Forside:Landbruk

Om Landbruk Hauger i Lørenskog. Foto: André Clemetsen Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk. Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr. Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...   Smakebiter Vidjespenning. Foto: Truls Erik Dahl. NEG 21 Vidjer er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Vidjer. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer … Claude Monets maleri av de røde bygningene i snøen i 1895. Bjørnegård er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 51. Det var en ¾-gård og ble senere en fullgård, som ca. år 1000 ble skilt ut fra Jong. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn. Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård var senere en del av Nesøygodset, og lå fra 1682 til 1766 under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i Sandvikselva. Jenny Bjørnson (tidl. gift med Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn) kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat hvor mange kunstnere bodde, deriblant Claude Monet. Monet malte 28 bilder under sitt 3 måneder lange opphold i 1895.   Les mer … Bratteland på 1950-talet, Nordstog til venstre. Bilete frå Setesdalsmuseet. Bratteland ligg austom Dysje, og er den austlegaste av dei gamle gardane i Botnen i Bykle. Som gardsnamnet tilseier, er terrenget her nokså bratt, men på nedsida av der husa sto var likevel tolleg slakt hallande jorde. Nå er desse neddemde. Tydinga av namnet trengst ikkje seiast meir om. Når det gjeld alderen, kan me melde at namnegranskarane meiner at dei fleste gardsnamn som endar på -land skal skrive seg frå folkevandringstida, dvs. frå perioden mellom åra 400 og 600. Om dette slår til når det gjeld Bratteland, vil det stille denne garden på alder med busetnaden på Tveiti og Nesland, og jamvel om me ikkje har registrerte oldfunn å vise til, tykkjer me ei slik datering virkar rimeleg.   Les mer … By er en gard i Vardal, fra 1964 i Gjøvik kommune. Garden hadde på slutten av 1950-tallet tre hester og 16 kuer, og holdt det gående med mjølkeproduksjon til 1986. Seinere har det vært korn og ammekuer på By. Eiendommen består av ca. 200 mål dyrka jord, 50 mål beite og 270 mål skau (1999). I dette arealet inngår deler av nabogarden Myre, som lenge har tilhørt By. Garden hadde tidligere store utmarksområder på sørsida av Vesleelva. Her lå blant annet Bysætra og Synsteby, som nå er sjølstendige småbruk. I Vesleelva har By hatt både sag og mølle. Stedsnavnet betyr ifølge Norske Gaardnavne «garden», og er vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Uttalen er /by:/. Ludvig Skjerven i døra på By, trulig før 1940. Foto: Mjøsmuseet   Les mer … Nordre Stalsbergs hovedbygning fra 1854. Foto: Steinar Bunæs (2008) Stalsberg ble rundt år 1800 delt i Nordre Stalsberg gårdsnummer 77, bruksnummer 1 og Søndre Stalsberg g.nr. 77, b.nr. 2. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga 1217-1263 og i biskop Eysteins jordebok fra 1293-1340. Andre merkeår finnes i værhanen fra 1632 på stabburet og innskriften 1716 på minnesteinen etter svenskekongen Karl XII som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.   Les mer … Leisterud (alt. navneform Leistrud) er ein matrikkelgard i Vestre Bagn i Sør-Aurdal. Han grensar mot Vøll og Begna i aust, Austegarde og Framgarde i vest og Torsrud og Brattrud i sør.Dei gamle hovedbøla låg på ein avsats i dalsida, på omkring 350 moh. Det vart rydda fleire garder kalla Lie der, og Liagardane er i følgje lokal tradisjon plassar som vart delt ut til seks døtrer av Leisterudbonden. Rydningen skal ha skjedd før Svartedauen. I seinmellomalderen låg garden øyde, og på 1500-talet vart han nyrydda. Skattemessig var garden opphavleg rekna som ein halvgard. Både Leisterud og Smedsrud var kyrkjegods, tilhørande Reinli kyrkje. Ifølge jordebokea til Stavanger stift eigde kyrkja i 1626 1/2 hud i Leisterud og eit kalveskinn i Smedsrud. Begge gardar vart i 1724 kjøpt frå Sjugurd Alvsson Leistrud av prost Andreas Morland. Smedsrud vart lagt under same matrikkelnummer som Leisterud.   Les mer …		Kategorier for Landbruk Landbruk Agronomer Allmenninger Garder Gardsarbeidere Hagebruk Husdyrbruk Husmannsvesen Jordbruk Landbruksbygninger Landbruksforeninger Landbruksmaskiner Landbruksprodukter Landbruksskole Landbruksutstyr Seterbruk Skogbruk   Andre artikler Even Glemmestad (1922–2014) Fabian Gustaf Norström Eystein Gjelsvik Andreas Andersen (1888–1980) Ivar Kristianslund Hol (Nes på Hedmarken) Kjærnsmo Hafslund hovedgård Dagsgardsøygarden (Skjåk) Skattum (Østre Toten gnr. 135) Ødeskogen (Øvre Eiker) Ås (Øvre Eiker) Brødre-Ås (Øvre Eiker) Dal (Nordre Follo gnr. 246/1) Andersgard Sukkestad Helsem Hunskår i Breim Linnerud (Lørenskog) Skjetten (Skedsmo) Bukveen (Jostedalen) Bjørkehaugen (Jostedalen) Bruheim (Jostedalen) Elvekrok (Jostedalen) Kreken (Jostedalen) Ormberg (Jostedalen) Øvre Fåberg (Jostedalen) Glemmastad (Østre Toten gnr. 118) Linnerud (Østre Toten gnr. 137/3) Fjellsstuggua (Østre Toten)