Forside:Landbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Landbruk
Hauger i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.
Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.   Les mer …

De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.
Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene.
Foto: Gunnhild Lauknes 2015
Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.   Les mer …

Uppistog Tykkholt i snødriv 24.1.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Uppistog Tykkholt er det eldste av dei to Tykkholt-bruka i Bykle kommune. Då eigedomen vart dela i 1910, vart Tone Åsmundsdotter buande her, medan systerdottera Gunhild og mannen hennes, Eivind M. Hisdal, sette seg opp ein ny heim noko lenger nede. Då Tone døydde i 1917, overtok Eivind og Gunhild også dette bruket, og dreiv Uppistog og Nistog som ein einskap til sønene deira dela på nytt 20 år seinare.

Då Tykkholt i 1937 vart dela i to bruk på nytt, overtok Mikkel det øvre av dei.

  • Mikkel Eivindsson Trydal, f 1911, d 1995
g 1935 m Torbjørg Hallvardsdotter Bjørnarå, f 1911, d 1986.

Foreldra av Torbjørg Hallvardsdotter var Hallvard Knutsson Skarberg og Jorunn Olavsdtr. fødd Bjørnarå.

Kort etter giftemålet overtok Mikkel bruket her, og bygde på stoga. Huset sto ferdig i i 1938, med ei grunnflate på 75 kvadrat i 1 1/2 høgd. I 1953 fornya han uthusbygningen. På denne tid vert buskapen på bruket oppgjeven til hest, 3 kyr og 3 kalvar, 11 sauer og nokre høns.   Les mer …

Stoge og løe i Neire Haugen 31.1.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Neire Haugen i Bykle ligg mellom Evre Haugen og Hagen og i breidd med desse. Ved matrikuleringa, som var i 1919, vart det karakterisert som fylgjer: «Parcellen er bare et stykke indmark, og har i længere tid været beboet, og er opdyrket for længe siden.»

Den fyrste me kan vita budde her var Sveinung Knutsson Guggedal frå Suldal. I folketeljinga frå 1875 heiter det at han var fødd i 1847, og det same står i den gamle gards- og ættesoga for Bykle (146). Dette årstalet er likevel gale, ser det ut til, for då han gifte seg i i Bykle i 1874, gav han opp at han var fødd i 1838, og det fødselsåret står også i Suldalsboka, som tvillaust byggjer på kyrkjeboka frå den bygda. Far åt Sveinung var frå Kviteseid i Telemark og heitte Knut Tjøstovsson, medan mora heitte Ingrid Johannesdotter, og var frå Bråtveit i Suldal. Desse folka budde på plassen Smeavika under Guggedal, som tykkjest ha fått namnet sitt av at Knut Tjøstovsson var smed (jfr. H. M. Hoftun: Gamle Suldal, 565).   Les mer …

Loptet i Haugen vert oppgjeve til å vera frå 1600-talet. Det kan godt hende, men i så fall har det nok vore teke ned og sett opp på nytt ein eller annan gong i andre halvparten av 1700-åra, for fyre 1750 var alle lopt jarelopt, dvs at dei ikkje hadde stabbar eller grime under seg. Nå er det slik at denne byggjemåten for lopt fyrst og fremst høyrer heime i Telemark, og på den bakgrunnen bør ein kanskje opne for at dette huset kan ha blitt flutt hit, t.d. i Tarjei Vetlessons tid mot slutten av 1700-åra. Han hadde samband både til Byrte og Edland, veit me, og han var også ein som truleg hadde økonomi til loptsbyggjing. Men denne tanken er altså berre gjeting på grunnlag av forma på huset, og ingenstad stadfest.
Foto: Aanund Olsnes
(2005)
Der inne, eller Haugen, er den eldste verestaden i Breive, og dermed utgangspunktet for alle dei andre.

Den fyrste oppsitjaren ein finn omtala heitte Nils, og svara landskatt av Breive i 1610. Stort meir har me ikkje å melde om han, men i motsetnad til ettermennene, som alle hadde minst ein oppsitjar ved sidan av seg, var Nils åleine, og kan då ha ått og bruka heile garden. Ettersom han berre er nemnd ei vende, kan me ikkje setje han inn i nokon ættesamanheng, men namnet tyder vel på at han ikkje var innfødd byklar.

Om Nils var skyld den neste oppsitjaren me finn nemnd er på vona. Denne nye mannen heitte Salmund, og kom inn som skatteytar i 1613. Han svara skatten av heile garden t.o.m. 1619, men frå 1620 finn me også ein som heitte Knut som oppsitjar her. Etter odelsmanntalet frå 1624 åtte han og Salmund då kvar sin halvpart. Me kjem attende til Salmund i bolken om Der sø (Midbø), men her skal det handle om Der inne.   Les mer …

Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd.
Foto: Widerøe/Mjøsmuseet

Rambekk var en gard i Vardal, fra 1955 innlemma i Gjøvik kommune (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale.

Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av Bølejordet brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Landbruk/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Landbruk
 
Andre artikler