Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)
| Lervadet | |
|---|---|
| |
| Lervadet. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
| Først nevnt: | 1600-tallet |
| Utskilt: | 1923 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 94/17 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass |
Lervadet er en tidligere husmannsplass under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.
Plassen ligger vel 400 m vest for Vestre Solørveg og like vest for Gjølstadsundet. Kilder antyder at Lervadet kan være den eldste husmannsplassen under Nordre Gjølstad, og den plassen vi kjenner i dag er utskilt fra Nordre Gjølstad. Så skapes forvirring når folketellingen i 1801 oppgir at beboeren er husmann under Søndre Gjølstad. Et kart fra 1800 kan forklare situasjonen. Her er det avmerket to husmannsplasser på Lervadet; en under Nordre og en under Søndre Gjølstad. Et kart fra 1805 markerer bare en plass og mer enn en familie er ikke registrert bosatt her ved tellingen 1801. Som teksten under viser, hadde Lervadet to husmenn samtidig på et senere tidspunkt, men det er en annen historie.
Ole Olsen oppgis å være husmann med jord under Gjølstad søndre, ved tellingen 1801. Ole var 38 år, og sammen med han bodde kona Berthe Eriksdatter 40 år og døtrene Olea 16 år og Marthe 9 år. Ole, Berthe og yngste datteren, Marthe, døde samme dag i 1810. Grunnen er ikke notert i kirkebøkene, men trolig er det en farang eller ett av krigstidens mange onder som var årsak. Eldste datteren, Olea, født 1785, ble gift med Ole Jonsen (iblant kalt Johannessen og Jensen), og de overtar.
Ole Jonsen, født 1781 fra Fosseidengen, ble i 1812 gift med Olea Olsdatter fra Lervadet. De fikk Olea i 1813, Berthe i 1816, Johanne i 1819, Maren i 1822, Ole i 1826 og Arne i 1829. Ole Jonsen døde i 1842 – 61 år gammel, og enka og barna drev gården i flere ti-år. Berthe flytter til Grue, Olea finner sin make på Furderudhaugen og Johanne på Langbråten. Ole ble gift i 1857 og Arne i 1853, og begge blir husmenn på plassen.
Ole Olsen Lervadet er 41 år ved tellingen 1865. Han tituleres urmaker og husmann med jord. Kona Karen Kristiansdatter er 33 år og født i Grue. De har fire barn: Berthea 8 år, Kristian 6 år, Ole 3 år, og et udøpt pikebarn på 14 dager. Broren Arne Olsen, født 1829 er også husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Pernille Pedersdatter, 39 år fra Grue. De bor sammen med to sønner, Martinius 12 år og Karelius 10 år. I tillegg er Petter Olsen, 19 år og fra Grue, deres stesønn, sannsynligvis er dette Pernilles uekte sønn.
I 1865 var Lervadet en middels stor plass. Ole hadde 2 kuer og 4 sauer, og satte 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og litt havre. Arne hadde 2 kuer, 4 sauer og 1 gris, og satte 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. Ved tellingen 1875 er det ikke tegn til noen av disse. Derimot har det kommet nye brukere på Lervadet.
Andreas Henriksen, født 1844 på Kjernsli under Kabberud, og gift med Berthe Amundsdatter, født 1839 fra plassen Torp under Tronbøl, overtok som husmenn på Lervadet på 1870-tallet. Andreas var i tillegg sundmann ved Gjølstad sund. De hadde barna Haakon født i 1864, Augusta i 1868, Bertine i 1871, Minda i 1874, Sina i 1877 og Hans i 1881. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 2 tønner havre og mye frø.
Også i 1875 var det to husmenn på Lervadet. I noe som omtales som Bomstuen bodde husmannskone Olea Gudmundsdatter, født 1843, sammen med tre barn: Karen født i 1866, Olivia i 1870 og Halvor i 1872. Alle har Karolius som far. Olea omtales feilaktig som enke, for hun er gift, og ektemannen Karelius bor da på Nordre Gjølstad som fjøsrøkter. I 1875 hadde de 2 kalver og 1 sau og satte 2 tønner poteter, men hadde ellers ingen avling. Senere etablerer familien seg på Midtre Sletholen – 1 km lenger vest.
Ved tellingen 1900 bor Andreas og Berthe som husmenn med jord – sammen med sønnen Hans Jakob og datteren Sina. Hun er ugift frøken, syerske og ekspeditrise i en avis- og bokkiosk – sannsynligvis i Kongsvinger. I 1904 reiser hun til USA med New York som reisemål. Ruth Augenie Martinsdatter, født 1895, er datterdatter. I 1910 bor Andreas og Berthe sammen med Ruth.
Ved tellingen 1920 hadde eldste sønn til Andreas og Berthe, Haakon Lervadet, overtatt som husmann. Han var gift med Mathilde Olsdatter, født 1866 med røtter på plassen Åserud, og de hadde tidligere vært husmenn på Seigerud, og i 1910 på plassen Øverby i Breiroa hvor familien omtales. Nå bor de her sammen med barna Bernt, Helga og Berthe, født 1916. Plassen ble utskilt i 1923, og Haakon ble eier året etter. I 1935 gikk skjøtet over til svigersønnen Alf O. Rymoen som også står som eier i 1950:
| 17 | Lervadet | 0 mark 70 øre | Alf O. Rymoen |
Gjølstadsundet
Gjølstadsundet er en rydningsplass under Nordre Gjølstad fra 1800-tallet, men har ikke vært husmannsplass. Naturlig nok lå plassen ved Glommas bredd, rundt 200 m sørøst for hovedbygningen på Nordre Gjølstad, og plassen tilhørte Bånerud skolekrets.
Her hadde vært et fergeleie fra gammelt av og offentlig sundsted alt på 1600-tallet. Da Otto Hansen, født 1865, ble kommunal sundmann rundt 1898, forpaktet han et jordstykke ved fergeleiet. Ved tellingen 1900 bor han her sammen med kona Karen Martinsdatter, født 1866 og fire barn: Peter Antonsen født 1888 var vel Karens sønn, de tre andre fellesbarn: Haakon født 1895, Olivia født 1897 og Ole født desember 1899. Ottos svigermor, Olea Pedersdatter, født 1829, bodde også på plassen.
I 1910 har Annar Johnsen overtatt som kommunal sundmann. Han er født 1874 og bor på plassen sammen med kona Andrine Nilsdatter, født 1860, og fem barn. Plassen ble først utskilt rundt 1950 – med Karl Moe som eier:
| 38 | Gjølstad sundsted | 0 mark 10 øre | Karl Moe |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.