Hjelp:Ingress

Ingressen er en viktig del av en leksikalsk artikkel. Der finner man grunnleggende informasjon om hva artikkelen handler. Dette hjelper leserne til å raskt finne ut om artikkelen handler om det de lette etter, eller om de må søke videre. Gode ingresser er også viktige for å lokke lesere til artikler på Lokalhistoriewiki, fordi det gjerne vises deler av eller hele ingressen i søketreff på forskjellige søkesider som Google og Bing.

Hva er en ingress?

En ingress er en innledning til artikkelen, som oppsummerer hva den handler om.

I leksikalske artikler bør den være presis og nokså kortfatta. Vi kan si at ingressen gir rask informasjon til leseren, mens resten av artikkelen gir dybdeinformasjon. Leksikalske artikler kan noen ganger være veldig korte – det vi gjerne kaller spirer på Lokalhistoriewiki. Hvis de bare består av ett avsnitt er det ingressen - og det kan være greit som en start på en artikkel.

En leksikalsk ingress er noe annerledes enn en journalistisk ingress, eller ingressen til en artikkel i et tidsskrift. En litt negativ måte å si det på er at den er tørrere, for hensikten er ikke å bruke store ord for å få leserne til å fortsette å lese. Mer positivt kan man si at den er faktabasert og nøktern, for formålet er å gi leseren nok informasjon til at de ser at artikkelen er av interesse for dem.

Hvordan skrive en ingress?

For å gjøre det lettere å skrive gode ingresser samler vi noen eksempler. Det er valgt forskjellige typer artikler, slik at man kan se hvordan dette kan løses på ulike måter alt etter hva man skriver om.

Biografier

Emily Arnesen (født 14. juni 1867 i Christiania, død 13. august 1928 samme sted) var zoolog. Hun ble i 1903 den tredje norske kvinna som tok en doktorgrad, da hun disputerte over en avhandling om svampedyr ved Universitetet i Zürich.

Her ser vi et eksempel på en kort og konsis ingress. Den inneholder navn, fødsels- og dødsdato og -sted, yrke og en kort forklaring om noe som er spesielt for Emily Arnesen. Denne informasjonen er nok til at man kan være sikker på at man har funnet rett person, man finner grunnleggende data og man får en opplysning som kan gjøre det interessant å lese videre.

Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738 på Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.

En litt lengre ingress. Igjen, navn og vitale data, samt hennes virke. Dette følges av en lokal kobling til et område i Oslo, og informasjon om noe som er spesielt om henne. Den omfatter altså omtrent det samme som forrige artikkel, og dette er langt på vei malen for ingresser i biografier.

Gårder

Asgjerrud er en matrikkelgård i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune). Den har gårdsnummer 83, og ligger øst for Ski sentrum. I 1387 ble en del av Asgjerrud gitt til Hovedøya kloster, mens en annen del i 1410 ble gitt til Værne kloster. Rundt reformasjonen tilhørte seks skinn, hvilket var rundt en fjerdedel av gården, fortsatt Værne kloster. Kirkens andel ble krongods, og ved auksjon i 1726 ble den solgt til Jørgen Christiansson Brochmann for 13 rdl. Størsteparten av gården var underlagt bygselsrett, og var i privat eie fra omkring 1630.

Gårder og bygninger trenger ofte en litt lenger ingress enn enkeltpersoner. Aller først ser vi at stedet identifiseres med kommune, gårdsnummer og en nærmere stedsangivelse. Så følger en kortfatta gjennomgang av eierforholdene fra de tidligste kjente opplysninger fram til gården gikk over i privat eie.

Bellarud er en matrikkelgard (gnr. 51) ca. 2 kilometer vest for tettstedet Skreia i Østre Toten, på sørsida av Lenaelva. Hovedbølet Bellarud ligger innerst i Bellarudvegen, som den også har gitt navn til. I første halvdel av 1900-tallet ble det skilt ut tre småbruk, og etter 1950 er det bygd to bolighus på tomter fra Bellarud. Pr. 2020 er det altså seks bruksnummer.

Igjen ser vi grunninformasjon i første setning - navn, gårdsnummer, kommune og nærmere stedsangivelse. Deretter kommer noe basisinformasjon om gården.

Bygninger

Bokbindergården (også kalt Håndverkergården) var en bygning i Tollbugata 14 i Oslo fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av Centralbanken. Den ble samme år flyttet til Norsk folkemuseum for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt bindingsverk fra Christiania på 1600- og 1700-tallet. Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og karnappet ble oppført i 1722.

I denne bygningsartikkelen identifiseres den med navn, adresse og kommune. Den dateres – først nokså grovt med periode. Så kommer noen helt sentrale opplysninger om bygningens historie, fulgt av en nærmere datering.

Kirker

Lesja kyrkje er hovudkyrkje i Lesja prestegjeld og ligg på ein haug sentralt i bygda. Kyrkja vart bygd på denne staden i åra 1748-49 og vigsla 20. juni 1750. Ho fekk da namnet Betel. Den eldre hovudkyrkja var truleg ei stavkyrkje som låg nokre hundre meter nedafor nåverande kyrkjetomt, ned mot Lesjavatnet. Kyrkje er soknekyrkja for Lesja sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Lesje prestegjeld.

En kirkeartikkel, der vi ser samme mønster. Navn og sted først, fulgt av datering. Så kommer et alternativt navn, litt historisk informasjon og litt praktisk informasjon om tilhørighet.

Hendelser

Hannibalsfeiden, i Sverige og Danmark kjent som Torstenssonkrigen, var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige fra 1643 til 1645. Norge ble direkte berørt både gjennom at norske styrker deltok og gjennom fredsavtalen som endte krigen der Jemtland, Herjedalen og Idre og Særna gikk tapt.

I denne artikkelen om en krig, ser vi at ingressen identifiserer konflikten med norsk, dansk og svensk navn, og deretter angir partene og varigheten. Deretter kommer en kort oppsummering av hva krigen betydde for Norge.

Tretten-ulykka var ei togulykke som inntraff omkring en kilometer nord for Tretten stasjon i Øyer kommune den 22. februar 1975. 27 mennesker omkom, det høyeste antallet i noen norsk togulykke i fredstid. I tillegg ble minst 25 personer skadd.

Her identifiseres ulykka med navnet den er kjent under, hva slags ulykke det var og så følger stedsangivelse og datering. Deretter kommer en kort oppsummering som viser hvor alvorlig ulykka var.