Forside:Landbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Landbruk
Hauger i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...

 
Smakebiter
Dysje (potetkvern) fra Bykle.
Foto: Setesdalsmuseet/Heimar og folk i Bykle
(2006)
NEG 101 Matstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Matstova. Utsendar var Hilmar Stigum.   Les mer …

Kvee og husa i Nedre Lyftingmosetre (feil filnamn). Foto: Arnfinn Kjelland (2021)

Lyftingmovigga eller Søre Vigga ligg på sørsida av dalen omtrent rett sør for Lyftingmo i Lesja. Setervegen går opp rett bortafor Lyftingmo. Det vart bygd traktorveg i 1950-åra.

Det er fire setrar her i dag. Når vi kjem opp setervegen, kjem vi fyrst til setra til Øvre Lyftingmo ovafor vegen. Vidare kjem vi til setra til Prestrudi, på nedsida, og synst ligg setrane til Nedre og Midti Lyftingmo (nedst).

Setrane er ikkje av dei eldste i Lesja. I 1668 hadde ikkje nokon av gardane her seter. Vi trur dei bygde her ein gong på 1700-talet. I 1800 hadde dei tre Lyftingmogardane i alle fall setrar her.

Kvea til Midti Lyftingmosetre. Foto: Arnfinn Kjelland (2021)

Når Prestrudi bygde seter, er uvisst. I seterlistene frå 1931 er ikkje denne setra nemnt. Da står berre dei 3 Lyftingmosetrane. Men i 1921 forklara Hans S. Avdem, 62 år, til Høgfjellskommisjonen at det var fire setrar her. Vi trur altså Prestrudisetre er eldre enn frå 1921, kanskje frå sist på 1800-talet.

Buskapen skulle lokkast to dagar nord og attover, tre dagar sørover og to dagar attover. Om hausten lokka dei meir nedover.

Litteratur

Koordinater: 62.09245° N 8.74208° Ø   Les mer …

Den fyrste utgåva av Norsk Landboeblad.
Norsk Landboeblad 1810 nr. 1 til 5 (januar)

Norsk Landboeblad,
Tirsdag 2. Jan. No. 1. Aar 1810.
som med Kongelig allernaadigst Tilladelse forsendes med Posterne.
Udgives ugentlig af Dannebrogsmand Sivert Aarflot,
Kongelig privilegeret Bogtrykker, Sectionschef, Lensmand og Postaabner.
Egset, trykt i Hs. Kongl. Majestæts privilegeret Bogtrykkerie, for Udgiveren, af Andreas Steen.

Aaret 1809 kan betragtes, baade som det farligste og det lykkeligste som Slægterne, endog igiennem flere Aarhundrede, har oplevet: Norge havde ved Aarets Begyndelse Krig (som det og ofte forhen har havt), men nu indspærret af Fiender paa alle Landets Kanter. Engelske Krigere indsluttede ei allene Norges Kyster, men vidste og at finde Vei indtil mange af Landets Fiorder og Havne. Svensken havde i det forudløbne Aar, 1808, gjort adskillige Plyndrings- og krigersk Indfald over Norges Grændser; ligesom og begge benævnte Magter syntes alvorlig at true med flere og stærkere Anfald; men dog, ved Forsynets Varetægt, Regentens beskyttende Omsorg, den norske Krigsmagts fortrinlige Stilling og almindelig Mands Stemming paa alle Landets Kanter at fremstaae bevæbnede, for at forsvare Fødeegn og Arnested, undgik Norge i dette betænkelige Aar blodige Optrin og fiendtlige Plyndringer paa dets Grund, naar undtages, nogle nedrige Røveres Snigfærd i Finmarken og deslige Forsøg, did de troede ingen Krigsmagt stod, men hvor de dog fik erfare: at Nordmænd ere i hver Egn Skikkede til at være Kiemper og en Skræk for Landets Uvenner, og saaledes blev i sidstforløbne Aar, Krigene befrygtede Rædsler fiernede fra Fædrenelandet.   Les mer …

Buss frå Arendal fotografert ved Trydalstjonni ein gong i 1930-åra, fyre vegomleggjinga i 1938. Fotografen, som heite P.M. Danielssen, gav ut biletet som prospektkort. Me har kortet frå samlinga ved Setesdalsmuseet.

Trydal er ein matrikkelgard i Bykle kommune. Når ein køyrer riksvegen nordetter frå Valle, kjem ein fyrst til Bjørnarå. Den neste grenda er Trydal. Grenda ligg etter måten lågt, i ein djup kvelv innunder Storefjøddet, med gardsbruka i ein ring kring Trydalstjønni, 515 moh. Utmarka femner åt Otre mot vest, Åsdokkine mot sud, Åsbrokkine mot aust, og mot nord deildar Trydalsgardane mot Berdalen og Bjones på toppen av Storefjøddet. I alt dreiar det seg om eit samla gardsvald på vel 25 000 mål. Utover dette hadde Trydal også rettar i allmenningen i Bykleheiane. Støylane var avgjerande for husdyrbruket gjennom idene, og liksom andre i Bykle dreiv trydølane med jakt og fiske, i presten Reier Gjellebøl si «bygdebok» frå slutten av 1700-åra vert Trydalstjønni utpeika som eit særleg godt fiskevatn. Dessutan var skogsdrifta viktig for økonomien, og hadde visseleg meir å seia i Trydal enn i dei delane av bygda som ligg høgre i lendet.

Når det gjeld tolkinga av gardsnamnet skriv Amund B. Larsen i Norske Gaardnavne, VIII (1902), som fylgjer:

1ste Led Try- antages at tilhøre et Elvenavn, hvis gamle Form ikke kjendes, se Gjerstad GN 29. S[ophus] B[ugge] antager [i] N[orske] El[venavne] , S. 338, at Elvenavnets gamle form var *T r y j a, afledet af oldn. t r e, n, Træ.
  Les mer …

Skårerødegården er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 106. Skårerødegården (Skårrigarden) ligger i det nordvestre hjørnet av Lørenskog og grenser i til Oslo i vest, Skedsmo i vest, nord og øst, Haneborg i øst og til Kjenn og Robsrud i sør langs Langtjernet og Ellingsrudelva.   Les mer …

To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.
Foto: Olve Utne
(2009)
Motorsaga ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.   Les mer …
 
Kategorier for Landbruk


 
Andre artikler