Hunn (Gjøvik)
| Hunn | |
|---|---|
| |
| Kongeparet besøker den nybygde Hunn husmorskole (1909) | |
| Først nevnt: | 1334 |
| Sted: | Gjøvik sentrum |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Gjøvik |
| Gnr.: | 67 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Hunnsvegen 27 |
Hunn er en tidligere storgard i Gjøvik kommune (opprinnelig Vardal), gnr. 67, bnr. 1. En stor del av det eldste byområdet i Gjøvik er bygd på tomter fra Hunn, som strakte seg til Mjøsa i øst og Hunnselva i sør. Garden har sia middelalderen vært et sentralsted for nedre del av Vardal, til dels også for et større omland. Hunn har blant annet vært kirke-, ting- og skolested. Hunnsvegen og Hunn gravlund har navn etter garden.
De siste bitene av jordvegen ble nedbygd på 1950-tallet, og i dag (2018) er det bare tingbygningen og husmorskolebygningen som står igjen på tunet. Hunn er nå tilholdssted for en barnehage og musikkskole.
Ifølge Norske Gaardnavne har garden Hunn navn etter Hunnselva. Garden ligger like ved elvas utløp i Mjøsa. Hunnselva er et eldgammalt elvenavn som filologen Sophus Bugge antar kan ha sammenheng med fiskefangst, "ligesom det angelsaksiske Subst. hûð f., Bytte, kan være afledet af et til det gotiske hinþan, fange, svarende Verbum. Et saadant Ord kunde vel være brugt om Fiskefangst, og som Stedsnavn om et Sted, hvor der er Anledning til Fiskefangst." Også de andre Hunn-gardene i Norge, i Overhalla og Borge, er opprinnelig elvenavn.
Garddeling og sammenslåing
Etter et diplom fra 1334 var Hunn i høgmiddelalderen delt i tre garder. Her refereres det til «medalgardenum Hun». På 1600- og 1700-tallet var det derimot bare to bruk. Disse to ble i 1762 slått i hop, så den gamle navnegarden fikk ett matrikkelnummer. Dette «konsoliderte» Hunn var en av de mest verdifulle jordbrukseiendommene på Vestopplanda, og etter matrikkelrevisjonen i 1886 ble garden verdsatt til over 49 skyldmark. Da var bare Engelandsstranda (bnr. 2) fradelt. I 1904 skal Hunn fortsatt ha hatt 650 dekar fulldyrka jord. Fram til omtrent 1900 var sætra Hunnslægret en del av garden.
Hunn som sentralsted
Hunn gamle kirke er trulig det viktigste uttrykket for Hunns sentralitet. Dette var ei annekskirke i Vardal prestegjeld. Hunn eller Hunnardal kirke og sokn ble oppretta i middelalderen. Ei stavkirke sto lenge på gardstunet på Hunn, omtrent der husmorskolebygningen ble bygd i 1907. Denne ble erstatta av ei større, åttekanta kirke i 1818. Bråstad sokn ble samtidig nedlagt og lagt under Hunn. Den åttekanta kirka ble revet etter at Gjøvik kirke ble bygd i 1882. Ei ny kirke for det gamle Hunn sokn ble innvia i 1968, men nå på tomt fra garden Ås. Gravlunden på Hunn brukes fortsatt.
Ved sida av den kirkelige virksomheten brukte det offentlige også Hunn til militære formål. Eksersisplassen Hunnsmoen var i bruk fra rundt 1780 av det Biri-Vardalske dragonkompani. Moen ble på 1800-tallet brukt som skytebane. Distriktsfengselet for Vestoppland ble 1862 bygd i samme nabolag.
Hunns historie som skolested begynte i 1907, da Kristians amt bygde husmorskole her. Da skolen i 1934 flytta til Bondelia, ble bygningen overtatt av Hunn spesialskole, for barn med ulike lærevansker. Denne skolen fikk på 1950-tallet selskap av både yrkesskole og realskole/gymnas, som begge ble bygd på Hunnsjordet.
Et sjukehus for Gjøvik og omegnsbygdene hadde da alt ligget her i 30 år. Dette ble oppført i 1925.
Eiere
- Jens Hund -1880 (konkurs)
- Holmen Brænderi 1880-1911
- Lilleengenkompaniet 1911-1947
- Vardal kommune 1947-
Husmannsplasser
- England (nedre)
- England (øvre)
- Holland (nedre)
- Holland (øvre)
- Snikkerhagen
- Vollbakken
Kilder og litteratur
- Diplomatarium Norvegicum, bd. 1, s. 184
- Dæhlen, Knut: "Hunn", i I de dager, Gjøvik 1996, s. 4.
- Dæhlen, Knut: "n Johan på Hunn", i I de dager, Gjøvik 1996, s. 9.
- Hund i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 258.
- Matrikkelen for 1886
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 13, 56, 104 og 128.
- Norske Gaardnavne
Videre lesing
- Kolberg, Jens Christoffer: «Gjenstander fra Hunn gård», i Mjøsmuseet – årbok 2014, s. 234-241.
- Norland, Lissie: Arven etter Hunn – Nøkkelen til Gjøvik. Utgitt av Gjøvik Historielag, i samarbeid med Mjøsmuseet, 2020.
- Pryser, Tore: «Valget av Eidsvollsmenn på Hunn 14. mars 1814», i Mjøsmuseet – årbok 2014, s. 40-49.
Arkiv
Arkiv E-A-00770 ved Mjøsmuseet (avd. Eiktunet) består mest av dokumenter fra Hunn. Materialet kom til Mjøsmuseet i 2018.
Koordinater: 60.80063° N 10.67735° Ø