Forside:Landbruk

(Omdirigert fra «Landbruk (forside)»)
Om Landbruk
Hauger i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...

 
Smakebiter
Om lag 1960, nordre del av Rognsvågen. Til venstre Nedst-Tangen bnr 218, busetnaden i Rognsvågen bak.
Nedst-Tangen er eit gardsbruk i Fedje kommune.

Dette er det sørlegaste av bruka i Tangane. Uttalen er «nestånjenn». Det tidlegare namnet Tangen Indre er brukt første gong i 1645. Søre Tangen har av og til vore nytta som nemning, m.a. i 1666, 1701 og 1769. Den gamle landskylda var på ½ våg fisk.

1. Ola Jonsen er nemnd i 1603, 1612, 1614 og 1617, så då var det to bruk i Tangane, nordre og indre.   Les mer …

Høyvogn fra Stav i Skedsmo, Lillestrøm kommune, 1930.
Foto: MiA/Digitaltmuseum.no
NEG 2 Transport av høy er den andre av Norsk etnologisk gransking sine spørjelister med tittel og emne Transport av høy frå 1946. Det er likevel den fyrste spørjelista dei sendte ut. Utsendar var Lily Weiser-Aall, Marta Hoffmann, Hilmar Stigum.   Les mer …

Skuohpá (barkskrape, skavjarn) — brukt til skaving av seljebark.
Foto: Olve Utne
(2012.)
NEG 7 Skav er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Skav. Utsendarar var Rigmor Frimannslund, Andreas Ropeid. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 7t Skav. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 7 Skav.   Les mer …

Hovuddelen av gamlestoga i Kvæven vart oppført fyre krigen, men sidan har ho fått tilbygg både nordetter og søretter.
Foto: Aanund Olsnes
(2005)
Kvæven er det vestlegaste eller inste bruket i Bjåen i Bykle kommune. Det er også det nyaste i rekkja.

I panteregisteret og matrikkelen vert det kalla Bjåland, men dei som bur i Bjåen nyttar namnet Kvæven. Det siste er eit gamalt terrengnamn, medan Bjålandsnamnet var eit påfunn i samband med den formelle etableringa av eininga.

Bruket er ikkje fælt gamalt. Det var Olav Såvesson Bjåen som sette i gang med bureising på denne delen av farsgarden Nor i stoga Bjåen i 1930, og fekk skyldsett det som eige matrikkelbruk 3 år seinare.   Les mer …

Håre (gbnr.180/25) er et gårdsbruk under matrikkelgården Sønju i Øvre Eiker. Eiendommen oppsto i 1815 ved delingen av Vestre Håre (også kalt Øvre Håre), som i den gamle matrikkelen hadde løpenummer 596. Den eldre historien er behandlet i artiklene Sønju før 1686, Håre 1686-1751 og Vestre Håre 1751-1838. Denne andelen av Håre hadde ved delingen i 1815 en landskyld på 5/8 lispund og 3/4 skinn, som tilsvarer omtrent en fjerdedel av hele navnegården Håre og halvparten av Vestre Håre. Ved delingen fikk denne eiendommen løpenummer 596b, og etter at to skostykker var skilt ut som egne eiendommer, ble gården løpenummer 596b3. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette til bruksnummer 25, med skyld på 0,74 mark.   Les mer …

Hovedbygninga frå 1884 på Gamnes gard.
(2011)
Gamnes gard har gnr 78 og ligg i grenda Ervik ca. 5 km frå Harstad sentrum. Gamnes var frå gamalt av ein del av hovudgarden, Ervik gard, som har gitt bygda namnet sitt. Heile matrikkelgarden Gamnes er på ca 3000 dekar, og bnr 1 er på 700 dekar. Den fyrste som vi med vissing kan seie har budd på neset, er Anders Andersen, son av Anders Olsen frå Trondheim som i 1701 satt som husmann under Ervik.Gamnes blei 17. mai 1832 skilt ut som eigen gard. Namnet er fyrst kjent frå notat frå den gamle Ervik gard, då fleire av husmennene hadde plassen sin på Gamnes. Namnet kjem nok av ordet gamme, sidan det fans gamle gammetufter i nærleiken av der kor brygga ligg, og i følgje kjeldene fans det fram til 1744 ikkje nokon andre hus enn gammar på garden. Litt lenger inn i marka, ved Storsletta, fins det rester etter jordgammar, som ein samefamilie etterlét seg omkring 1770. Desse restane vert skreve inn i SEFRAK-registeret.   Les mer …
 
Kategorier for Landbruk


 
Andre artikler