Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.
Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog. Les mer …
 Billingstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.  Billingstadstua er et av Askers eldste hus og ble flyttet til Asker Museum på Hvalstad fra Billingstad gård i 1920. Foto Svend Aage Madsen, 2020. Billingstad er en matrikkelgård i Asker (gnr. 38), på grensen mot Bærum. Gården har gitt navn til strøket Billingstad.
Antatt opprinnelig navn er Billanstaðir. Betydningen av første ledd er usikker. Del av en steinøks og en vakker draktspenne av bronse er funnet på gården.
Billingstad var en av Askers største kalkprodusenter. Leilendingen Anders leverte 63 tonn til Akershus festning i 1601–02. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Nesøygodset med 86 % andel og sogneprestembetet i Asker med 14 %. Brukeren het Tore. Bonden Peder Arnesøn kjøpte gården i 1686, og hans etterslekt var jordbrukere der i nesten 300 år. I to perioder var billingstadbonden lensmann i Asker, Nils Hanssøn ca. 1710–20 og Jon Eriksøn 1757–78. Under Jon Eriksøns sønnesønn Per Pettersen kom gården i forfall, og i 1852 ble eiendommen delt i fire bruk (nr. 1–4), ett til hver av sønnene. Les mer …
Nordheim (utt. ["nɷ:ɾˌhɛ.m] el. ["nɷ:ˌɾɛ.m]), eldre namn Nautan (utt. ["nʌ:taɲ.] ( nominativ/akkusativ) / ["nʌ:tɔ.] ( dativ)), er ein matrikkelgard og tidlegare butikk, post- og skulestad på nordaustsida av Stabblandet i Tustna sokn av Aure kommune på Nordmøre. Det nylaga namnet Nordheim dukkar opp første gongen i tinglyste erklæringar frå 1879– 1880 om at eigarane vil ta i bruk dette namnet. Topografisk er den sørlege enden av garden avgrensa av Sagvikvatnet i aust og ein lang og bratt men relativt låg åsrygg i vest. Nordenden av garden er avgrensa mot matrikkelgarden Haltvika rett nordom Haltvikåsen og vidare av Imarsundet i aust og av sundet som no blir kalla Nordheimsundet (før: Nautsundet i nord. I nordvest går matrikkelgardsgrensa i retning nordvest frå knausen Nauthatten til neset i austkanten av Haltvika rett sørom Stormolta. Hovudbusettinga har vore nærme Nordheimsundet i nyare tid, og inntil seint på 1900-talet var det både butikk og postkontor der. Les mer …
| 
