Hellerud østre (Kongsvinger gnr. 74/8)
| Hellerud østre | |
|---|---|
| |
| Østre Hellerud 2021. Foto: Johan Seglsten
| |
| Alt. navn: | Ramsøyeie |
| Først nevnt: | 1600-tallet |
| Utskilt: | 1905 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 74/8 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass |
Hellerud østre er en tidligere husmannsplass under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen ligger langs Hynnensvingen omtrent en km sørvest for Bingsfløyta. Hellerud ble delt alt på slutten av 1700-tallet, men på kart fra 1800 er kun avmerket en plass. Hit kom Ole Jonsen og kona Olea Eriksdatter rundt 1775. De hadde tidligere bodd på Bjørnstad, Aamot og Bånerud, og hadde minst fire barn, Lars, Jon, Olea født 1768 og Erik født 1771. Ved tellingen 1801 var de to eldste sønnene plassbrukere, her omtales den østre plassen som sannsynligvis er den opprinnelige.
Jon Olsen var den ene husmann med jord på Hellerud ved tellingen i 1801. Han var 40 år og bodde sammen med kona Ingrid (Inger) Olsdatter 46 år, og døtrene Kari 14 år og Olea 6 år. De var gift 1783 og hadde også sønnen Ole som døde i 1794 – 4 år gammel. Jon overtok plassen etter foreldrene. Ingrid døde høsten 1808, og Jon giftet seg i 1816 med svigerinna Eli Halstensdatter, enka etter broren Lars Olsen, på den vestre Hellerud-plassen. Datteren Kari ble i 1812 gift med Halvor (Halsten) Nilsen fra Linnerud og bosatt på Øvre Stenerud, men bodde fortsatt på Hellerud da de fikk datteren Johanne i 1814. Eli døde i 1841 – 79 år gammel. Jon døde i 1848, da hadde alt svigersønnen Nils Syversen tatt over her.
Nils Syversen, født 1789 fra plassen Nordfjeld, giftet seg i 1811 med Olea, datter til forannevnte Jon Olsen. Samme år ble datteren Maren født her på Hellerud. I 1815 fikk de datteren Johanne, og da hadde de opphold på Fjeld. I 1818 ble sønnen Johannes født mens de hadde tilhold på Nordfjeld. I 1821 kom sønnen Syver, og i 1826 ble datteren Olea født – begge her på Hellerud. Johanne ble i 1840 gift med Martin Arnesen fra Furderudhaugen, men født 1815 på Piparud i Odalen, og Maren året etter med Ener Enersen fra Ramsøien, Syver ble i 1844 gift med Karen Johansdatter, født 1817 fra Sæterbakken. De hadde bruket en tid inntil broren Johannes overtok.
Johannes Nilsen, født 1818, ble i 1846 gift med Inger Nilsdatter født 1822 fra Stolsnorberget. Samme år fikk de datteren Olea. Ved tellingen 1865 er Johannes 46 år og husmann. Kona Inger er 44 år, og de bor sammen med fem barn: Olea 19 år, Nils 14 år, Mathea 10 år, John 7 år og Johannes 4 år. Han ble barbermester, gift med Elevine, og bosatt i Sandefjord.
Østre Hellerud var en middels stor plass. I 1865 hadde den 2 kuer og 6 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, noe blandkorn og 1½ tønne havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2½ tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn, 1½ tønne havre og litt erter.
Nils Johannessen, sønnen født 1854, er ved tellingen 1900 jordbrukende husmann og tømmerhugger, og bor på plassen sammen med kona Johanne Pedersdatter, født 1853 fra Nesbakken. De hadde da barna Petter født i 1880, Inga i 1883, Karelius i 1885, Nils i 1887, Olga i 1890 og Olaf i 1893. Faren Johannes er nå enkemann og har føderåd på plassen sammen med eldstedatteren Olea som er sykelig. Eldstesønnen Julius født 1878, er ved tellingen 1900 i tjeneste som kjørekar på Nordre Tronbøl. Han reiser i 1904 til Minnesota, USA.
Plassen ble utskilt i 1905 med auksjonsskjøte til Nils i 1909. Ved tellingen 1910 omtales han som jordbruker, slakter og bødtker og bor sammen med Johanne, tre sønner og en dattersønn Ole, født 1904. I 1923 overføres skjøtet til sønnene Nils og Karelius, og de står også som eiere i 1950:
| 8 | Hellerud østre | 0 mark 39 øre | Nils og Karelius Hellerud |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.