Gausvik Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gausvik Samvirkelags nybygg ved E10, tatt i bruk fra 1.9.1969. Posten hadde også sine lokaler i dette bygget fra 1969 til 30.9.1996.
Foto: Torbjørn Hansen

Gausvik Samvirkelag i gamle Sandtorg kommune ble stiftet på Gausvik Krets Forsamlingshus søndag 18.april 1948. Som lagets første bestyrer ble tilsatt Leif Johan Hansen, som da kom fra Sydal Samvirkelag i Lofoten. Tross trangboddhet i gamle lokaler etter den private kjøpmannen som ga opp, klarte laget seg meget bra. Bestyrerfamilien trivdes og ble med på oppbygginga av nybutikken ved riksveien (E10), etter at de første byggeplanene måtte oppgis. Butikken holdt stand mot sentralismen – helt til i november 2001.

(Nikolai) Schønning Antonsen ble ikke uventet første styreformann i Gausvik Samvirkelag (ukjent fotograf).

Forarbeidet

Selv om intet konkret står nevnt i noen skriftlige kilder, er det god grunn til å anta at Schønning Antonsen var en av initiativtagerne for å få i gang et samvirkelag i bygda.

Gausvik ca 1960-1963. Gausvik Samvirkelag med hvit mellombrygge og rød toetasjers brygge midt i bildet, ovenfor dampskipskaia i Gausvik. Til høyre for samvirkelaget i den gulbrune bygningen var poståpneri og dampskipsekspedisjon. Til venstre i den store røde bygningen på to plan + rød brygge var Vågsfjord kraftselskaps administrasjonsbygg + maskinistbolig. Denne fikk senere betegnelsen «Sjøhuset» og eies av Haukebø og Gausvik velforening. (Ukjent fotograf)

Stiftelsen

Det møtte 40 dedikerte kooperatører sammen med en del inviterte på stiftelsesmøtet. Og vi ser fort at her var det vante organisasjonsfolk som sto bak.

Blant de celebre gjester som møtte på forsamlingshuset, var bestyrer Amund Nielsen og styreformann Halfdan Hansen fra Harstad Samvirkelag samt Andreas Moen som var en av veteranene innen den kooperative bevegelsen i Sør-Troms og som da var formann i Troms Kooperative Distriktslag.

Møtet valgte: Sch. Antonsen til dirigent og Jac. Nilssen som sekretær. Lagets første styre ble slik sammensatt: Formann: Schønning Antonsen, styremedlemmer: Hans Hansen, Jarle Johansen, Henry Bendixsen, Elise Hartvigsen, Jacob Nilssen og Håkon Carlsen med Ole M. Olsen, Hartløf Hartløfsen og Johan Backlund som suppleanter Som revisorer ble valgt: Magnhild Johansen og Martin Hartløfsen

Når laget skulle få navn ble Gausvik Samvirkelag foreslått og approbert med stort flertall.

Styret fikk møtets fullmakt til å arbeide med å finne høvelige lokaliteter slik at laget kunne komme i gang så hurtig som mulig.

Disse undertegnet møteprotokollen

Jac. Nilssen Sch. Antonsen, Henry Bendixsen, Elise Hartviksen, Håkon Carlsen, Jarle Johansen, Hans Hansen, Ole M. Olsen, Jul. Bruun, F. Johannessen, E. Hartviksen, Albr. Ingebrigtsen, L. Haukebø, Kåre Rafhaelsen, Halvdan Elverhøi, Ragnar Johansen. A. Hågensen, Per Bruun, Arne Larsen, Parelius Nilsen, Hartløf Hartløfsen, Nils C. Nilsen, Meyer Nilsen, O. Hagen, Nils B. Nilsen, Kristine Olsen, Haukebø, Magda Molander, Annar Mikkelborg, Reidar Johnsen, Marius Nilsen, Aslak Mikkelborg, Håkon Mikkelborg, Joh. Backlund, Sig. F. Kristensen, Knut Mikkelborg, Hjalmar Kolbeinsen, Agil Thoresen, Trygve Pettersen, Magnhild Johansen.

Butikkdrift

Gausvik Samvirkelags første utsalg ble i lokalene hvor firma K. A. Finnøy (Jenny og Karolius Finnøy) hadde drevet sin assorterte landhandel fram til 1948. Finnøy hadde overtatt butikken etter sine svigerforeldre fra ca 1935. Da samvirkelaget startet opp kjøpte de blant annet opp K.A. Finnøys lagerbeholdning.

Konkurrenter

Det hadde vært mange butikker i Gausvik. Gotaas som drev fra omtrent 1903 i det som nå går under betegnelsen «Sjøhuset», der Haukebø og Gausvik velforening nå holder hus, var avviklet allerede den gang. Likeledes var Just Hansens butikk (seinere Hansen & Haugen) opphørt. Det var også butikk på Sandtorg, sist drevet av Emil Andreassen. Men Sigvart Haukebøe drev fortsatt landhandel og bakeri i egne lokaler ved Gausvik Uldvarefabrik.

Leif Johan Hansen fra Øksnes ble lagets første bestyrer (1949-1969). Fotograf: Torbjørn Hansen

Første bestyrer

Leif Johan Hansen, ble tilsatt som den første bestyrer i Gausvik Samvirkelag. Han kom fra bestyrerjobben ved samvirkelaget i Sydalen i Vågan kommune, hvor han hadde vært fra sommeren 1948. Sin kooperative karriere startet han som betjent ved Barkestad Samvirkelag i Øksnes kommune fra i mai 1938. I Gausvik ble lønna fastsatt til kr 460,- pr. måned. I tillegg til lønn kom de sedvanlige goder for samvirkelagsbestyrere, som fri bolig, lys og brensel. Bestyreren måtte også tegne en garantiforsikring på 5000 kroner. Forsikringa ble tegnet i Samvirke forsikring for å sikre laget mot misligheter.

Landhandel og landbruksprodukter

Gausvik Samvirkelag ved Gausviksjøen var en meget velassortert butikk. Her fikk man kjøpt det meste; der var parafinpumpe, malingsprodukter som tran, linolje, terpentin og malingspulver, kjøtt, fisk, sko, støvler og arbeidsklær, i tillegg til det man benevnte kolonial. Samvirkelaget kjøpte også inn fra gårdbrukerne. Etter slaktinga ble det saltet dyrehuder som så ble sendt videre og solgt til bedrifter som drev med bearbeiding av slike produkter.

Bestyrerjobben var omfattende, og arbeidsdagen var lang. Først var han aktiv i butikken i den vanlige åpningstid 9-17, og på kveldstid var det føring av regnskap, etterfylling av varer i hyllene, samt bestilling av nye varer. Samvirkelaget kjøpte også kjøtt og fisk for videresalg. Derfor var partering av kjøtt og tilbereding og salting av fisk også normale gjøremål på kveldstid. Den første fryseboksen til butikken ble ikke innkjøpt før 1959.

Familiesamvirke

Hele familien; kona og alle barna var sterkt engasjert både i inntak, klargjøring og etterfylling av varer i butikkens reoler og skuffer. For at betjeningen av kunder skulle bli mest mulig effektiv, deltok barna i oppveiing av sukker, mel og gryn i porsjoner på ½ kg, 1 kg, 2 kg og 5 kg i brune papirposer; en slags forløper for selvbetjeningen som jo inntok varehandelen først noen år seinere.

I perioden 1952-1958 var det bestyrerbolig i andre etasje i forretningsbygget. Da ble det vanlig at kunder kom for å handle inn litt ekstra mat på kveldstid og søndager, i sær om det kom uventet besøk. Dette var jo før fryseboksene kom i alle hus.

Varetransport

I de første åra fikk Gausvik Samvirkelag varer med lokalbåt fra Harstad. De forhandlet både kraftfôr og kunstgjødsel, som ble lagret på den største brygga i tilknytning til butikken. Bestyrerens unger og øvrige unger fra bygda var rimelig arbeidskraft til å få varene fra kaia til brygga ved hjelp av kassetraller og ei stor håndkjerre. Som takk for innsatsen vanket det gjerne brus, kjeks og andre godterier. Midt på 1950-tallet overtok bussene mer av varetransporten, og Harald Markussen, seinere Markussen Transport overtok mye av varetransporten.

Melk

Allerede i 1953 ble det opprettet eget melkeutsalg, som grunnet strenge hygienekrav ble adskilt fra butikklokalene. Melk og fløte kom med melkebilen fra Harstad meieri i aluminiums-spann på opptil 50 liter. Bestyrerfruen betjente melkeutsalget, dit folk kom med sine små spann for å kjøpe melk. Før melkeutsalget ble etablert måtte folk kjøpe melka direkte hos bonden. Melkeutsalget besto helt til Harstad Meieri starta salg av melk i pappkartong; Tetra Pak.

Aslak Mikkelborg; mangeårig styreformann for S-laget i Gausvik (Fotograf Torbjørn Hansen)

Ny butikk

I 1955 ble det nedsatt en byggekomite med Leif Hansen og Knut Mikkelborg. Det ble kjøpt en tomt på 625 m2 hos Bernhard Fagerhaug, ved krysset til Gausvik kapell. Her ville man bygge nytt samvirkelag med bestyrerbolig og betjenthybler i andre og tredje etasje. Byggetillatelsen kom i 1957, men lånet til bestyrerboligen i Husbanken ble avslått, og byggingen måtte utsettes. Tomta ble aldri benyttet, og ble i 1981 solgt tilbake til hovedbruket.

Ny tomt ved hovedveien ble kjøpt hos Eivind Steen, og nybygg på 400 m2 ble tatt i bruk fra 1.september 1969. Kostnadene, inklusive elektrisk anlegg beløp seg til kr 228.000,-. Det ble installert varmtvannstank, melkebrønn og kjøledisker. Det ble benyttet 100 000 av egenkapitalen, og dugnadsinnsatsen fra medlemmene var så stor at banklånet bare ble på kr 87.000,-. Mange av medlemmene økte sine innskudd for slik å bidra til finansieringen av nybygget. Samvirkelaget fikk også rimelig ilandføring av all stein og sand som ble tatt over dampskipskaia. Gausvik postkontor fikk leid lokaler her fra 1969 til høsten 1996, da postkontorene i Gausvik og Kongsvik ble lagt ned.

Nøysomhet

I 1962 ble det investert i nytt pengeskap til kr 1200,-, som var et betydelig beløp. Laget hadde imidlertid økt kraftfôromsetningen betydelig dette året. Bruttoomsetningen økte til 263.000,- og lønnsutgiftene for betjening steg til kr 23.500,- per år. I 1970 var bruttoomsetningen økt til kr 505 000,-, og lønningene til bestyrer/betjening økt til kr 42.000,- per år. Etter at bestyreren gikk av i 1969 lånte han ut sitt handelsbrev og førte lagets regnskap til dette ble overtatt av et regnskapsfirma i 1972.

Jubileum

I 1974 feiret laget 25 årsjubileum i Gausvik Krets Forsamlingshus, der stiftelsesmøtet fant sted 18.april 1948. På tilstelningen ble en rekke av tidligere styreledere og styremedlemmer viet oppmerksom med blomsteroverrekkelse.

Gausvik Samvirkelag feiret sitt 25-årsjubileum der laget ble stiftet; i Gausvik krets forsamlingshus. Fra venstre: Tidligere styreleder Henry Bendixsen (1957-58), Jarle Johansen (byggeleder for nybygg 1969), tidl. styremedlem Elise Hartviksen. Tidl. styreleder Hartløf Hartløfsen (1964), og styreleder Harry Storhaug ( 1974- 78) (Foto: Viktor Kristensen)
Fra 25-årsjubileumsfesten i Gausvik Krets Forsamlingshus (Foto: Viktor Kristensen)
Forsamlingshuset var fullt under 25-årsjubileet 1974 (Foto:Viktor Kristensen)
I 1977 tegnet kjøpte laget en andel i Samvirkemuseet

Sterk utvikling

Samvirkelaget fikk kommisjonærsalg av ukeblader, ble kommisjonær for Norsk Tipping og fikk konsesjon for salg av øl i skatteklasse 2 fra 1975. Oppretting av industriområdet på Rødskjær (SIVA), ga mange nye arbeidsplasser, og fikk laget til å vurdere planer om å etablere en egen filial der. Men samme år måtte samvirkelaget foreta store arbeider med drenering av tomta, da vann trengte inn i kjelleren i det nye forretningsbygget. Det ble ikke rom for nye investeringer. Bruttoomsetningen økte til 1 million kroner i 1976, der en god del skyldes at matvareprisene økte med 10 % dette året. I 1977 økte omsetningen til 1,3 million kroner og omsetningen økte også i 1978. Dette hadde bakgrunn i nye arbeidsplasser på Rødskjær, til tross for at det var store vanskeligheter i norsk industri.

Ny tid

Ved inngangen til 1980-åra merket også Gausvik Samvirkelag at det var endring i lufta. I 1981 ble det ikke utbetalt kjøpeutbytte.

De to innbruddene i 1982 og 1984 gjorde også sitt til å svekke laget. Det ble brukt dynamitt på pengeskapet og bygget ble påført store skader. Samvirkelaget begynte også å merke konkurransen fra lavprisbutikkene. Man haltet videre utover i 1980-åra med varierende resultat. 1986 ga et lite underskudd. Året etter et lite overskudd, med påfølgende underskudd i 1988 for så å bedre seg igjen i 1989.

Storsatsing

Da Rødskjær Matsenter avviklet, ble fryserom, kjøledisker og reoler oppkjøpt og installert i samvirkelaget. Dessuten ble det bygd nytt lager på 60 m2 med port og lasterampe. Lageret ble oppført på dugnad, der medlemmene sto for mellom 1500-2000 dugnadstimer. Posten forlenget leieavtalen fra september 1969, og etter investeringene økte bruttoomsetningen i 1990 med 1 million kroner til 3,3 millioner.

Nye tilbakeslag

Investeringene til tross; i 1995 opplevde samvirkelaget stor handelslekkasje både til Evenskjer og Harstad. Likevel ble det overskudd på drifta, men i 1996 var man tilbake på omsetningsnivået man erfarte seks år tidligere, samtidig som det hadde vært en relativt stor lønnsvekst Sigvart Haukebø avviklet sin forretningsdrift i 1993, og selv om Albert Lilleng drev kiosk i lokalene et par års tid fikk dette liten, om noen innflytelse på samvirkelagets omsetning. Da Gausvik postkontor ble nedlagt og flyttet til Sandtorg 1.10.1996, mistet man ikke bare leieinntektene fra posten. Dette fikk den bivirkning at det ikke lenger ble like naturlig å stoppe ved Gausvik Samvirkelag. Men da Sandtorg postkontor ble nedlagt fikk Gausvik samvirkelag en avtale med Posten om postpakkedepot og salg av frimerker. Året 1998 ga et lite driftsoverskudd. Men i 1999 kom det to større matvarekjeder på Evenskjer som laget merket godt. Ja omsetningen falt til 3 millioner i2000; 500.000 mindre enn i 1998, og samtidig økte gjelden til Coop Norge med høye renteutgifter som resultat.

Samvirkelaget til salgs. Annonse i Harstad Tidende november 2001

Slutten

Laget var kommet i en situasjon som kunne føre til konkurs. Styret sendte 5.juni 2001 søknad til Coop Norge om å få innvilget frivillig akkord på 25 % på utestående fordringer. Det ble også søkt om fusjon mellom Gausvik Samvirkelag og Forbrukersamvirket Nord, men begge søknadene ble avslått i slutten av august 2001. Coop Norge aksepterte imidlertid en styrt avvikling av driften, og på ekstraordinært årsmøte 23.10.2001 besluttet man å foreta en styrt avvikling av driften. Det ble opprettet et avviklingsstyre med Trond Stubberud fra Coop NKL som leder, samt styreleder Torbjørn Hansen, nestleder Kjell Jenssen og fungerende butikkleder Liv Kristensen. De fleste medlemmene overførte medlemskapet til Forbrukersamvirket Nord.

Opphør

Siste åpningsdag for Gausvik Samvirkelag var 12.november 2001. 52 års samvirkelagsdrift var historie. Bygget med inventar ble avertert til salgs, og solgt for kr 218.000,-. Kjøperen drev handel i lokalene en tid, men stengte butikken etter forholdsvis kort tid. Selve butikklokalene ble seinere videresolgt og benyttet som lager.

Sluttord

Det kan ha vært flere årsaker til at Gausvik samvirkelag måtte innstille driften. Den store handelslekkasjen som oppsto ved oppretting av de mange kjedebutikkene, er den mest sannsynlige hovedårsaken. Men da store grossistkjeder som Gilde og Coop Norge innførte kvantumsrabatter på store kjøp, kom samvirket i Gausvik svært dårlig ut. Det viste seg at de store kjedebutikkene som Rema, Coop supermarked, Prix og flere, kunne selge varer hvor utsalgspris til forbrukeren var lik eller lavere enn den innkjøpspris Gausvik Samvirkelag måtte betale hos grossisten. Så kom fraktkostnader i tillegg. Fra styret hevdes det også at Coop NKL ikke hadde den store interessen for å opprettholde små selvstendige samvirkelag. Utviklingen var kjørt forbi det reelle lokaldemokratiet i organisasjonen.

Kilder

  • Gausvik Samvirkelags stiftelsesprotokoll + årsmeldinger og regnskap
  • Hansen, Torbjørn: Upublisert manus om Gausvik Samvirkelag