Kulturminneløyper på Eiker
Arbeidet med å opprette kulturminneløyper på Eiker startet i regi av Eiker Arkiv i Kulturminneåret 2009 og er blant annet videreført av Øvre Eiker Kulturminneråd, som har utarbeidet en oversikt over «kulturminnestier og turløyper» som så langt omfatter 74 aktuelle løyper. Nedenfor er en kortfattet oversikt over disse løypene. Arbeidet med å lage en mer detaljert beskrivelse av hver enkelt løype pågår, og alle inviteres til å delta i dette.
Eksisterende løyper med informasjonstavler
Langs disse løypene står det tavler med informasjon om kulturminner og kart som viser løypa. Noen steder er det også merking av stiene.
Løypenavn | Løypenr. | Kort løypeinformasjon |
---|---|---|
Loesmoen Elvepark | 1 | Loesmoen Elvepark i Øvre Eiker kommune er en tursti som er opparbeidet med spillemidler og tilrettelagt for ferdsel med rullestol og barnevogn. De siste årene har det også vært brøytet om vinteren. Stien fortsetter inn i Nedre Eiker til Mjøndalen. Loesmoen Vel og Kulturminnerådet har samarbeidet om oppsetting av ialt åtte kulturminnetavler, som forteller historien om dette området. Langt tilbake har det vært bosetning knyttet til fiske og tømmerfløting og bygging av tradisjonelle elvebåter. På 1900-tallet ble Loesmoen et kjerneområde både for boligbygging og industrietablering, og i dag har området flere industribedrifter med en lang og interessant historie. Lengden på selve elvestien er ca. 2,7 km. I tillegg kommer 1,3 km med stier på Tjuvøya og 2 km på Hagaøya. |
Skarragruvene | 2 | Skarragruvene regnes som et av de best bevarte gruveområdene som Kongsberg Sølvverk på slutten av 1700-tallet drev i utkanten av sitt område. Den blåmerkede Siddisstien går gjennom området og sammenfaller delvis med den merkede rundløypa. Ved å følge denne kommer en forbi de fleste av gruvene og skjerpene og begge de to stollmunningene, hustufter og hestevandringer, samt pukkverket med den hunder meter lange vannrenna og soluret med inskripsjonene, som alltid har vært Skarragruvenes varemerke. Det er satt opp 5 kulturminnetavler som forteller historien om gruveområdet. Rundløypa er på ca. 2,7 km. Fra nærmeste parkering ved Kolbergsetra er det ca 0,7 km, fra Svarttjenn 1 km og fra Bygningsbakk på Løkenveien 1,3 km. |
Kverk-Hellefoss | 3 | Stien Kverk-Hellefoss går langs Drammenselvas venstre (østre) bredd. Kverk var ett av de viktigste tømmerhengslene i Drammenselva,og det er fortsatt godt synlige rester etter virksomheten der. Den gamle fløterstua er satt i stand med informasjon om historien rundt hengslet og fløtingen i vassdraget, og elever ved Rosthaug VGS har merket og tilrettelagt en sti langs elva ned til Hellefossen, der det også er satt opp ei tavle med historisk informasjon. Merking og rydding må vedlikeholdes. Denne løypa ble gjennomført som kulturminnetur i forbindelse med Hokksund By-og laksefestival i 2011. Lengden er ca 4 km. Løypa kan videreføres i begge retninger og knyttes sammen med løypene rundt Skotselv og Hokksund. |
Bergsgruvene | 11 | Bergsgruvene, som ligger like nordvest for tettstedet Ormåsen, var muligens i drift alt på 1600-tallet og ble på 1700-tallet drevet av Kongsberg Sølvverk. De synlige sporene etter virksomheten stammer imidlertid fra 1800-tallet, da området var en del av Ekers Kobberværk. I tillegg til skjerp og gruver kan en se flere hustufter samt fundamentet til dampmaskinen, og den gamle stigerboligen er bevart som hytte. Kulturminnerådet har satt opp tre tavler i selve gruveområdet. Herfra kan en ta en runde over Gruveåsen, der det også ligger skjerp, ned til Nyseterlia med et stort navneberg og tilbake via Hyttevollen, der en kan finne slaggrester etter smeltehytta som en gang sto der. Samlet lengde på turen er ca. 6 km. |
Skotselv og Hassel Jernverk | 17 | Skotselv og Hassel Jernverk er tema for denne løypa, som er etablert ev Skotselv grendeutvalg i samarbeid med Kulturminnerådet og ble åpnet sommeren 2012. Stien er opparbeidet, men foreløpig mangler bru over elva. Fem kulturminnetavler tar for seg Hassel Jernverks historie, med Düvelgården, masovnen og administrasjonsboligen på Daler, men også historien bak sagbruk, brøtning og tømmerfløting, samt den moderne storindustrien med Skotselv Cellulosefabrik og annen industri som har formet tettstedet. Stien kan knyttes sammen med løype i Ullelandsåsen. Lengden er ca. 3 km. |
Raset | 18 | Raset Raset er et område som har fått navn etter det store jord-og leireraset som i 1910 gikk ved gårdene Sanden og Haga rett ved Hokksund. Med utgangspunkt i Sorensrkivergården i Hokksund kan en ta en rundtur på området som ble rammet av det store leirraset i 1910. Fortsatt bærer terrenget preg av denne dramatiske hendelsen. En kommer også forbi stedet der dampbåtene som trafikkerte strekningen Drammen-Hokksund hadde brygge, og en kan ta avstikkere til gamle ferdselsveier i Sandendalen og Fettadalen. Lengden er ca. 3 km.
|
Hakavik | 23 | Hakavik ligger i et skogrikt område ved Eikeren, som tidlig kom med i tømmerhandelen. Gårdene her var i flere hundre år leilendingsbruk under Fossesholm. I nyere tid er stedet kjent for Hakavik Kraftstasjon, som ble bygd omkring 1920 for å forsyne jernbanen med elektrisitet. Den står på listen over NVEs verneverdige anlegg knyttet til kraftproduksjon. En kan også se rørledningen, demninger og andre kulturminner knyttet til kraftverket. Dessuten er det spor etter den gamle sagbruksdriften, samt gamle hustufter. En runtur fra Eikeren opp til Øksne er på ca. 12 km. |
Bollerudstien | 24 | Bollerudstien på Eiker planlegges av Bollerud grendeutvalg i samarbeid med Kulturminnerådet. Dette er ei løype som går forbi et felt med tre gravhauger fra jernalderen og en bronsealderrøys, samt flere husmannsplasser. Lengden er ca. 2,2 km. Løypa kan kombineres med turer til bygdeborgen på Gunhildruskansen eller langs den gamle ferdselsveien til Råensetrene.
Se oversikt over Kulturminneløyper på Eiker. |
Hoensvannet og Himsjø | 29 | Hoensvannet og Himsjø på Eiker er et skogområde med en rekke kulturminner. En har skjerpene på Himsjøkollen og den store Himsjødammen fra 1771, en av de mektigste stein-og torvdemningene på Eiker. Også ved Hoensvannet og Hoensvannsløken er det kulturminner fra den gamle vassdragsreguleringen. Rundt selve Hoensvannet er det en rekke gamle setervoller og husmannsplasser. Det var skole på Gorovollen og Hoensvannshotellet er et kapittel av Eikers turisthistorie. Tilbake til Himsjø kan en gå forbi Storemyr, der det var omfattende torvutvinning. Turen ble gjennomført av Eiker Historielag og Drammens og Oplands Turistforening i 2011. Lengden er ca. 12 km. |
Kulturstien langs Fiskumelva | 32 |
Kulturstien langs Fiskumelva ble etablert for flere år siden på strekningen fra Darbu sentrum ned til Fiskum gamle kirke og Fiskumvannet. Fiskum grendeutvalg har satt opp fire kulturminnetavler med lokalhistorisk informasjon. Dette er en typisk nærmiljøtur, og det er foreløpig ikke lagt til rette for parkering, men det finnes parkeringsmuligheter ved blant annet Darbu stasjon og nye Fiskum kirke. Stien er ikke tilrettelagt for rullestol og barnevogn, men det er mulig å bruke terrengsykkel. Samlet lengde fra Darbu sentrum til Fiskumvannet er cirka 1,2 kilometer. Fra Gamlekirken er det mulig å gå tilbake til sentrum via Fiskum prestegård, slik at det blir en rundtur. |
Brekkeborgen | 33 | Brekkeborgen på vestsiden av Eikeren ligger vis a vis Gunhildrudskansen. Fra Brekkegårdene ved Eikeren kan en følge gamle ferdselsveier opp åsen, forbi den gamle setervollen Tørjersetra og ned til bygdeborgen. Et alternativ i lettere terreng kan være å gå fra Såsen-Hagatjennveien via Brekketjenn. I begge tilfeller er lengden ca. 2,5 km hver vei. |
Jungerborgene | 34 | Jungerborgene består av tre borganlegg som ligger samlet på et lite område rett ved Jungerveien. Fra sørenden av Junger er det mindre enn 1 km hver vei, men en kan eventuelt kombinere dette med en rundtur langs Jungerbekken og tilbake over Seteråsen, en rund på ca. 5 km. |
Bygdeborgen på Høgåsen | 35 | Bygdeborgen på Høgåsen kan nås med utgangspunkt fra Nyseterlia, Himsjø eller Spærensetra. Fra hvert av disse stedene er det en tur på ca. 3 km hver vei. |
Myreslottet | 37 | Myreslottet er en av de lettest tilgjengelige bygdeborgene på Eiker. Hvis en parkerer nær travbanen på Hoensvannsveien, kommer en også forbi en gammel steinsetting, som kan være en førhistorisk kultplass, samt tufter etter en husmannsplass. Det er blåmerket sti opp til borgen. Lengden er ca 1 km hver vei. |
Murfjellkollen | 38 | Murfjellkollen (Mjurfjellåsen) og bygdeborgen der kan besøkes med utgangspunkt i Bakke kirke i Øvre Eiker. Herfra er det godt synlige veier og stier, med bratt stigning det siste stykket. Lengden er ca. 3,5 km hver vei.
Se også oversikt over Kulturminneløyper på Eiker. |
Ullelandsborgen | 39 | Ullelandsborgen skiller seg ut ved at den ligger nærmere sentrum av bygda enn de øvrige bygdeborgene på Eiker. Fra Bakke kirke eller Hærebrusand idrettsanlegg er det få minutters gange til borgen, som ligger på framsiden av Ullandsåsen ned mot Drammenselva. Ei rundløype er merket av Bakke Bygdekvinnelag forbi bygdeborgen, der det bør settes opp Kulturminnetavle som også har omtale av Ulleland gruve (skjerp) i samme område. Samlet lengde er ca. 3 km. |
Ristvetslottet | 40 | Ristvetslottet i Bingen er den nordligste av bygdeborgene på Eiker. Det går sti fra Borge skole (grendehus) opp til borgen, med forholdsvis bratt stigning det siste stykket. Lengden er ca. 1.5 km hver vei. |
Sølvveien | 41 |
Sølvveien er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av Eiker Arkiv i anledning av Kulturminneåret 2009. Lengden er cirka 45 kilometer og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom Eiker og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom Drammen og Kongsberg umiddelbart etter opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1623. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt Sølvveien. Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det er også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner. |
Planlagte/foreslåtte løyper (uten informasjonstavler)
Det er ingen merking eller informasjonstavler ved disse løypene, men de kan likevel anbefales som turforslag. Noen steder er det også merking av stiene.
Hoensmarka jernaldersti | 4 | Hoensmarka jernaldersti ligger rett utenfor sentrum av Hokksund. Mellom Haug kirke og Eikertun alders-og sykehjem ble det i 2008 gjort et oppsiktsvekkende funn av en jernalderboplass med 13 langhus. Herfra kan en følge bilveien opp til Eiker Mølle og inn i Hoensmarka, til dels på eldgamle hulveier. Det er satt opp kulturminnetavle ved stedet der den berømte Hoen-skatten ble funnet, og herfra kan en fortsette forbi en boplass fra steinalderen, en stor enkeltgravhaug og en felt med 9 mindre gravhauger. Fra Haug kirke via Eikertun til Mølla er det ca. 2 km, mens rundturen i Hoensmarka har en lengde på ca. 3 km. | ||||
Hoenselvastien | 5 | <onlyinclude>Hoenselvastien følger elva fra Kattsund til Svendseløkka. Røren grendeutvalg har planer om å tilrettelegge en sti langs elva fra Drammenselva ved Kattsund og opp til friområdet på Svendseløkka. Stien vil gå forbi Hoen-gårdene, med en rik historie knyttet både til førhistorisk tid, mølledrift i middelalderen og deretter en omfattende sagbruksvirksomhet. Her lå også Øvre Eiker Elektricitetsværks første kraftstasjon, mens planene om cellulosefabrikk måtte skrinlegges på grunn av lokal motstand. Langs elva har det også vært stampemøller, teglverk og pukkverk for Nøstetangen glassverk og går dessuten rett forbi stedet der dikteren Jonas Lie ble født. Andre personligheter med tilknytning til området er bl.a. eidsvoldsmannen Christopher Hoen, stortingspresident Falsen og konsul Arnemann, som startet Drammens første dampsag. Lengden på stien er ca. 2,3 km.
Se oversikt over Kulturminneløyper på Eiker. | ||||
Kobberveien Ormåsen-Røren | 6 | Kobberveien Ormåsen-Røren ble anlagt på 1840-tallet av Ekers Kobberværk. Fra Bergsgruvene ved Ormåsen kan en følge den kjøreveien som ble bygd for å frakte kobbermalmen ned til verkets nye smeltehytte ved Hyttefossen i Hoenselva. Underveis kommer en forbi Rørengårdene samt Kølabånn, et sted som antagelig har vært brukt til kullbrenning og kanskje opplagsplass for kull ved verket. Samlet lengde er ca. 7 km. | ||||
Sentrumsvandring på Sundbakken | 7 | Sentrumsvandring på Sundbakken er en rundtur i sentrum av Hokksund som tar utgangspunkt i det gamle sundstedet der kongeveien krysset Drammenselva ved hjelp av ferje. Rett ved lå det også et teglverk. En kan følge elvebredden ned til Nøstetangen, der landets første glassverk lå i perioden 1741-77, men hvor det også var annen industrivirksomhet i denne perioden. Her lå også det gamle Storhengslet i Drammenselva. En kan også ta en runde oppom Haug kirke, som har vært Eikers hovedkirke i snart tusen år. I sentrum ser en både eksempler på den eldste bebyggelsen som vokste fram rundt jernbanestasjonen fra slutten av 1800-tallet, via bolighus og forretningsgårder fra ulike perioder på 1900-tallet og fram til bygninger fra nyeste tid, med Hokksund ungdomsskole (2012) som siste tilskudd. Samlet lengde på en slik rundtur er ca. 4,2 km. | ||||
Sentrumsvandring i Gamle-Hokksund | 8 | Sentrumsvandring i Gamle-Hokksund er en rundtur i den eldste delen av Hokksund. Dette var det opprinnelige tettstedet Haugsund, og fortsatt er en god del av den gamle bebyggelsen fra 1700-og 1800-tallet bevart. Den er nå regulert til bevaring. Hovedtyngden ligger langs Storgata, som går fra Sorenskrivergården ved brua opp til det gamle sundstedet, der trafikken langs kongeveien mellom Drammen og Kongsberg krysset elva på ferje. Herfra kan en ta en runde på friområdet Risøra, som imidlertid står under vann når det er flom i elva. Foruten ferjetrafikken har Hokksund en lang historie som administrasjonssentrum og samferdselsknutepunkt, med vertshus og landhandlere, håndverk og småindustri, samt ekserserplass på Lerbergmoen, som nå er bygd ut som boligfelt. Samlet lengde er ca. 2,2 km. | ||||
Dynge og Vendelborg | 9 | Dynge og Vendelborg er gamle tettbebyggelser rett utenfor Hokksund sentrum. Fra rundturen i Gamle-Hokksund (tur 8) kan en fortsette gjennom den gamle bebyggelsen i Dynge, som også er regulert til bevaring. Dette er et gammelt boligområde knyttet til laksefiske og tømmerfløting, men også med bygninger der det har vært landhandel og vertshus. En kan fortsette opp til Vendelborg, et stedsnavn som muligens kan ha tilknytning til et forhistorisk borganlegg. I historisk tid var dette et viktig sagbrukssted, med egen bruksskole. Turen kan avsluttes ved Hellefossen, der en har god utsikt mot papirfabrikken, som med en historie tilbake til 1884 er en av landets desidert eldste. Herfra kan en fortsette langs elva opp til Kverk hengsle (se tur 3). Samlet lengde på stien gjennom Dynge og Vendelborg er ca. 1,5 km. | ||||
Harakollen og Hobbelstadåsen | 10 | Harakollen og Hobbelstadåsen er et område med flere jernaldergravfelt, hvorav en gravhaug er merket med kulturminnetavle. I nærheten av disse gravfeltene er det spor etter gamle gårdstun som seinere er flyttet ned på sletta nedenfor åsen. Det er også registrert tufter etter tre husmannsplasser, og områdene rundt disse skal bli friområder når det bygges ut nytt boligfelt i Harakollen. En rundtur i området ble gjennomført av Eiker Historielag og Drammens og Oplands Turistforening i 2007 og har en lengde på ca. 2,7 km.
| ||||
Gamleveien til Bingen | 12 | Gamleveien til Bingen, fra Skotselv til Friderichsminde, fulgte den såkalte Tregata, et navn som skyldtes at det var lagt trekavler i et myrområde slik at hester kunne gå der med lass. Her er det også gravd fram en gammel brønn, som antagelig ble brukt til vanning av hestene ved Hassel jernverk. Den gamle veitraseen kan delvis følges via gårdene Hære, med en stor jernaldergravhaug, og Lobben til Friderichsminde Isenkramfabrik ved Stensrudfossen. Veien er registrert av ”Na-Ku-Hel”-gruppa i Skotselv. Deler av veien går over dyrket mark og kan derfor bare gås etter at kornet er høstet inn. Løypa egner seg ikke for merking, men kan gås med guide.Samlet lengde en vei er ca. 5 km. | ||||
Skjelbreddalen | 13 | Skjelbreddalen var seter under den adelige setegården Skjelbred, som omkring 1620 tilhørte Hartvig Huitfeldt, og nettopp “Hartvig Huitfeldts setter” er ett av de stedene på Eiker som først nevnes i forbindelse med gruvedrift. Den gamle ferdselsveien mellom gården og setra går gjennom et område der det har vært en rekke gamle boplasser, hvorav enkelte fortsatt står. Ved å fortsette forbi skjerpene i Skjelbreddalen kommer en inn til Skarragruvene (se tur 2). Lengden er ca. 7 km. | ||||
Seterveiene til Ristvetsetra og Vestbysetra | 14 | Seterveiene til Ristvetsetra og Vestbysetra fulgte antagelig delvis samme trase som dagens skogsbilvei opp Bråkedalen, men en del steder er det også mulig å følge den gamle ferdselsveien. Innenfor Hafella møter en seterveien fra gårdene Li, Holte og Myre, og en kan følge stien over Holtefjell forbi Lisetra, Holtesetra og Myresetra til Vestbysetra. Tilbake kan en gå om Åbbortjenn, med den gamle stein-og torvdemning som gjennom 200 år brukt til å regulere vannkraften til Hassel jernverk. Løypa egner seg ikke for merking, men kan gås med guide. Runden fra Ristvetsetra til Vestbysetra har en lengde på ca. 10 km. I tillegg kommer eventuelt en strekning på 4 km ned til bygda ved Vestbygårdene. | ||||
Grølla og Holtefjellgruvene | 15 | Grølla og Holtefjellgruvene ligger på grensa mellom Eiker og Flesberg. Fra den blåmerkede stien over Holtefjell (tur 55) kan en ta en avstikker til skogsvannet Grølla, med den store stein-og torvdemningen som var en viktig del av vannreguleringen i Bingsvassdraget. Demningen har en historie tilbake til slutten av 1600-tallet, og navnet Grølla skal stamme fra jernverkseier Johan Groll. En kan også ta en avstikker til det kjente landmerket Grøllafurua. Deretter kan en fortsette langs nordenden av Grølla, med en langstrakt demning som hindrer at det oppdemte vannet flommer ut i et myrområde. Herfra er det bare noen hundre meter til Holtefjellgruvene, som ble drevet av Kongsberg Sølvverk på slutten av 1700-tallet. Herfra kan en gå tilbake til Vestbysetra på stier og veier forbi vannet Trehjørningen og langs Grøllabekken. Samlet lengde er ca. 9 km.
Se oversikt over Kulturminneløyper på Eiker. | ||||
Husmannsplassene på Horne | 16 | Husmannsplassene på Horne ligger i åsen rett opp for gårdene. Med utgangspunkt i kulturstiene rundt Portåsen på Nedre Eiker, kan en også følge stier som går forbi rester etter de gamle husmannsplassene under Horne på Øvre Eiker. En rundtur som også gåt ned til gårdene Horne og Korvald og opp til skogsleet har en lengde på ca. 6 km. | ||||
Strandajordet | 19 | Strandajordet, som i dag er en idrettspark, var tidligere tømmertomt for Vestfos Cellulosefabrik, og fortsatt finnes spor etter den gamle tømmertrafikken på Vestfosselva, som opprinnelig ble drevet med hester, seinere med motoriserte slepebåter etter “finsk system”. Her lå også husmannsplassene Stranda og Strandajordet, som kanskje er identisk med middelaldergården Spitalsjordet. En har også utsikt over elva til Støa, som var et knutepunkt i båttrafikken og magasintransporten til Kongsberg Sølvverk. Det er opparbeidet sti med lengde ca. 1,5 km. | ||||
Fosshaugen | 20 | Fosshaugen er et gammelt boligområde i Vestfossen som er regulert til bevaring. Det binder sammen Fossesholm Herregård og kulturaktivitetene rundt Vestfos Cellulosefabrik. Bebyggelsen består i hovedsak av bolighus fra slutten av 1800-tallet, som i større eller mindre grad er ombygd og påbygd i løpet av 1900-tallet. Det knytter seg mye historikk til flere av disse husene, og på hjørnet av Fabrikkgata og Storgata ligger flere forretningsgårder som har hatt og fortsatt har en sentral plass i Vestfossens historie. En kommer også forbi den gamle Bruksskolen og den “nye” Vestfossen skole fra 1913, som i 1960 ble sentralskole, samt Vestfossen kapell. Samlet lengde er 1,8 km. | ||||
Vestfossen | 21 | Vestfossen er et tettsted med en lang og spennende historie. En runde i sentrum kan ta for seg tettstedsutviklingen, fra middelalderens møllebruk, via de priviligerte sagbrukene og Christian IVs smeltehytte fram til den moderne treforedlingsindustrien. Underveis plasseres flere verneverdige bygninger, fra den store Halvorsethgården til det lille bolighuset på Madseberget, samt jernbanestasjonen, den gamle kretsskolen i Storgata, parken med den karakteristiske paviljongen og den vesle Rådstua, som var både brannstasjon og arrestlokale. Lengden er ca. 1,2 km. | ||||
Rudsåsen | 22 | Rudsåsen på Eiker er et helt spesielt kulturlandskap med rike funn fra både jernalder, middelalder og nyere tid. Dette omfatter kullgroper og kullmiler, et bogestelle og tre hellere som har vært brukt som boplass i jernalderen. Det er også rester etter gården Flårud og tufter etter flere husmannsplasser. Området kan besøkes med utgangspunkt i Dunserudhagen, eller en kan gå fra Darbu sentrum. En rundtur på selve området har en lengde på ca. 2,5 km , mens det er ca. 2 km å gå fra sentrum hver vei. | ||||
Røkeberg og Vesle-Sverige | 25 | Røkeberg og Vesle-Sverige ligger rett øst for Vestfossen.
Fra sentrum kan en følge den gamle ferdselsveien mot Røkeberg, forbi eldre og nyere bebyggelse opp til Sandholt Mek. Verksted, som er en av kommunens eldste industribedrifter. Her lå tidigere Torberg teglverk. Her delte den gamle hovedveien seg, slik at en gikk opp Røkebergbakkene, mens en annen gikk via Fredfoss (tidligere Ekers Papirfabrikk) gjennom det såkalte Vesle-Sverige. Veien møtes igjen ved gamle Røkeberg skole. Herfra kan en ta en kort avstikker til jernaldergravfeltet som ligger like bak nye Røkeberg skole. Herfra fortsetter to ulike ferdselsveier over Hornebygda til Mjøndalen (se tur 61 og 62). Fra Fredfoss tilbake til Vestfossen kan en følge Fredfossgata/Fabrikkgata, som ble anlagt omkring 1920, med arbeiderboliger for Fredfoss Uldvarefabrikk. | ||||
Kjennerudvannet og Nedre Lurdalen | 26 | Kjennerudvannet og Nedre Lurdalen er et området som preges av gruvedrift og små løkkebruk som ble drevet av arbeiderne ved Kongsberg Sølvverk. Med utgangspunkt i badeplassen ved Kjennerudvannet, kan en gå langs østsiden av vannet, med spor etter gruvedriften fra perioden omkring 1900 (Royalberg Copper Mines Ltd.), til den gamle stollen ved Byggmesterplassen i nordenden av vannet, der Kongsberg Sølvverk drev på 1700-tallet. Her kan en fortsette over åsen forbi flere gamle boplasser og ned i dalen igjen ved Brudevollen, deretter tilbake til Kjennerudvannet via en rekke gamle plasser og løkkebruk, blant annet Grønnli, Aspesetra, Kronløkka og Midnatten. Turen ble gjennomført av Eiker Historielag og Drammens og Oplands Turistforening i 2009. Samlet lengde er ca.12 km. | ||||
Øvre Lurdalen | 27 | Øvre Lurdalen var også i stor grad bebodd av bergverksarbeider fra Kongsberg. Fra Nyrudsetra kan en følge Lurdalsveien nordover forbi flere gamle boplasser, deretter opp åsen til plassene Øvre Lurdalen og Rørås og deretter tilbake til bilveien via Storemyr. Fra Daleseter på grensa mot Flesberg kommune kan en gå via plassen Svarvesdalen til Svarttjenn og rundt Grønntjenn tilbake til Nyrudsetra. Samlet lengde er ca. 14 km. | ||||
Rideveien ved Kofstad | 28 | Rideveien ved Kofstad er en gammel ferdselsvei som har gått fra gården Skogen ved den gamle kongeveien via Kofstadgårdene til Skraperud og antagelig videre til gårdene på Åssida. Veien er foreløpig kartlagt fra Skogen til Kofstad, en strekning på ca. 1,2 km. | ||||
Til Sønju setergrend | 30 | Til Sønju setergrend kan en komme fra Håre i Bingen ved å følge den gamle seterveien over Håreåsen til ei setergrend som består av Håresetra, Sønjusetra, Torvaldsetra, Haugsetra og Sørlisetra. Turen kan eventuelt kombineres med ander seterveier (se tur 14). Lengden er ca. 9 km. | ||||
Lundeskauen | 31 | Lundeskauen er et interessant kulturlandskap rett vest for Vestfossen. Med utgangspunkt i Vestfossen sentrum, kan en ta veien forbi Granløkka, med de gamle funksjonærboligene fra Vestfos Cellulosefabrik og spor etter Eker Dampsag, over Smellhaugen og opp til Lundegårdene. Herfra kan en ta en runde forbi felt med jernaldergraver, samt tufter etter husmannsplasser fra nyere tid. Turen er gjennomført som samarbeidstur mellom Eiker Historielag og Drammens og Oplands Turistforening i 2012. | ||||
Fra Holte til Bråkedalen | 36 | Fra Holte til Bråkedalen går det en gammel og mye brukt sti over Salsåsen, som Skotselv grendeutvalg ønsker å merke. | ||||
Jernverksveien Eidsfos-Hassel | 42 | Jernverksveien Eidsfos-Hassel kan sykles langs østsiden av Eikeren fra Hof til Vestfossen og Fossesholm, videre langs Aasveien over Semsmoen, den gamle bebyggelsen på Skotsmoen, Motorhistorisk Senter på Burud, Bakke kirke og Skotselv, med sporene etter Hassel jernverk rundt Düvelgården (se tur 17). Videre kan en fortsette forbi Sansouci til Hassel gruver. Løypa kan eventuelt forlenges inn i Modum, til Hassel jernverks gruver, Bakåsen med Colletstien ved Buskerud hovedgård og videre til Søia. Herfra elvesti mot Vikersund opparbeidet av Modum kommune. Samlet lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 28 km.
Se også oversikt over Kulturminneløyper på Eiker. | ||||
Fløtningsveien Stenberg-Bergsjø | 43 | Fløtningsveien Stenberg-Bergsjø knytter sammen to av de viktigste tømmerhengslene i Drammensdistriktet. Kulturminnetavlene langs Drammenselva forteller historien om Stenberg hengsle, Loesmoen og Nøstetangen. Deretter fortsetter løypa gjennom Hokksund sentrum og videre gjennom Gamle-Hokksund og Dynge. Deretter følger den i størst mulig grad den gamle veitraseen mot Modum (som biskop Jens Nilssøn brukte i 1595)., gjerne med en avstikker ned til Kverk-hengslet. Fra kommunegrensa kan den forlenges til Kongshengslet ved Åmot eller til Bergsjø-hengslet ved Geithus. Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 17 km. | ||||
Kraftverksveien Hakavik-Labro | 44 | Kraftverksveien Hakavik-Labro starter ved Hakavik kraftstasjon. Herfra kan en sykle på vestsiden av Eikeren til Sundhaugen, med den verneverdige turistrestauranten. En fortsetter langs Fiskumvannet og videre langs Åssidaveien inn i Sandsvær, i størst mulig grad langs den gamle traseen som Jens Nilssøn brukte i 1595. Løypa kan forlenges til museet ved Labro. Samlet lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 18 km. | ||||
De små gleders vei | 45 | De små gleders vei er nostalgiløypa som brukes av Motorhistorisk Senter på Burud, men disse veiene egner seg også godt for sykkel. Her kan en oppleve det flotte kulturlandskapet i øvre og nedre del av Bingen, samt kutlurminner som Bingen kapell, Sønju skole og restene etter Friderichsminde Isenkramfabrik. En kan ta avstikkere til bygdeborgen Slottet (tur 40) eller til noen av de gamle demningene som fra slutten av 1600-tallet ble bygd for å skaffe sikker vannforsyning til Hassel Jernverk. En kan også fortsette langt inn i Øvre Eikers nabokommuner Flesberg, Sigdal og Modum. | ||||
Hornebygda | 46 | Hornebygda egner seg godt for en sykkeltur gjennom flott og variert kulturlandskap preget av jordbruk. Løypa knytter sammen tettstedene Hokksund, Vestfossen og Mjøndalen og kan kombineres med flere andre løyper, som Loesmoen Elvepark (tur 1) og de gamle ferdselsveiene over Horne (tur 61 og 62). Samlert lengde er ca. 14 km. | ||||
Varlobygda | 47 | Varlobygda i Eiker har et nettverk av lite trafikerte veier, der en kan sykle rundt og oppleve et moderne jordbrukslandskap. Dette kan også kombineres med turer langs Hoensvannsveien (tur 48) og Jungerveien (tur 49).
Se oversikt over Kulturminneløyper på Eiker. | ||||
Hoensvannsveien | 48 | Hoensvannsveien er en skogsbilvei (bomvei) som går rundt Hoensvannet og Hoensvannsløken. Her opplever en både jordbrukslandskap og skog. Veien går rett forbi rester av kullmiler, gamle setervoller og tufter etter boplasser. Turen kan kombineres med avstikkere til for eksempel Spærensetra og Svartskurden eller inn Nessetra, Rakkestadsetra og Harstadsetra ved foten av Holtefjell. Til fots kan en også ta en avstikker til Myreslottet (tur 37). | ||||
Jungerveien | 49 | Jungerveien er en skogsbilvei som egner seg godt for sykling. En kommer forbi naturreservatet ved Kolbergtjenn, samt kulturminner som restene av smeltehytta på Hytttevollen og setervoller som Bergsetervollen. Eventuelt kan en ta avstikkere til Spærensetra eller Kolbergsetra og derfra videre til fots inn til Skarragruvene (se tur 2). En kan også ta avstikkere til fots til de mange bygdeborgene i området (se tur 35 og 36), eller til Jungercellene. Samlert lengde (uten avstikkerne) er ca. 12 km.. | ||||
Veien Såsen-Hagatjenn | 50 | Veien Såsen-Hagatjenn er en skogsbilvei mellom Vestfossen og Mjøndalen, med avstikkere til Trytrerudsetra og Fisketjenna. Med sykkel kan dette være et alternativ til de blåmerkede løypene gjennom dette området (se tur 54). En kommer rett forbi gruvene i Krambudalen, og flere gamle setervoller ligger også i nærheten av dette veisystemet. Rett før kommunegrensa til Nedre Eiker ligger demningen som demmer opp Brandalsbekken og leder vannet i dette vassdraget, som har naturlig utløp i Mjøndalen, vestover mot Røkebergtjenna og Fredfoss. En kan også ta korte eller lengre avstikkere til fots, for eksempel til utsiktspunkter som Sirikjerke, Slettfjell og Kyrfjell. Samlet lengde gjennom (uten avstikkerne) er ca. 13 km. | ||||
Lurdalsveien | 51 | Lurdalsveien er en asfaltert, men lite trafikert vei, som egner seg godt for sykkel. Flere av de gamle setrene og boplassene i Lurdalen ligger rett ved veien, men en kan også bruke sykkel i kombinasjon med kulturminneløypene som går gjennom gruveområdet ved Kjennerudvannet og forbi flere av de gamle boplassene i Lurdalen (se tur 26 og 27). Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 7 km. | ||||
Løkenveien og Grønntjennsveien | 52 | <onlyinclude>Løkenveien og Grønntjennsveien består av et nett av skogsbilveier mellom Darbu og Lurdalen, som egner seg godt for sykkel. Veien til Grønntjenn tangerer de to kulturminneløypene i Lurdalen (tur 26 og 27). Løkenveien går forbi det interessant området ved Rudsåsen (tur 22) og fortsetter inn mot Skjelbreddalen (tur 13) og Skarragruvene (tur 2). Det er også mulig å ta avstikkere til fots til noen av de gamle boplassene i området. Samlert lengde på Løkenveien og Grønntjennsveien (uten avstikkere) er ca. 9 km.
Se oversikt over Kulturminneløyper på Eiker. | ||||
Siddisstien | 53 | Siddisstien er ei blåmerket løype fra Oslo til Stavanger, som går gjennom Eikerbygdene via Vrangla og Årbogen på Nedre Eiker, forbi Hagatjenn og ned i bygda ved Lerberg. Derfra fortsetter den på bilvei gjennom Hokksund og Røren, opp Kåsaveien til Bermingrud, deretter skiløypatraseen forbi Kølabånn og Bergsgruvene, opp Nyseterlia, ned til Kolbergsetra, forbi Skarragruvene og Skjelbreddalen, så vestover forbi Aspesetra og Kjennerudvannet og inn i Kongbserg kommune. Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 30 km. | ||||
Blåmerket løype Konnerud-Vestfossen | 54 | Blåmerket løype Konnerud-Vestfossen består av to eldgamle ferdselsveier som i mange år har vært merket av Drammens og Oplands Turistforening. Den korteste går via Dammyr, der det er mye interessant historie knyttet til skogsmannen Ellef Dammyr. Den går også rett forbi demningen i Brandalsbekken og de gamle setervollene Svingillen og Nepebråtan til Møllasetra ved Røkebergtjenna. Den lengste traseen går lenger sør, via Sirikjerke, med mange fine utsiktsplasser. Den går også forbi den gamle gruveområdet i Krambudalen og møter på den nordlige stien ved Røkebergtjenna. Demningen her er også et interessant kulturminne. Langs de gamle seterstiene ned mot Gommerud og Fredfoss kommer en også forbi flere gamle boplasser og kulturminner. Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 6,5 km for den korteste og 9 km for den lengste av løypene. | ||||
Blåmerket løype Hoensvannet-Vestbysetra | 55 | Blåmerket løype Hoensvannet-Vestbysetra er den klassiske turen over Holtefjell. Den blåmerkede løypa fra Hoensvannshotellet stiger bratt opp til Bjørvannet. I denne åsen var det en rekke gamle husmannsplasser, helt opp til Fjellbu. Både Prestvannet og Bjørvannet er demmet opp av gamle demninger fra 1700-tallet. og ved Bjørvannet er det skutt ut en imponerende mengde fjell for å gi elva et nytt løp, slik at vannet rant til Eiker istedenfor til Flesberg. Fra Bjørvannet går stien opp på Holtefjellplatået, forbi Kroktjenn og langs Grølla til Myresetra (der det går sti til Midtstua, tur 56) og videre til Vestbysetra. Et alternativ er å følge den blåmerkede løypa fra Dalesetra via Hoensetra til Holtefjellcellene og videre til Myresetra. Samlert lengde for hver av de to løypene er ca. 10 km. | ||||
Blåmerket løype Midtstua-Myresetra | 56 | Blåmerket løype Midtstua-Myresetra går fra tømmerhoggerhytta Midstua opp til Hoggtjenn, med demning fra 1700-tallet. Herfra går det bratt opp til Holtefjellplatået, og det er en kort avstikker til Eikers høyeste punkt på Myrehogget. Stien fortsetter til Myresetra, der den møter på den blåmerkede løypa fra Hoensvannet. Samlert lengde er ca. 7 km. | ||||
Fra Vestfossen til Hoensvannet | 57 | Fra Vestfossen til Hoensvannet går det flere stier, og ved å merke en av disse, vil en få en forlengelse av de blåmerkede løypene fra Konnerud til Vestfossen, slik at disse knyttes til Siddisstien og de blåmerkede løypene på Holtefjell. Fra Vestfossen kan en følge den gamle riksveien til Lundebakken, deretter langs Dørja forbi Christian V og Sophie Magdalenas gruve, via de gamle boplassene ved Lonemarka og danseplassen på Spellemannsberga inn til Skarragruvene. Herfra kan en fortsette via Svendsplassen og Brennåsen til Jungercellene. Denne turen ble gjennomført som tur med Eiker Historielg og Drammens og Oplands Turistforening i 2003. Fra Jungercellene kan en fortsette via Svartskurden og Spærensetra til Hoensvannet. Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 18 km. | ||||
Pilegrimsleden | 58 | Pilegrimsleden gjennom Eiker er et lokalt forslag til ei løype som i framtida kan inngå som et ledd i den nasjonale Pilegrimsleden. Dette prosjektet har tanker om ei framtidig løype fra Røldal til Gran på Hadeland, som kan binde pilegrimsstier på Vestlandet sammen med pilegrimsleden til Trondheim. En mulig trasé gjennom Eiker er langs Åssida til Fiskum kirke, der biskop Nils Jenssøn red i 1595. Herfra kan en fortsette langs Fiskumvannet til Vestfossen og langs Vestfosselva til Haug kirke ved Hokksund. Deretter kan en fortsette gjennom Hoensmarka til Burud og Bakke kirke ved Skotselv, og så videre til Nykirke på Modum. Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 26 km. | ||||
Gamle Nummedalsvei | 59 | Gamle Nummedalsvei er etter alt å dømme en eldgammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal, fra Røren og Gorud via Lorthølsetra og Spærensetra til Svartskurden og videre gjennom Kolbergddalen til Dørsjø og Ulland i Svene. Samlert lengde er ca. 14 km. | ||||
Grenseleden | 60 | Grenseleden følger veier og stier langs kommunegrensa mellom Øvre-og Nedre Eiker, fra Glitre via Sandungen, Vrangen og Steindamtjenn, over Seteråsen og ned til Årbogen, deretter et stykke langs Siddis-stien og ned i bygda ved Temte, kryssing av elva på Mjøndalen bru og opp til Steinberg, der en følger Skistadveien forbi Horne skole, Horne og Korvald til Portåsen, deretter opp til Dammyr og Kyrfjell, og så ned til Fisketjenna, før en passerer gruva ved Blygruvebekken og Trollbrua på vei ned til Eikeren ved Tryterud. Ruta ble gått som 4-dagers tur i forbindelse med kommunejubileet i 2010.
Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 35 km. | ||||
Gamlegata over Horne | 61 | Gamlegata over Horne var den gamle hovedveien gjennom Hornebygda, fra Nedbergkollen forbi Horne skole og Stenshorne og Vinsvold, inn i Røkeberg krets ved Skjelsbekk og videre forbi Røkeberg-gårdene og Røkeberg-skolene ned til Sandholt og gjennom Nybyen til Vestfossen sentrum. Denne turenble gjennomført i samarbeid mellom Eiker Historielag og Drammens og Oplands Yuristforening i 2007. Kulturminnerådet har konkrete planer om å sette opp kulturminnetavler langs stien, i første omgang den delen som ligger i gamle Horne skolekrets. Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 5,5 km. | ||||
Skogsveien over Røkeberg og Horne | 62 | Skogsveien over Røkeberg og Horne er en gammel ferdselsvei gjennom Hornebygda et stykke sør for den gamle hovedveien. Den gikk forbi mindre gårder og husmannsplasser og krysser flere av de gamle seterveiene som går fra bygda inn til Hornefjellet. Ved Åletjenn er det fine bademuligheter. Veien fortsetter inn i Nedre Eiker, og ender opp som Korvaldveien ned til Mjøndalen sentrum. Det er også mulig med en avstikker til Portåsen. Samlert lengde er ca. 5,5 km. | ||||
Rideveien langs Eikeren | 63 | Rideveien langs Eikeren er en gammel ferdselsvei mellom Vestfossen og Eidsfoss. Den skal ha blitt opprustet fra sti til ridevei i forbindelse med ekteskapet mellom Niels Otto Omsted på Fossesholm og Petrinelle Juel på Eidsfos Jernverk og anlagt så bred at de to kunne ri ved siden av hverandre, ifølge tradisjonen. Flere steder er den gamle veitraseen tydelig, og den passerer en rekke gamle boplasser. Det er mange flotte utsikter over Eikeren underveis. En kommer også forbi naturreservatene ved Hamre og Brekke. Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 15 km. | ||||
Den gamle Sandsværveien | 64 | Den gamle Sandsværveien er en gammel ferdselsvei som er tydelig og lett å følge fra Grosvoll i Sandsvær til Muggerud på Eiker. Fram til 1920-tallet var dette hovedferdselsåren mellom Eiker og Ytre Sandsvær, og Hydrosjefen Sam Eyde skal ha greid å komme fram her med bil. Samlert lengde er ca. 6 km. | ||||
Pilegrimsstien fra Hof til Fiskum | 65 | Pilegrimsstien fra Hof til Fiskum er en moderne “pilegrimssti” som ble gått som en tre-dagerstur av konfirmanter i 2009. Ruta følger bredden av Eikeren fram til Hakavik, forbi en rekke gamle boplasser. Fra Hakavik kraftstasjon fortsetter den opp åsen til demningene og videre via Fossetra og Gunhildrudsetra, der det var trefninger under krigen. Det er også muligheter for avstikkere til Nesfjell på grensen mot Sandsvær, eller til utsiktspunktet Gunhildrudknatten og bygdeborgen Skansen. Ved Råensentrene er det gamle gravminner, antagelig fra førhistorisk tid. Herfra kan en fortsette ned på Åssideveien og følge samme vei fram til Fiskum gamle kirke som biskop Nils Jenssøn reiste i 1595.Samlert lengde gjennom Øvre Eiker er ca. 25 km. | ||||
Loesmoen fra sjøsiden | 66 | Loesmoen fra sjøsiden kan oppleves med kajakk. Mange av kulturminnene på sørsiden av Loesmoen er vanskelig tilgjengelige til fots, på grunn av jernbane og motorvei, men med kano/kajakk kan en komme rett forbi ved å følge Loeselva, der biskop Nils Jenssøn ble rodd på sin visitasreise i 1595. Fra Haug kirke kan en fortsette langs Nøsteelva og komme ut i Drammenselva ved Nøstetangen, der landets første glassverk lå. Ved å følge bredden av Drammenselva kommer en forbi de mange kulturminnene som er skiltet i Loesmoen Elvepark, både gamle boplasser og historie knyttet til laksefiske , tømmerfløting og gamle båtbyggertradisjoner. Så lenge det ikke er bruforbindelse til Hagaøya er båt det beste framkomstmiddelet når en skal besøke øya. Ved Stenberg hengsle kan en komme inn i Loeselva igjen. Samlert lengde er ca. 8 km. | ||||
Fiskumvannet med Dørja | 67 | Fiskumvannet med Dørja kan padles som en rundtur, delvis gjennom det kjente fuglereservatet. Ved å ta en avstikker inn i Dørja kommer en til fugletårnet, og en kan også fortsette innover elva forbi den adelige setegården Skjelbred, Dørjabruplassen og inn til den gamle badeplassen i Laugarhølen. Langs bredden av Fiskumvanet finner vi blant annet den gamle skysstasjonen Rudstøa, Fiskum gamle kirke og den adelige setegården Fiskum, den verneverdige turistrestauranten på Sundhaugen og Flesaker transformatorstasjon, som var en milepæl i norsk elektrisitetsforsynings historie, foruten en rekke gårder og husmannsplasser med interessant historie. Samlert lengde er ca. 7,5 km. i Fiskumvannet, samt 2,5 km i Dørja | ||||
Vestfosselva | 68 | Vestfosselva kan padles fra Fiskumvannet til utløpet i Drammenselva ved Nøstetangen. Båtene må bæres forbi Vestfossen, men ellers er det mulig å padle hele veien ved normal vannføring. Her kommer en tett innpå mange kulturminner og historiske steder, som dampskipsbrygga på Flesaker, herregårdene Petraborg og Fossesholm, husmannsplasser som Furua, Island og Plomåsen og industribedrifter som Ekers Dampsag og Ekers bryggeri. Nedre del av elva går gjennom det verneverdige kulturlandskapet Aker-Smørgrav, og i elva er det fortsatt enkelte dopper, som ble brukt i forbindelse med tømmerprammene som trafikkerte elva. En kommer også forbi mineralkildene ved Sørby, kongsgården Sem og Haug kirke, og turen avsluttes der Nøstetangen glassverk lå. Samlet lengde er ca. 9 km. | ||||
Glassveien | 69 | Glassveien fra Nøstetangen til Hadeland kan være et alternativt navn på “Fløtningsveien” (nr.43) dersom det etableres ei turistløype for å markedsføre historien rundt de gamle glassverkene. | ||||
Fjerdingstadmarka | 70 | Fjerdingstadmarka på Eiker har merkede stier som er mye brukt.
Se også oversikt over Kulturminneløyper på Eiker.
| ||||
Sti over Snaukollen | 71 | Sti over Snaukollen har blitt merket av Drammens og Oplands Turistforening. Nye stier kan eventuelt etableres i tilknytning til denne. | ||||
Sti i Lobbenåsen | 72 | Sti i Lobbenåsen ble merket i 2012 av Bakke Bygdekvinnelag. | ||||
Gruveåsen | 73 | Gruveåsen er et område der det ble drevet gruver i regi av Hassel jernverk. Ei rundløype i dette området kan være et endepunkt for “Jernverksveien Eidsfos-Hassel” (nr.42). | ||||
Fra Holte til Bråkedalen | 74 | Fra Holte til Bråkedalen går det en gammel og mye brukt sti over Salsåsen, som Skotselv grendeutvalg ønsker å merke. |
Kulturminneløyper på Eiker inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |
Hele eller deler av Kulturminneløyper på Eiker er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |