Hagebyer i Oslo
Hopp til navigering
Hopp til søk
.
I løpet av første halvdel av 1900-tallet ble det anlagt en del hagebyer i Oslo. Hagebyen (the Garden City) ble som konsept lansert av briten Ebenezer Howard, og var opprinnelig tenkt som en selvstendig by med lave hus i hager.
Den opprinnelige Letchworth Garden City ble anlagt på denne måten i 1903,[1] mens de fleste andre hagebyer i praksis ble forsteder til eksisterende byer, både i Storbritannia og Tyskland. De hagebyene som ble anlagt i utkanten av Kristiania fra og med 1910 faller også inn i denne kategorien.
De første hagebyene ble anlagt i mur, men fra og med 1920-tallet bygde man også hagebyer med trehus. Etter andre verdenskrig overtok drabantbyene som den viktigste typen boligbygging.
Liste over hagebyer i Oslo
Navn | Bilde | Grunnlagt | Bydel | Beskrivelse | Annet |
---|---|---|---|---|---|
Arctanderbyen | 1910-1911 | Bydel Gamle Oslo | Arctanderbyen er oppkalt etter Sofus Arctander, som utlyste en konkurranse i 1907 som hadde som formål «å skape den ideelle arbeiderbolig». Hagebyen ble oppført 1910-1911 i Ekebergskråningen, og var den første hagebyen i Oslo.[2] Arkitektene var Christian von Munthe af Morgenstierne og Arne Eide. | ||
Haslebyen | 1912/1986 | Bydel Grünerløkka | Anlagt som arbeiderboliger for Freia sjokoladefabrikk, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide. Supplert av ytterligere nye boliger i 1986. Var i Freias eie helt frem til desember 1997, ble da omgjort til sameie og solgt ut, i forbindelse med at Freia ble solgt til Kraft Foods. | ||
Ullevål Hageby | 1915-1922 | Bydel Nordre Aker | Ullevål Hageby ble oppkalt etter Store Ullevål i Aker, og ble delvis anlagt på denne gardens grunn i årene 1915-1922. Tanken var å bygge arbeiderboliger, men strøket endte med å bli middelklasseboliger. Arkitektene var Oscar Hoff, Adolf Jensen og Harald Hals.[3] | ||
Lille Tøyen hageby | 1916-1922 | Bydel Grünerløkka | Lille Tøyen hageby ligger i strøket Lille Tøyen, rett øst for Gjøvikbanen og Tøyen stasjon, og ble oppført i perioden 1916-1922. Arkitekten var Magnus Poulsson (1881–1958), som blant annet hadde tegnet arbeiderboliger på Rjukan, og som senere skulle bli en av arkitektene til Oslo rådhus. | ||
Lindern hageby | 1917-1921 (ca.) | Bydel St. Hanshaugen | Lindern Hageby ble oppført i tidsrommet 1917-1921 i form av fem kvartaler. Området het opprinnelig Lillos løkke, og hørte til Lindern gard, men ble kjøpt av Kristiania kommune i 1909.[4] | ||
Torshovbyen | 1917-1925 | Bydel Sagene | |||
Sogn hageby | 1920-1940 | Bydel Nordre Aker | Sogn hageby ligger hovedsakelig innen strøkene Sogn, Nordberg og Berg, og ble bygd ut i perioden 1920-1940.[5] | ||
Holtet hageby | 1923-1930 | Bydel Nordstrand | |||
Tåsen hageby | 1923 | Bydel Nordre Aker | Tåsen hageby ble bygd i 1923, og er den eldste trehushagebyen i Norge. | ||
Ekeberg hageby | 1924 | Bydel Nordstrand | Ekeberg hageby ligger på Ekebergskrenten, på grunn som hørte til Ekeberg gard. Hagebyen ble bygd i 1924, og er nest etter Tåsen hageby den eldste trehushagebyen i Norge.[6] | ||
Sinsen hageby | 1930- | Bydel Grünerløkka | Sinsen hageby ligger øst for Sinsenkrysset. Tomtene ble opprinnelig utparsellert fra garden Sinsen i 1930, og utbygginga ble foretatt av byggmester Olaf Larsen, som drev firmaet Standardbygg. Husene er stort sett to- eller firemannsboliger med preg av funksjonalisme. | ||
Ulsrud hageby | 1945- | Bydel Østensjø | Ulsrud hageby ble bygd ut på Ulsrud etter andre verdenskrig, og var opprinnelig tiltenkt jødiske flyktninger, derav at området ble kalt «jødebyen». Ettersom alle husene var svenskproduserte, fikk hagebyen også navnet «svenskebyen».[7] |
Referanser
- ↑ «Her er kopien og originalen», artikkel i Aftenposten om Letchworth Garden City, 13. september 2012.
- ↑ «Arctanderbyen» i Store norske leksikon.
- ↑ «Ullevål Hageby» på bokmåls-Wikipedia.
- ↑ «Lindern» på bokmåls-Wikipedia.
- ↑ «Sogn haveby» på bokmåls-Wikipedia.
- ↑ «Ekeberg hageby» på bokmåls-Wikipedia.
- ↑ «Ulsrud hageby» på bokmåls-Wikipedia.