratisere tilgangen til kulturtilbod, geografisk og sosialt. Han skreiv nynorsk, og hadde på lang sikt eit ønske om språkleg samling i landet. Under krigen vart han arrestert for motstand mot regimet, og sat tre og eit halvt år i konsentrasjonsleir.Lars Moen var fødd på plassen Rånålykkja på Lesjaskogen. Det var husmannsplass under Sygard Rånå. Foreldra hadde teke til der året før Lars vart fødd. Les mer …
 Bjartmar Gjerde som kirke- og undervisningsminister i 1973. (født 6. november 1931 i Sande på Sunnmøre, død 28. november 2009 i Oslo) var Arbeiderparti-politiker og embetsmann. Han var kirke- og undervisningsminister, industriminister og olje- og energiminister, deretter kringkastingssjef og arbeidsdirektør. Bjartmar Gjerde var sønn av småbruker Hjalmar Gjerde (1902–79) og Astrid Øvrelid (1907–93), og ble gift i 1954 med Anne Karin Hoel (født 1930). Bjartmar og Anne Karin Gjerde bosatte seg i Bredes vei 6 på Høybråten i Oslo. Les mer …
 Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953. Foto: Monge Johan Ulrik Olsen (f. 2. august 1885 på Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.
Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Arbeiderpartiet
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
.jpg)
