| Om Landbruk
|
Hauger i Lørenskog. Foto: André Clemetsen Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.
Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.
Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Denne teikninga av Assor Hansen frå 1916 viser noko av tunet i Jåro, slik det såg ut på den tida. Stoga i midten og loptet til høgre er dei same husa som står i Attistog idag. Det næraste loptet på teikninga er «Margitsloptet», dvs loptet i Der inne, som nå står i Huldreheimen.
Attistog er eitt av bruka på Gjerden i Bykle. Dei tre gamle gardsbruka i Gjerden ligg tun i tun, og som namnet tilseier, ligg tunet her like attanfor dei hine.
Etter det me kom til i bolken om den udela garden, vart denne halvparten av garden kløyvd ifrå kring 1650, og den fyrste kjende oppsitjaren her var ein Augund, som me trur heitte Augund Jonsson. Me meiner helst at han var son åt Tore Kjetilsdotter Byklum og fyrste mannen, Jon Augundsson Homme. Augund er nemnd som oppsitjar her i 1647 og 1649.
Men 2 år seinare, i 1651, ser ein at det er Knut [Olsson] Åmli og Jon [Torleivsson ] Rygnestad som brukar denne halvparten av garden saman. Som me har fortalt i bolken om den udela garden, hadde Knut Åmli ervt ein part her etter Åsmund Rygnestad. Det same hadde Torleiv Åsmundsson, far åt Jon Torleivsson gjort, les me i Vallesoga (VI, 362), og det må vera parten hans Jon hadde overteke.
Etter dette tykkjest tilhøva noko uklåre ei tid frametter, men ein ser likevel at det har ymsa, både med omsyn til kven som åtte bruket, og kven som bruka det. I 1659 er det nemnt ein Sigurd, som skal eige og bruke 3 geiteskinn. Den einaste kjende Sigurd-en det kan vera tale om, er Sigurd frå Mosdøl, som hadde sete på den garden frå eit stykke attende på 1640-talet, men korleis han eventuelt kan ha hamna her, veit me ikkje. Me ser heller ikkje meir til han nokon stad etter 1659, så kanskje han har døytt ved dette leitet? Iallfall tykkjest han sidan å kverve sporlaust or kjeldene våre. Les mer …
Hovinsholm i 1885. Foto: Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.
Hovinsholm er en gard på Helgøya på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Det er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 2012 dekar. Av dette er 1110 dekar dyrket mark, mens 778 dekar er skog. Hovinsholm var i middelalderen og på 1500-tallet nært knyttet til sentrale hendelser i rikshistorien, noe som toppet seg i 1523 da biskop Hans Mule sendte sine menn til Hedemarken for å brenne garden. På 1600-tallet var Hovinsholm eid av kansler Jens Bjelke, den største godseieren i Norge på denne tida, og ble i hans slekt til 1723. Senere var garden eid av slekta Hoel fra Hol, blant annet var offiseren og stortingsmannen Jacob Hoel gardbruker på Hovinsholm fra 1800. Hovedbygningen på garden er en trefløyet bygning i én etasje fra 1937. I dag (2021) er det kafé med landlivsbutikk (skafferi) på Hovinsholm.
Hovinsholm het opprinnelig Hofvin, som kan oversettes med «tempelenga», og henger sammen med at det lå et hov her i hedensk tid. Etterleddet –holm ble føyd til på 1600-tallet, for at navnet skulle høres ut som en dansk herregard. Les mer …
Folsæ i 1923, då det vart landbruksskule her. Undervisnings- og internatbygningen Dovrehalli er under bygging. Foto: Ukjend
Foldsæ i Hauggrend i Fyresdal kommune (gnr. 93) er ein gard med ei mangslungen soge. Fyrst rydda i sameigeskogen i grenda, så ved kjøp utvida til ein relativt stor gard. Deretter ein periode som fattiggard, vidare som landbruksskule, økosenter, steinerskule, omgjort til aksjeselskap og til slutt i privat eige att. Namnet på garden har vore skrive på mange ulike måtar, til dømes Folsæt og Folsæ, men i 2011 vert namnet på garden skrive Foldsæ. Det er lite vi kjenner til garden frå eldre tider. I skattelistene av år 1585 er det nemnd at garden låg øyde, der er heller ikkje førd opp brukar i skattelista av 1593. I ein matrikkelprotokoll frå 1665 står det mellom anna: «Folsiøe skylder 2 Tønder Mel., er god Skouff.»
I 1595 kom Oslobispen Jens Nilssøn på visitasferd framom Foldsæ. Han skriv ikkje om sjølve garden, men fortel om namnet Foldsæ i ulike samanhengar, namn på veg, bru, elv og vatn. Les mer …
Kyrhaug (trad. uttale /"cørʌu/ ( Edøya) el. /"çy:rʌu/ ( Tustna), ofte skrive Tyrhaug, er ein matrikkelgard og ei grend på Edøya i Smøla kommune på Nordmør. Den mest pålitelige skrivemåten vi kjenner til i eldre skrifter er Kyrhofuit/ Kirhofuit, som vi finn i P. Claussøn Friis ( 1545– 1614) sine skrifter; namnet er eigentlig Kyrhau ( Kyrhovud), av norrønt *Kýrhǫfuð (‘kuhovud’). Skrivemåten med t-, som finst belagt frå sist på 1500-talet og framover, kjem av at namnet har vorte tolka som tyr + haug: Tørhogh (1590), Thiurhoug (1643), Tyrhoug (1667). Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Landbruk
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|