 Havnefyret på Skoltegrunnsmoloen Foto: Fra tidlig 1900-tall, ukjent fotograf. Arkivet etter Bergen havnekontor, oppbevart ved Bergen ByarkivHavnefyret eller Molofyret var et fyr ved innseilingen til Bergen havn, Vågen, plassert på Skoltegrunnsmoloen i 1867, og lagt ned på 1920-tallet. Havnefyret var et kommunalt fyr drevet av Bergen Havnevesen.
Etter forslag fra Havnekommisjonen i Bergen ga Marinedepartementet tillatelse til å bygge et lite fyr på Nordnes i 1839. En fyrvokter ble ansatt og fyret tentes første gang 15. september 1839. Skip som kom fra nord og sør ble veiledet inn Vågen. Fyret lyste med et fast rødt lys i en halvsirkel på en mil i perioden 15. september til 31. mars. I tillegg til fyret på Nordnes var det også et fyrskip, en fyrlykt på et oppankret fartøy, ved moloen på Skoltegrunnen.
Både fyret på Nordnes og fyrskipet ble erstattet av Havnefyret i desember 1867. I perioden 1863-1868 ble det bygget en ny molo på 100 × 7 meter på skoltegrunnen. Fyret var et ni meter høyt støpjernstårn plassert ytterst på moloens østside. For å gjøre fyret mer synlig ble det i 1899 malt et hvitt belte rundt bygningen. Havnefyret lyste med et rødt lys i perioden 1. august til 15. mai. Les mer …
 Slettnes fyrstasjon, fotografert omkring 1941. , Gamvik kommune i Finnmark, ligger tre kilometer nord for fiskeværet Gamvik. Det er dermed verdens nordligste fastlandsfyr. Fra toppen av tårnet er det god utsikt over havet og naturen i det omkringliggende naturreservatet. Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under andre verdenskrig var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Les mer …
Skjelanger fyrstasjon på Holsnøy, Meland i noverande Alver kommune, vart oppretta i 1853 som leiefyr i samband med Hellisøy fyrstasjon. Fyrbygningen var lafta og målte 10 x 8 meter. I tillegg blei det satt opp eit uthus med fjøs og plass til ved. Om lag 175 meter nord for fyret var det ein bra hamn og der blei det satt opp eit naust. Fyrstasjonen var bemanna med ein fyrvaktar og ein assistent. Fyrvaktaren budde på fyrstasjonen, medan ein av dei lokale bøndene eller husmennene hadde jobben som assistent. Fyrstasjonen var i drift som bemanna fyr fram til 1963, då han vart erstatta av ei acetylen fyrlykt ( Dalén). Les mer …
 Kråkenes fyrstasjon, fotografert omkring 1941. er et lei- og innseilingsfyr i Kinn kommune i Nordfjord. 1904 ble det bevilget 42.000,- kr til å bygge en fyrstasjon i Nordvest-Vågsøy. Fyrbygget stod ferdig i 1906. Lykten ble tent den 1. oktober. I 1911 ble det ansatt en assistent og det ble bygget en bolig for assistenten.
Under andre verdenskrig var fyret besatt av tyske tropper. I 1945 brant fyrbygget ned, etter at allierte fly bombet det. 1946 ble det satt opp en provisorisk lykt, og i 1950 var det nye fyrbygget ferdig. Fyret ble tilkoblet strømnettet i 1961. Les mer …
 Runde fyrstasjon 2009. Vi ser fyret frå 1935 i bakgrunnen. Foto: Arnfinn Kjelland ligg på Kvalneset på øya Runde i Herøy. Fyret vart tent 1. september 1767 som det sjette i Noreg og det første nord for Stad. Dette var eit såkalla blussfyr – eit bål eller eld med lysande loge, i ei fyrgryte eller fyrpanne, og lyskjelde var kol eller torv. Det første fyret låg på Tua, eit platå knapt 200 meter over havnivået i lia ovanfor den noverande stasjonen.
Det var generalauditør og byfut i Kristiansund, Peter Frederik Koren, som fekk kongeleg løyve til å sette opp fyret og krevje inn fyrpengar av passerande fartøy. Koren kjøpte elles heile garden Goksøyra og la plikt til å spa torv, transport og vakt på fyret til oppsitjarane. Les mer …
 Tungenes fyr i 2006. Foto: Roar Johansen Tungenes fyr ligg på garden Tunge i Randaberg kommune. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må sjåast i samanheng med det rike sildefisket på denne tida. Fisket og sildehandelen auka behovet for ei sikrare innsegling til Stavanger.
Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937. På skjeret Brakjen utanfor Tungeneset kom ei lykt i 1932. Les mer … | 
