Håkavik (gård i Asker)

Håkavik
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	67
Bnr:	3
Adresse:	Håkavikveien 9

Håkavik, Håkavikveien 9, er et tidligere gårdsbruk (gnr. 67/3) i Asker, fradelt Elnes.

Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki.

I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele Elnestangen, og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.

I 1894 ble Håkavik og en del av gnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra Røyken. De anla stor isdam på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. En isrenne førte til stor isbinge ved Engervik der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller.

Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk gnr. 67/37. Denne delen kjøpte Fritjof Nansens enke Sigrun Nansen rett etter mannens død i 1930. Hun drev småbruk der. 8. januar 1957 brant det på Håkavik, og Sigrun Nansen døde av røykskader. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte gnr. 67/3 som de drev under navnet Marken gård, og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i Sjøstrand gartneri.

Nansentunet Musikkbarnehage er en privat heldagsbarnehage som ligger i sjøkanten i Håkavika. Barnehagen har tre avdelinger med til sammen 50 heldagsplasser.

Asker kommune etablerte i 2020 en fribyordning for forfulgte forfattere, og de har rehabilitert den såkalte sjåførbygningen på Nansentunet på Håkavik til formålet.

Anekdote

Lars Simonsen (f. 1740) fra Håkavik tjenestegjorde i sin ungdom som soldat i Kongens København. Her gjorde han sine hoser grønne hos en lokal skjønnhet. I et svakt øyeblikk «røpet» han at han hadde en «stor gård» hjemme i Norge. Antagelig ble den tilkommende ganske skuffet da hun ble presentert for godset, men hun fant seg i sin forsmedelige skjebne.

Litteratur og kilder

• Nilsen, Karl: Askerbøringen i sorg og glede. Utg. Asker og Bærum historielag. Asker. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.