Leksikon:Slottsloven
Slottsloven (mellomnedertysk slotslove, av love, d.e. løfte).
I. Opprinnelig betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et slottslen måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i slottsloven var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?
Etter 1450 ble riksrådets råderett over slottsloven ved tronvakanse regnet som den viktigste garantien for rikets konstitusjonelle forfatning, og i alle håndfestningene fra 1483 til 1648, med unntak av Christian III.s håndfestning av 1536, ble det bestemt at slottsloven skulle stilles til rådets hånd inntil den nye kongen var kronet. (Jamfør tronfølge I, kroning, riksråd, riksrådskonstitusjonalisme og valghåndfestning.)
Inntil 1660 ble også slottsloven brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven. Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (se dette), ble kalt slottslen.
II. Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn stattholderens (se dette). S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |