 Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917. Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791.
Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet. Les mer …
Østby er en gard i Gjøvik kommune, med adresse Vestre Totenveg 511, 513 (gardsnr. 101, bnr. 1). Garden ligger på og har gitt navn til Østbyhøgda. Stedet er sia 1963 eid av Gjøvik kommune og brukes nå (2009) som hestesportsenter. Ifølge Norske Gardsbruk hadde Østby i 1999 om lag 100 mål dyrka jord og 230 mål skau.
Østby og nabogarden Ås tilhørte opprinnelig Østre Toten kommune, og for å skille denne Østby-garden fra Østby i Skreien ble betegnelsen «Østby i Lien» brukt. I 1896 ble imidlertid Østby og Ås overført til Vardal kommune. Skoleungene her, som før hadde gått på Nordli, ble samtidig overført til Vindingstad. I 1964 ble Vardal slått sammen med Gjøvik kommune. Les mer …
Vestby er en gård i Lillestrøm kommune på Romerike. Før kommunesammenslåinga 1. januar 2020 tilhørte gården Skedsmo kommune.
I Skedsmos historie er Vestby, Ryen, Stalsberg og Bråte omtalt slik: ”…. gårder som fra tidlig tid og inntil midten av det 19. århundre hadde en hel del vannsage.” (Skedsmo I, s 136). Gårdsnavnet Vestby er omtalt fra ca 1400. Først som halv gård, og senere i bygningsmanntallet fra 1594 som full gård. I kvegtellingslistene 1657 har gården 4 hester, 11 storfe, 6 gjeter, 9 sauer og 3 svin. Skrivemåtene var flere, også Wessbye og Westby. Les mer …
 Tveitå «der heime» ca. 1915. Setehuset frå ca. 1890 er påbygd seinare. Bura frå ca. 1700 står uendra i dag. Kort før fotoet vart teke var den gamle løa og fjoset rive (det stod i høgre biletkant) og nytt var sett opp. er gard nr. 64 i Bygland kommune. Garden femner om eit areal på om lag 8000 da i eit samla, nokolunde firkanta areal. Sør- og austgrensene (dvs grense mot Bø) er tilnærma rette, medan grensa mot nord (Dale) og grensa mot vest ( Horverak) er meir styrd av topografiske tilhøve. Namnet er dativ fleirtal av hokjønnsordet tveit – det kan anten tyde ein avskoren eller utskild del, eller det kan vere terrengskildrande om eit jordstykke mellom skogar eller mellom åsar. Den første tydinga kunne høve ettersom garden klårt er utskild frå Bø. Men den terrengskildrande kunne også høve godt, ikkje minst ettersom ordet her er brukt i fleirtal. Namnet blir i dag uttala etter skrivemåten, men eldre uttale var «Tvaitå». Endinga –å er den same som –o i Telemark, same gardsnamn der er Tveito (jfr. Haugå i Bygland mot Haugo i Telemark). Gardstuna ligg på om lag 425 m.o.h. I 1801 budde det 8 menneske på garden. Dette hadde auka til 17 i 1865 og gjekk ned til 14 i 1900. I dag bur ingen fast på garden. Les mer … | 
