| Om Landbruk
|
 Hauger i Lørenskog. Foto: André Clemetsen Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.
Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917. Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791.
Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet. Les mer …
 Den fyrste utgåva av Norsk Landboeblad. Norsk Landboeblad,
Tirsdag 2. Jan. No. 1. Aar 1810.
som med Kongelig allernaadigst Tilladelse forsendes med Posterne.
Udgives ugentlig af Dannebrogsmand Sivert Aarflot,
Kongelig privilegeret Bogtrykker, Sectionschef, Lensmand og Postaabner.
Egset, trykt i Hs. Kongl. Majestæts privilegeret Bogtrykkerie, for Udgiveren, af Andreas Steen.
Aaret 1809 kan betragtes, baade som det farligste og det lykkeligste som Slægterne, endog igiennem flere Aarhundrede, har oplevet: Norge havde ved Aarets Begyndelse Krig (som det og ofte forhen har havt), men nu indspærret af Fiender paa alle Landets Kanter. Engelske Krigere indsluttede ei allene Norges Kyster, men vidste og at finde Vei indtil mange af Landets Fiorder og Havne. Svensken havde i det forudløbne Aar, 1808, gjort adskillige Plyndrings- og krigersk Indfald over Norges Grændser; ligesom og begge benævnte Magter syntes alvorlig at true med flere og stærkere Anfald; men dog, ved Forsynets Varetægt, Regentens beskyttende Omsorg, den norske Krigsmagts fortrinlige Stilling og almindelig Mands Stemming paa alle Landets Kanter at fremstaae bevæbnede, for at forsvare Fødeegn og Arnested, undgik Norge i dette betænkelige Aar blodige Optrin og fiendtlige Plyndringer paa dets Grund, naar undtages, nogle nedrige Røveres Snigfærd i Finmarken og deslige Forsøg, did de troede ingen Krigsmagt stod, men hvor de dog fik erfare: at Nordmænd ere i hver Egn Skikkede til at være Kiemper og en Skræk for Landets Uvenner, og saaledes blev i sidstforløbne Aar, Krigene befrygtede Rædsler fiernede fra Fædrenelandet. Les mer …
Stor-Nøkleberg, til daglig bare Nøkleberg, er en gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 141, bnr. 1 og 2). Eiendommen består i tillegg av Stubberudskauen (gnr. 136, bnr. 2 og 7), Sandåker (gnr. 143, bnr. 1) og Øver-Nøkleberg (gnr. 143, bnr. 1). Til sammen hører det ca. 570 mål dyrka jord og 1640 mål skau til garden. Dette gjør Stor-Nøkleberg til den største landbrukseiendommen i Nordlia.
Nøkleberg ligger ved vegen Nordlihøgda. Herfra går det allé fram til tunet. Den gamle bjørkealleen fra 1928 ble i 2015 hogd ned og erstatta av lindetrær. Les mer …
Huseby (gnr. 43) er en matrikkelgård i Hurum. Huseby er nevnt første gang første halvdel av 1300-tallet, da «To Mænd kundgjöre, at Presten Amund Thorgilssön gav sit Barns Moder Jorun Thoresdatter den halve Gaard Husebö i Hofs Sogn paa Hudrum, hvorimod hun gav ham 14 Alen brygsk Klæde». Men Huseby er nok en langt eldre gård, da navnet betyr «en Gaards Bygninger, som Gaardnavn enten: bebygget Sted (i modsetning til et nærliggende ubebygget), eller: velbebygget Gaard, med mange og anselige Hus.» Landskylden oppgis i 1649 til 2 skp 16 ½ lsp salt (56 ½ lsp), og var forbi 1717 det samme samt 2 høns. Fullgård. I 1838 ble landskylden avløst av matrikkelskyld. Den ble for Huseby satt til 8 skylddaler 4 ort, som i 1888 ble gjort om til 30 mark, 16 øre. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Landbruk
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
