Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum/Arkiv 2008-09 til 2009-08
Vennligst ta opp ting vedrørende disse temaene på diskusjonsforumet med en henvisning hit dersom nye spørsmål oppstår.
Siri Johannessen (Siri J) 21. sep 2009 kl. 19:17 (CEST) Siri Johannessen (Siri J)
Mal:Commons
Denne ser ut til å generere to kolonner, der det egentlig bare trengs én (se f.eks. Harstad kommune). Dette resulterer i et grått felt til høyre for teksten som presses sammen mot venstre marg. Kan noen se på dette? Siri Johannessen (Siri J) 2. sep 2008 kl. 14:24 (CEST)
- Jeg kan prøve å se på det i kveld, ut at jeg kan love at jeg finner en god løsning. Det burde være mulig å bare legge om malen litt. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. sep 2008 kl. 16:42 (CEST)
- Ser du fikk det til - takker! Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 10:12 (CEST)
- Interessant, jeg oppfattet det som at jeg ikke fikk det til. Slet litt med PC'en igjen, så den drev og skrudde seg av og på og jeg ga litt opp. Det var like før jeg gjorde som en av elevene mine og kjørte knyttneven gjennom skjermen. Så jeg aner ikke hva som har skjedd med malen. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. sep 2008 kl. 10:55 (CEST)
- Hmmm - selfhealing? Det ser ut til å være fikset i alle fall. Har vist min PC vinduet en del ganger, og fortalt den hvor langt ned det er... Det hjelper av og til :) Vurderer dog å skifte til et annet OS. Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 11:14 (CEST)
Begivenheter - fødsel og død
Mange av biografiene som er lagt inn mangler gjerne både fødselsdag og dødsdag. Når man da skal registrere disse på årstallet; hvilken formulering anbefales da? F.eks herr NN som ble født 1921 og døde i 2003. - Et uartig tema, men det må vel finne sin løsning det også?--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 23:03 (CEST)
- Hvis jeg forstår deg rett tenker du på det man kan se på 1951, der dødsdagen mangler. Jeg legger det bare inn uten noen dato, ikke noe mer styr enn det. Der det finnes noen med dato og noen uten er det greit å samle de uten dato nederst. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 00:11 (CEST)
- Nå hadde ikke jeg sett på 1951, men vi ser ut til å forstå hverandre uansett. Å samle de udatrte i en sekk kan jeg og se er fornuftig. Takk!--Gunnar E. Kristiansen 22. okt 2008 kl. 12:15 (CEST)
Artikler om kommuner
I en rekke sammenhenger er kommunen et sentralt begrep. I den betegnelsen er også navnet på det opprinnelige sognet som er interessant i forhold til kirkebøker, folketellinger etc. Navnet på svært mange tidligere kommuner fungerer i dag som stedsnavn i nåværende kommuner. Ytterligere endringer vil sannsynligvis komme. Uavhengig av dette siste, mener jeg at denne wikien vil være tjent med at alle kommuneartikler gjennomført opprettes med tittelen «x kommune». zero (Zero) 22. nov 2008 kl. 21:23 (CET)
- Jeg er i prinsippet enig. I praksis er situasjonen dog den at mange av disse artiklene per i dag først og fremst er om stedet med samme navn som en tidligere kommune, og at kommunebiten bare tilfeldigvis nevnes. Vi vil i slike tilfeller uansett kunne trenge to artikler, en på stedsnavnet og en på stedsnavn kommune – og det kan vi dele opp etterhvert. Hvis en artikkel primært er om den tidligere kommunen synes jeg det virker helt greit å flytte den, og kategorien for tidligere kommune bør selvsagt ligge på den rene kommuneartikkelen når den er opprettet; inntil da virker det praktisk å la den ligge på artikkelen om stedet. En måte å sørge for at mest mulig havner rett på best mulig tittel kan være å endre lenker i Liste over tidligere norske kommuner, slik at vi har lenker klare på kommunene. Jeg mener også det er noen unntak, de små bykommunene som bare dekker et tettsted slik som Son og Hølen. De var bare små enklaver i Såner kommune, og å skille ut kommunestoffet i egen artikel blir kunstig. Det blir noe annet med landkommunene, som omfatter flere steder. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. nov 2008 kl. 23:10 (CET)
- Legger til litt: Vardal er et greit eksempel på en artikkel som primært omtaler kommunen, og som derfor godt kan flyttes til Vardal kommune (NB! disse lenkene vil nok i løpet av kort tid bli misvisende i forhold til eksempelet). På den andre siden finner man Strømsgodset, som sier veldig lite om kommunen og som derfor bør ligge som en artikkel om stedet Strømsgodset. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. nov 2008 kl. 23:16 (CET)
Ryddesjau og ting funnet i krokene bortetter
Hei, har ryddet og arkivert her inne slik at siden skulle bli litt mindre tung å laste. Ikke noe er kastet, det er kun flyttet. Mens jeg gjorde dette har jeg sett over samtalene og plukket ut fem ting som ennå ikke ser ut til å være helt avsluttet/tatt i bruk:
- månedskalender til hovedsiden - lokalhistoriewiki.no:Dagen i dag/Oktober
- Infobokser som sklir ut til høyre når bildene blir større enn frimerker
- Sort bakgrunn på kommunevåpen i IE 6.0
- æøå-problemet i bilde-filnavn og i tillegg problemet med at .svg'er ikke vises skikkelig...
Jeg håper i det stille at Olve eller Chris kan ha mulighet til å se over dette og eventuelt snakke til folk som må snakkes til :) - dette er langt utenfor mine snirkler :)
En liten endring til har jeg gjort - om dere ser i venstremargen, under i fokus nå så har det kommet en lenke til en side der ulike Julibeer i løpet av 2008 er lagt ut. Dette er ment som en test - er dette noe som det er verd å holde på, eller finnes det en bedre plass?
Goeden avond allemaal :) Siri Johannessen (Siri J) 27. nov 2008 kl. 19:53 (CET)
- I tillegg til de fire tingene du nevner er det overgang fra {{Q1}} og Q2 til F1 og F2, den virker det som om det ikke er noen som har innvendinger mot, så jeg kan ta den (enkel sak å fikse, egentlig, siden maler kan omdirigeres). De andre fire tingene får vi tørke litt støv av og få gjort noe med. Jubileumsoversikten er først og fremst ment som en hjelpeside for planlegging av arbeid, og ikke en side som skal profileres noe særlig, ettersom den ukritisk henter inn med dpl. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. nov 2008 kl. 20:56 (CET)
- Mhm, jeg tenkte og på Q1/Q2 men lot den ligge - tråden skal fremdeles være her... Kanskje det kan være bedre å legge inn lenke til Jubileumsoversikten fra siste endringer isteden? Slik det er nå, forsvinner den litt lett ut av syne. Ute av øye, ute av sinn - eller noe slikt? Siri Johannessen (Siri J) 28. nov 2008 kl. 10:49 (CET)
Tomme forsider
Jeg har nå gått i gjennom alle forsidene og så langt det lot seg gjøre fylt opp flere av dem ved å merke artikler med F1 og F2. Imidlertid ser det ut til at en rekke av forsidene har ingen eller så lite som én relevant artikkel å vise til. Grunnen til det kan være at det rett og slett aldri er blitt skrevet noen relevante artikler, eller at de relevante artiklene ble slettet under wikipedia-utrenskningen. Det er også mulig at det finnes artikler som kunne passet inn på forsidene men som ikke er blitt kategorimerket. Såvidt jeg kan se har vi fire valgmuligheter; å la forsidene stå tomme og satse på at de blir fylt opp etterhvert; å skrive artikler selv for å fylle dem opp; å lete etter artikler som kunne passet inn men mangler kategorimerking eller å fjerne forsidene inntil det blir et behov for dem. Her er i det minste en liste over de forsidene som er tomme eller svært magre:
- Forside:Agdenes
- Forside:Averøy
- Forside:Frøya
- Forside:Halsa
- Forside:Hitra
- Forside:Rindal
- Forside:Rissa
- Forside:Voss
- Forside:Ålesund
- Forside:Islam
Raymond Johansen 16. desember 2008 kl. 12:04
- Disse faller i litt forskjellige kategorier. De første, kommunene, er vel stort sett opprettet av Olve, så de tror jeg han må ta stilling til – det kan være planer der som vi ikke vet om, i forhold til testing av oppsett for henvisninger mellom forsider og slikt som jeg ser han har jobbet med. De tre siste er en slags spesialforsider som utgjør en del av systemet for kronologisk manøvrering. Oppfylling av slike portaler vil i liten grad komme som følge av en plan, men faller på plass etterhvert som det blir skrevet artikler, og det har liten betydning om de står tomme nå. Jeg tror at noe kan ordnes, det er nok litt underkategorisering (f.eks. har vi Kalmarunionen som kan puttes inn på 1300-tallet, og vi har vel noen personer som er født på 1400-tallet. Kan se om jeg kan fikse noen artikler som kommer inn på dem, så det blir liggende litt er. Islam er jeg mer usikker på, der bør det kanskje skrives noe mer, og det er viktig at stoffet som havner der har en tydelig lokalhistorisk relevanse (f.eks. moskeer). Chris Nyborg (Cnyborg) 16. des 2008 kl. 18:59 (CET)
- Ser forresten at vi ved bruk av categorymatch-maler for århundrene kan få flere treff, f.eks. på personer som ble født og døde i årdhundret. Skal ordne med dette. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. des 2008 kl. 19:02 (CET)
- Jeg er fullt klar over dette du sier om århundreforsidene, men når jeg først skulle sette sammen en liste over magre/tomme forsider tok jeg like gjerne med alle tilfellene for ordens skyld. --Raymond Johansen 17. des 2008 kl. 10:29 (CET)
- Nå fjernet jeg 1300-tallet og 2000-tallet fra listen, i og med at disse har fått noen artikler på seg. --Raymond Johansen --Raymond Johansen 17. des 2008 kl. 10:40 (CET)
- Syns selv at århundreforsidene må bli stående selv om de ikke har artikler på seg, - selv om det jo må være en prioritet at de ikke ser helt tomme ut. Islam, for eksempel synes jeg vi kan slette til vi får noe aktivitet på fronten. Den eneste ikkekristne religionen som har noen særlig dekning hittil er jødedom, - de andre han ingen forside engang. Kan jo eventuelt midlertidig klare oss med en generell religions-forside? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 19. des 2008 kl. 09:50 (CET)
Nordmørs- og Fosenforsidene ligger der som en kombinasjon av navigasjonsoppsettsutprøving og egen dårlig samvittighet. Har som ambisjon å fylle ut med artikler så fort som helsa tillater og er glad for all overbærenhet i mellomtiden... :] Har faktisk lagt inn litt Averøy- og Eide-stoff akkurat nå. :-) Olve Utne 17. des 2008 kl. 18:34 (CET)
- Ja, det er ingen hastesak. Jeg satt sammen listen simpelthen for at vi skulle få en oversikt over hvilke forsider det manglet artikler på, slik at vi har noe å jobbe ut i fra. --Raymond Johansen 18. des 2008 kl. 09:56 (CET)
«Basert på arbeid av»
Nederst på sidene våre står det hvem som var siste bidragsyter på en artikkel, og deretter «Basert på arbeid av» fulgt av en oppramsing av de andre som har bidratt på artikkelen. Det fører ofte til en noe merkelig situasjon. Jeg kan lage et eksempel: Olve oppretter en lang artikkel som han har lagt ned mye tid i. Da vil det stå at siden sist ble redigert av Olve Utne. Jeg legger så inn en ekstra kategori, og det vil stå at siden sist ble redigert av Chris Nyborg, basert på arbeid av Olve Utne. Så langt er alt vel. Men så legger Olve inn et bilde i artikkelen, og da blir det stående at artikkelen sist ble redigert av Olve Utne, basert på arbeid av Chris Nyborg. Dette virker temmelig urettferdig, det gir inntrykk av at Olve har flikket på en lang artikkel som jeg ha skrevet hvis man ikke ser på hele historikken.
Jeg ser to ting som kan gjøres for å rette opp dette. Det ene er å endre på hva som oppgis, slik at vi også presiserer hvem det er som har opprettet artikkelen. Jeg aner ikke hvordan det gjøres, men mener at det skal være mulig å få til det. Samtidig, også der kan det komme noe galt ut. Nytt eksempel: Jeg oppretter en stubb på tre linjer om banjospillere fra Nordmøre. Dette er noe som ligger Olves hjerte nær, musikk og nordmøringer ;-) så han utvider den fra 3 til 300 linjer, og legger inn bilder. Kommer Marthe innom og legger på en kategori. Da blir det stående at Marthe Glad redigerte artikkelen sist, at den er basert på arbeid av Chris Nyborg og Olve Utne, og at Chris Nyborg opprettet den. Hvis man ikke vet noe om oss er det all grunn til å tro at jeg er den som har lagt mest arbeid ned i den siden jeg opprettet den. Jeg er derfor usikker på dette, ettersom jeg tror det vil bli mange tilfeller hvor noen oppretter en liten artikkel for å få startet noe om et tema, og så tar andre over. Det gjelder spesielt oss som har som en av våre oppgaver å få forsider til å fungere og å knytte ting sammen, vi oppretter uforholdsmessig høye antall artikler.
Det jeg mener er både enkelt og effektivt er å bytte ut «Basert på arbeid av» med noe slikt som «Andre bidragsytere er». Det er et mer nøytralt uttrykk, som ikke så lett får en tilfeldig leser til å gjette på hvem det er som har gjort hva.
Det hadde vært fint med innspill til dette. Den enkleste endringen tror jeg ikke det er noe stort problem å komme til enighet om, men kanskje har noen en enda bedre formulering. Om vi skal navngi den som opprettet artikkelen der er det nok vanskeligere å bli enige om, jeg klarer ikke engang å bli enig med meg selv om hva jeg synes, og bare legger fram at det antagelig er mulighet for å gjøre det. Før jeg bruker tid på å finne ut om vil jeg gjerne høre om det overhodet er noen interesse, og før jeg evt. finner ut hvordan er det greit om det er enighet, ellers er det ingen grunn til å lete etter framgangsmåten. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. jan 2009 kl. 00:31 (CET)
- Sånn rent bortsett fra at Odalen ser ut til å ha sterkere banjoinnslag enn Nordmøre, så er jeg helt enig i at dette er et minefelt. «Andre bidragsytere er ...» eller «Andre bidragsytere inkluderer ...» kan vel være kurante løsninger. Ellers har jeg ikke noen andre idéer til løsning i farten enn de Chris kom med. -- Olve Utne 14. jan 2009 kl. 22:07 (CET)
- Det ville vel hjelpe om rent administrative- eller strukturendringer knyttet til artiklene ble gjort av admin ikke av navngitte personer. Dersom dette bør/skal kunne etterprøves kan det kanskje være admin1,admin2 osv. Eller, at denne typen endringer defineres som små-endringer og ikke kommer med i sammendraget over personer som har bidratt. Jeg har selv sett at et punktum har endret rekkefølgen over bidragsytere radikalt slik at opprinnelig forfatter blir sist i en lang rekke "bidragsytere". For alt jeg vet kan dette være en umulig løsning.....Anne Brit Borgen 14. jan 2009 kl. 23:36 (CET)
- Å bruke en anonym konto tror jeg lett blir rotete. Det fører til at noen av oss må operere med flere kontoer, noe som fører til at det blir mye inn- og utlogging, og til at det fort blir feil. Slike endringer kan også utløse meningsforskjeller, f.eks. hvis man endrer strukturen i en artikkel, og da er det viktig at det er lett å kommunisere med hverandre. Det kan også virke som et hinder for at andre brukere gjør slike endringer, og det er viktig å få rettet opp skrivefeil og slike småting raskt. Det som virker mer interessant er det du nevner om å kutte ut det som er merket som mindre endringer i sammendraget, for de står uansett i den fullstendige historikken. Jeg skal se på om det kan være en mulighet, det burde nok la seg gjøre. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. jan 2009 kl. 23:56 (CET)
- «Denne artikkelen er basert på arbeid av [...]. Siste bidragsyter var [...]. For detaljer, se sidehistorikken.»? Ellers begynner jeg å bli mer og mer overbevist om at det ville være bedre å bare vise til sidehistorikken i utgangspunktet også... Olve Utne 15. jan 2009 kl. 09:57 (CET)
- Jeg har også en tanke om at det er litt unødvendig å ha det der. Grunnen til at det ble laget var idéen om at det er lettere å få folk til å bidra hvis navnet blir synlig under der, og vi kan ikke se bort fra at det kan ha en effekt. Men samtidig kan det være demotiverende hvis systemet gir feil inntrykk slik at det virker som om man hadde en mindre rolle enn det de egentlig har hatt. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. jan 2009 kl. 12:07 (CET)
- Ja, for om en bruker skriver en stubb, og jeg fikser litt på den, hvorpå brukeren skriver en kjempelang fortsettelse på artikkelen, ser det ut som om han har fiksa på en artikkel jeg har skrevet, når det egentlig er omvendt. Historikken taler forsåvidt klarere. Et annel alternativ, måtte være å skrive at "denne artikkelen inneholder bidrag fra bruker a, bruker b, og bruker c" og finne en måte å bare få den til å vise de tre brukerne som har bidratt med flest tegn på artikkelen.--Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 15. jan 2009 kl. 13:39 (CET)
- Det er relativt uproblematisk å gjøre teksten nøytral slik at alle blir omtalt med lik fokus. Derimot er det et sant h*****e å få kreditering til å følge bidragstyper og viktighet. Eksemplene som er gitt er bare toppen av isfjellet. Problemet mer generelt er «noen skriver på en artikkel mens andre trår inn med korrektur». Nå kan dette gjøres mer komplekst, for hva med de som ikke skriver som en del av denne wikien, men har skrevet på en tidligere utgave på et annet medium. Det kan være en gjengivelse fra en bok eller whattever. Eller enda litt mer komplekst, noen har skrevet en stor artikkel og så kommer noen andre som kun redigerer stoffet uten å tilføre noe nytt. Hvem er hovedforfatteren i disse tilfellene? Deler av dette er løst i forbindelse med trust coloring, dessverre er koden slik at den ikke kan gjenbrukes as is. Tro meg, dette problemet er komplekst! Sett siste bidrag først og angi «og andre» eller noe slikt. Jeg kommer til å beskrive en noe mer fullstendig løsning om ikke lenge, men derifra og til en implementasjon er det en laaang vei. [1] [2] [3] — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 21:24 (CET)
- Dette har ligget litt på vent, vi skal se litt nærmere på det i vinterferien. Det tekniske er én ting, det er også dette med motivasjonsfaktoren som kan slå flere veier, der det er greit å drøfte det litt videre hvordan vi løser ting. En teknisk løsning blir nok, slik du nevner, veldig enkel i utformingen, ikke noen forsøk på vekting eller noe slikt. Chris Nyborg (Cnyborg) 11. feb 2009 kl. 22:18 (CET)
- Ikke prøv å få til vekting av bidrag, eller andre analyser, det her er veldig komplekst. For eksempel kan det være nødvendig å identifisere hovedforfatter(e) vs medforfatter(e), og om en går videre, de foregående vs de som gjør korrektur vs de som gjør research. Det er mye lettere å liste «hvem som har bidratt», i tillegg til hvem som har opprettet artikkelen (creator). Dette er viktig på grunn av lisensforhold, det er denne personen som definerer hva lisens som er i bruk – isp'en (nli) bare krever at vedkommende må godta en gitt lisens. Dessverre har ikke standardløsningen som er i Mediawiki mulighet til å påvise hvem som opprettet artikkelen. Dette er en optimalisering. Jeg tipper det vil bli lagd en eller annen løsning for å få krediteringen riktig i Wikipedia, men når den kommer må gudene vite. Hvis dere har mulighet til å kreditere skribentene så gjør det, selv om løsningen er crappy, dette er en primær motivasjonsfaktor for dem (ie det gir kulturell kapital). — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 23:10 (CET)
Denne diskusjonen ble tatt opp igjen på Treffpunktmøtet i forrige uke. Jeg heller egentlig mest mot minimumsløsningen, nemlig å bare vise til sidehistorikken, siden det som står i krediteringsfeltet lett kan bli misvisende. Men hvis det å få navnet sitt under artikkelen er en motivasjonsfaktor (for nye brukere eller for folk som vurderer å registrere seg), kan det være dumt å fjerne dette "over natten". Derfor går jeg til den motsatte ytterlighet og foreslår en skikkelig Ole Brumm-løsning. ;) "Denne artikkelen ble opprettet av:..." (som vel ikke nødvendigvis sier noe om lengden på artikkelen?!). "Andre bidragsytere er:... " og til slutt "For detaljer, se sidehistorikken". Hvis vi i tillegg kan kutte ut mindre endringer, må vi vel ha dekt det meste?! Er det forresten noen som har "forsket" på dette med kreditering som motivasjonsfaktor? For hvis det ikke betyr noe fra eller til for folk, er det jo selvsagt dumt å bruke tid på dette... --Marianne Wiig 20. mar 2009 kl. 15:29 (CET)
- Henter fram att denne. Eg har akkurat hatt eit lynkurs med to vaksne, lokalhistorisk særs interesserte karar som i samband med bygdebokarbeidet har lært seg ein god del "data" inkl. bildebehandling og informasjonsinnsamling. Dei startar no skriving her. Seinare i haust skal eg ha fleire slike lokale kurs. Eg trur nok at motivasjonsfaktoren kan bety noe for slike (om ikkje akkurat dei to første). Men eg ser òg eit anna, fagleg moment for å markere opphavspersonen: når ein vurderer ein LW-artikkel som kjelde, er det sjølvsagt alltid interessant å vete ikkje berre kven som har oppretta han, men og når. Etter som tida går blir dette meir aktuelt på same måte som anna kjeldestoff, t.d. avisartiklar. Eg vurderer å nytte LW i undervisning i historisk metode, og da er det betre om denne infoen er lettare tilgjengeleg enn slik han er i dag.--Arnfinn Kjelland 22. aug 2009 kl. 09:16 (CEST)
Bildeetterlysing: Avlettjarn/jønnbrødjønn/tynnbakelsjarn
Driv og gjer klar ein artikkel til import hit, men treng bilde av rett sort jarn og/eller avletto/jønnbrød/tynnbakels steikte i rett sort jarn. Nokon som kan hjelpe til med å skaffe eit slikt bilde? -- Olve Utne 15. jan 2009 kl. 13:47 (CET)
- Kanskje, kanskje - om tre fire uker. -- Halvard Hatlen (Halvard) 25. jan 2009 kl. 10:24 (CET)
- Det blir kanskje - men tålmodighet kreves. -- Halvard Hatlen (Halvard) 25. feb 2009 kl. 00:04 (CET)
- Det gikk ikke - beklager. Men har tatt bilder av noe annet gammelt ... De lastes opp etterhvert. -- Halvard Hatlen (Halvard) 10. jun 2009 kl. 21:31 (CEST)
- Det går bra — nå har vi likevel en del avlettjønnbilder oppe, så akkurat det er mindre kritisk. Blir spennende å se de andre bildene. :-) Olve Utne 10. jun 2009 kl. 21:34 (CEST)
- Det gikk ikke - beklager. Men har tatt bilder av noe annet gammelt ... De lastes opp etterhvert. -- Halvard Hatlen (Halvard) 10. jun 2009 kl. 21:31 (CEST)
- Det blir kanskje - men tålmodighet kreves. -- Halvard Hatlen (Halvard) 25. feb 2009 kl. 00:04 (CET)
Lite eksperiment på en forside
Har på Skedsmos forside gjort en liten endring, idet jeg har lagt til en seksjon om administrasjonsstedet. Videre har jeg endret overskriftene på de to. Kommentarer? Siri Johannessen (Siri J) 17. jan 2009 kl. 14:45 (CET)
Skreddersydd markedsføring av wikien
I forbindelse med oppsummeringen av året som gikk, har jeg gått gjennom statistikken for lokalhistoriewikien, og den vil jeg gjerne dele med dere! Fra august (da statistikken kom i gang) og til og med desember 2008, hadde wikien 39 305 unike brukere, noe som gir et snitt på 7861 brukere i måneden. Det totale antallet sidevisninger i samme periode var på 834 742, altså har hver bruker i snitt vært innom 21 sider. I januar 2009 har det vært 13 001 unike gjester innom wikien, og de har sett på til sammen 244 953 sider. Og særlig når det gjelder antall unike brukere (som kanskje er det viktigste tallet), er jo dette en bra økning. :) På statistikken som ligger i wikien, ser vi dessuten at vi nærmer oss 250 brukere og 4500 innholdssider. Og dette har vi fått til på kort tid og med minimalt med markedsføring. NLI har gjort noen generelle fremstøt, men det som ser ut til å gi absolutt best uttelling i form av aktive bidragsytere, er de ”skreddersydde” lokale og personlige fremstøtene som vi ser at flere av dere har gjort i lokalaviser, årbøker, på møter, seminarer osv. :) Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å fortsette med å dele deres egne erfaringer i wikien med andre. Kanskje har du tilknytning til kultursektoren eller en frivillig organisasjon. I så fall vil din måte å bruke wikien på kunne inspirere andre med tilsvarende tilknytning. Kanskje har du et spesielt fagområde du er interessert i. I så fall kan du fange interessen til andre som er opptatt av det samme. Eller kanskje kjenner du enkeltpersoner eller miljøer som kan produsere stoff om emner og steder du ikke finner i wikien?
- Vi har en egen side for medieomtale av wikien, og denne er nok ikke oppdatert, så fint om dere kan supplere med det dere kjenner til. --Marianne Wiig 5. feb 2009 kl. 14:55 (CET)
Ønskelistetrøbbel
Sånn som det er nå, er det nok å skrive en stubb for at sidene skal forsvinne fra ønskelistesidene. Når det gjelder artikler som vi har, men som ikke på langt nær er gode nok er dette problematisk. Hvor ønsker vi oss at noen skriver mer utfyllende om disse temaene? Eksempler på dette er Det store hamskiftet og den nå slettede universitetshistorie. --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 9. feb 2009 kl. 10:05 (CET)
- Jeg tror det er greiest å lage en egen side for det. En mulighet er å omdefinere stubbmerket litt. Vi viser jo ikke noen mal uansett på stubbene, og kan godt bruke definere det slik at det brukes dersom det mangler vesentlig informasjon. Gjør vi det er det mulig å sortere ut automatisk slik at vi slipper vedlikehold på en slik liste. Alternativet er å lage en seksjon på ønskelisten for artikler som ønskes utvidet, men det krever mer manuelt vedlikehold. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. feb 2009 kl. 11:39 (CET)
- Lag en liste utfra en stubbmerking, bruk en fantomtemplate og la denne teste på {{PAGESIZE:page name}} slik at oppføringer under en gitt størrelse ikke blir listet, og legg dette ut via Special:Call. Mulig dere må oppdatere Mediawiki og DPL2. — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 21:06 (CET)
- Jeg tenkte på noe slikt. Den andre veien, når vi skal liste reelle stubber, kan includemaxlength brukes. Chris Nyborg (Cnyborg) 11. feb 2009 kl. 22:09 (CET)
- Tror du misforstår hvordan den parameteren fungerer. Den begrenser hvor mye tekst som inkluderes fra artikkelen til en maksimal verdi, den inkluderer ikke artikler som er mindre enn verdien. Ellers er koden grei å utvide og verdiene for tekstmengde finnes i databasen. — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 22:55 (CET)
- Jeg hadde tankene på feil sted. Tanken jeg hadde rundt dette var å bruke størrelsessortering, size under ordermethod, slik at de reelle stubbene plasseres først innen hver enkelt kategori. Det finnes mer nøyaktige måter, men det er veldig enkelt å gjøre det slik under utprøving av funksjoner, og så sette opp mer avanserte former for oppkall dersom det viser seg å være hensiktsmessig å gjøre det slik. Chris Nyborg (Cnyborg) 11. feb 2009 kl. 23:19 (CET)
Ønskeliste for bilder
Jeg har oppretta ei ønskeliste for bilder. Den er delt i to, en del der man kan fritt kan beskrive illustrasjoner man leter etter og ei dynamisk liste som viser artikler vi ønsker illustrasjoner til. Den siste biten er laget for at man skal slippe å gå til ønskelista for å legge inn et bildeønske når man skriver eller kommer over en artikkel det bør være mulig å få en illustrasjon til. Man legger da inn {{bildeønske}} nederst i artikkelen; malen er usynlig i artikkelen, men sørger for at artikkelen kommer med på ei alfabetisk liste. Blir det mange ønsker kan vi lage inndelinger av lista, det er veldig enkelt å legge inn flere oppkall der basert på temaer eller områder (f.eks. artikler som er i en kategori «personer…» eller «bygninger…») Chris Nyborg (Cnyborg) 12. feb 2009 kl. 22:07 (CET)
- Dette høres bra ut! Kan vi få denne listen til å dukke opp i Siste endringer, slik ønskelisten for artikler gjør? --Marianne Wiig 13. feb 2009 kl. 16:46 (CET)
- Ja, legger den inn der. Chris Nyborg (Cnyborg) 13. feb 2009 kl. 19:24 (CET)
«Treffpunkt NLI» om lokalhistoriewikien 11. mars kl.18-20
Norsk lokalhistorisk institutt inviterer med ujevne mellomrom til noe vi kaller treffpunkt for bygdebokforfattere. Dette er uhøytidelige samlinger "hjemme hos" NLI der vi eller andre presenterer temaer som deretter diskuteres blant de frammøtte. Denne gangen er det lokalhistoriewikien som skal presenteres og diskuteres, og selvsagt er også andre enn bygdebokforfattere velkomne hit til oss! Fint om du i så fall gir oss et pip, så vi vet hvor mye kaffe vi skal koke og hvor mange stoler vi skal sette frem. :)
Vi har tidligere snakket om kursvirksomhet rundt omkring i landet, og vi håper å få dette til, men siden NLI er et lite institutt og vår kapasitet dessverre er begrenset, vil vi inntil videre oppfordre dere til å arrangere egne lokale kurs/presentasjoner, slik det bl.a. er blitt gjort i Fredrikstad, Harstad, Innherred og Skedsmo (i går). Kanskje kan lokale wikipedianere bidra på den wikitekniske biten? Jeg har lagd en side der evt. skriftlige versjoner av slike presentasjoner kan samles. Etter hvert kan samlingen av presentasjoner kanskje fungere som en slags kurspakke. Vi på NLI kommer til å legge ut noen av våre presentasjoner som det kan hentes bakgrunnsstoff fra.
Ellers planlegger NLI et større seminar om wikien 9.-10. mai, der innholdsmessige spørsmål vil være i fokus. Hvordan kan ulike "sjangre" leve side om side i wikien? Hvordan kan lokalhistorisk relevans defineres? Hvordan kan wikien brukes til fag- og metodeutvikling? Hvilke typer kilder kan passe inn hos oss? Osv. Vi håper at riktig mange av wikiens brukere, veiledere, administratorer har mulighet til å komme! Dessuten vil vi invitere potensielle fremtidige brukere. Det vil bli satt av rikelig tid til til diskusjon og også til sosialt samvær på lørdag kveld. :)
--Marianne Wiig 6. mar 2009 kl. 14:05 (CET)
Har du turisme-bilder?
Tok du bilder i påsken som kan egne seg for wikien? Eller har du andre bilder liggende som kan illustrere temaet turisme? Last dem opp i wikien, slik at flere kan få glede av dem! :) Neste nummer av Lokalhistorisk magasin handler om turisme, og kanskje vil akkurat ditt kunne bli plukket ut til magasinet! --Marianne Wiig 14. apr 2009 kl. 16:41 (CEST)
.
- Det finnes en aktuell kategori på Commons, Commons:Category:Tourism in Norway - i tillegg til at det selvsagt ligger mye andre steder der. Det er noen bilder i den kategorien som er spesielt interessante, bilder av Lindahl fra 1800-tallet med velkledde turister. Det bør jo også skrives en basisartikkel om turisme - finnes det allerede noe stoff som er tiltenkt LM som kan tilpasses og brukes her etter at det har kommet ut, eller er det bare å starte på begynnelsen. Vet ikke om dere har tenkt til å f.eks. ha en gjennomgang av turismens historie. Det er jo flere sider ved turismen som er interessant for wikien: Turisme som næringsvei på godt og vondt, turistenes opplevelser og beretninger (skrev nettopp Frederick Metcalfe etter å ha sikret meg en av bøkene hans på mammutsalg) og kultur- og naturminner som tiltrekker seg turister. Bilder som illustrerer fenomenet turisme kan med fordel legges i Kategori:Turisme, så de er lette for andre å finne igjen. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. apr 2009 kl. 19:26 (CEST)
- Takk for gode tips! :) Det er helt sikkert noe av stoffet til LM som kan tilpasses wikien, både det generelle, overordnede og det mer stedsorienterte. I det hele tatt kan vi nok bli flinkere til å tenke vekselbruk mellom wikien og andre prosjekter vi er i gang med utenfor wikien. Flott at du allerede er igang med turisme-temaet og at kategorien er på plass! --Marianne Wiig 15. apr 2009 kl. 14:55 (CEST)
Snart 5000 artikler!
Denne milepælen bør markeres på en eller annen måte.--Trond Nygård (Kallrustad) 15. mai 2009 kl. 14:15 (CEST)
- Ja, det må vi absolutt gjøre! Har du noen gode forslag til hvordan?! :) --Marianne Wiig 16. mai 2009 kl. 09:19 (CEST)
Og dermed hadde vi 5000 artikler her :) 19. mai 2009 kl. 16:11 lagret Nils Steinar Våge artikkelen om Strømmen Trævarefabrik - Gratulerer også her :) Siri Johannessen (Siri J) 19. mai 2009 kl. 16:27 (CEST)
Rydding av hjelpesider: Titler
Vi har forsøkt å rydde litt i de hjelpesidene og andre sidene som dreier seg om navngiving av artikler, altså titler. Dette forslaget som jeg legger inn her nedenfor, er en slags syntese av sidene Hjelp:Stilmanual/Rettskriving, Hjelp:Flertydige titler, Hjelp:Pekerside og lokalhistoriewiki.no:Navnekonvensjoner. Vi tenker oss at det vil være to "hoved-hjelpesider" til, nemlig Målformer og Opprette en artikkel. Det dere ser her er en rå-kladd, uten lenking og uten undersider. Kom med innspill!
Titler
Denne siden inneholder noen regler og retningslinjer for hvordan man bør sette titler på artikler.
Grunnleggende om titler
Det er viktig at andre klarer å finne frem til artiklene. Dette betyr at man må unngå fyndige titler av den typen som ofte brukes i lokalhistoriske og andre tidsskrifter. I et tidsskrift kan tittelen være et virkemiddel for å få noen til å lese artikkelen, men på en wiki kan en slik tittel være til hinder for leserne. Titler bør derfor ideelt være utformet slik at andre finner dem direkte. Lag et navn som slår ut når lesere søker, og gjerne også slik at de legger seg på den plass man ville forvente i en alfabetisk liste.
Hovedregler
• Bruk navnet som er alminneligst i dagligtalen, altså det flest mennesker vil komme til å søke på.
• I wikien bruker vi den offisielle norske skrivemåten, der slikt finnes. Mange steder er det konflikter rundt den offisielle skrivemåten, for eksempel fordi familien på gården bruker en eldre skrivemåte eller en annen dialektvariant. Da er hovedregelen at hovedartikkelen har den offisielle skrivemåten, vi henviser fra andre mulige skrivemåter, og at vi omtaler navnedebatten i innledningen av artikkelen. Navnekonflikter er interessant lokalhistorisk stoff!
• Har det du skriver om flere navn? Finnes det flere måter å skrive navnet på? Lag i så fall omdirigeringer fra de alternative navna. Det gjør du ved å opprette en side med det alternative navnet, og skrive #REDIRECT Artikkelnavn
• Er det flere steder som heter det samme, stedfest det mer nøyaktig med navnet på kommunen eller fylket: Berg kirke i Halden, Berg kirke i Berg kommune. Hovedregelen er å bruke preposisjoner, ikke parenteser, slik som: Berg kirke (Halden) eller komma: Berg, kirke i Halden.
• Artikler om gårder bruker den offisielle skrivemåten, vanligvis uten etterleddet ”gård”. Merk at i urbane strøk vil det vanligste offisielle navnet ofte skrives NN gård.
• Er det snakk om et område som har navn etter en gård, og navnet i dag brukes om et større område: gi alle artiklene spesifiserende navn: Linderud gård, Linderud senter, Linderud skole. Artikkelen Linderud skal da handle om området som helhet.
Flertydige titler og pekersider
I Lokalhistorie kan det ofte hende at titler kan være flertydige, dvs. at artikler om to eller flere temaer har samme naturlige tittel. Den vanligste måten å skille mellom artiklene på er å legge til et ledd, for eksempel Berg kirke i Halden, Berg kirke i Berg kommune i Troms. I noen tilfeller finnes det også et mer presist navn for noen av alternativene, for eksempel Berg arbeidskirke som entydig er kirken i Trondheim siden ingen av de andre er arbeidskirker. Les mer på…
Mer om titler på geografiske artikler, se:
• Stedsnavn • Gårdsnavn • Bruksnavn • Gatenavn • Tettsted • Poststed og tidligere poststed • Navn på småøyer og fjell (mange med samme navn)
Mer om titler på artikler om personer, se: • Egennavn • Helgener og apostler
Mer om målformer og dialekt i wikien, se her Ida Tolgensbakk 16. jun 2009 kl. 12:28 (CEST)
- OBS! Vi er enda ikke ferdige med diskusjonen om parentes versus preposisjon når det gjelder å spesifisere artikkeltitler! Kom med deres meninger Ida Tolgensbakk 16. jun 2009 kl. 11:46 (CEST)
- Eg røystar vel for preposisjon, men det kan kanskje bli i meste laget om det skulle stå t.d. "Malnes kyrkje i Bø kommune i Vesterålen i Nordland". kanskje kunne ein tillate seg å bytte ut siste preposisjonen med komma her, eller sløyfe "i Nordland".--Hans P. Hosar 16. jun 2009 kl. 14:05 (CEST)
- Pluss: Om vi faller ned på bruk av preposisjoner som hovedregel: "Berg kirke i Halden", blir vi nødt til å lage en regel som sier hvilken type geografisk enhet som skal stå etter preposisjonen. Mange steder vil det være naturlig med "NN i by". Andre steder vil det være mer naturlig med "NN i landskap". NN i fylke vil oftest være unyttig, mens kommune kan være OK. Ida Tolgensbakk 16. jun 2009 kl. 11:50 (CEST)
- Kommune bør vel vere førstevalet, deretter evt. fylke om lag slik de allereie har formulert hovudregelen: "Er det flere steder som heter det samme, stedfest det mer nøyaktig med navnet på kommunen eller fylket" - kanskje presisert slik: "...navnet på kommunen og om nødvendig fylke eller distrikt". (Berg kirke i Berg kommune i Troms, Malnes kyrkje i Bø kommune i Vesterålen.)
- Heile dette oppryddingarbeidet ser elles veldig lovande ut!--Hans P. Hosar 16. jun 2009 kl. 14:05 (CEST)
Den hovedregelen Ida kommer med her
- • Er det flere steder som heter det samme, stedfest det mer nøyaktig med navnet på kommunen eller fylket: Berg kirke i Halden, Berg kirke i Berg kommune. Hovedregelen er å bruke preposisjoner, ikke parenteser, slik som: Berg kirke (Halden) eller komma: Berg, kirke i Halden."
- går tvers imot det som tidligere er avtalt, og vil, som jeg viser ovenfor, gi en del ulemper teknisk og søketeknisk sett. eg er i prinsippet imot preposisjoner ifm praktisk lenking i artikler Berg kirke (Halden) er enkel å lenke om med en vertikal strek til Berg kirke ( [[Berg kirke (Halden)|]]), mens derimot Bø kirke i Telemark er en del mer tungvint i bruk slik, da alt må skrives for hånd. Videre kommer diskusjoner rundt på/i og hva som er mest vanlig opp igjen - vi har hatt denne diskusjonen tidligere se denne diffen. Artikkelnavn av typen som Hans kommer med er jeg redd vil bli meget dårlig søkbart, og tungvint å håndtere i wikisammenheng. Siri Johannessen (Siri J) 23. jun 2009 kl. 14:15 (CEST)
- Problemet her er vel at det ikke har vært noen fast regel på temaet. Det har vært diskusjoner, men ikke noen konklusjon. Så det er det vi må komme fram til nå. For meg personlig har det ikke så mye å si fra eller til, men vi er rett og slett nødt til å ha en hovedregel å forholde oss til, for å unngå framtidige konflikter. For meg ser det ut til - etter diskusjonen her og samtaler med forskjellige, at argumentene stort sett går på at preposisjon er "penest" og ligger mer naturlig i forhold til hva folk utenfra tenker. Argumentene for parentes går på at det er lettere søkbart og lettere teknisk. Har jeg oppfattet det riktig? Ida Tolgensbakk 24. jun 2009 kl. 12:36 (CEST)
<Går i marg igjen> Ja, jeg tror du har sett det rett her, dette er også det samme som ble diskutert i februar ifjor, så jeg kopierer inn et av Chris' svar mht argumentasjonen at noe ser penere ut og hvordan folk utenfra tenker - fra den samtalen jeg lenket til lengre oppe. Jeg har ikke bedre ord enn de han dengangen skrev. Siri Johannessen (Siri J) 24. jun 2009 kl. 14:34 (CEST)
Er du sikker på at du stiller riktig spørsmål? En artikkeltittel bør gjengi på klarest mulig måte hva oppslagsordet er, ikke kunne gå penest mulig inn i en setning. Ved å sette det kvalifiserende leddet beholder man det man egentlig ønsker som oppslagsord «rent», en metode som er godt kjent fra oppslagsverk. Lager man et et artikkelnavn ved hjelp av preposisjon har man ikke lenger et tydelig oppslagsord, og i en del tilfeller får man artikkelnavn som kan gi galt inntrykk fordi det for lesere som er ukjent med begrepet kan virke som om det er et hele og ikke en konstruksjon laget for å omgå flertydige titler. Jeg mener vi i størst mulig grad bør se på artikkelnavnene som lemmata (selv om det er et upresist begrep for et leksikon), og behandle dem deretter.
I tillegg kommer at man i Mediawiki får en gevinst ved å bruke parentes. Tar vi eksempelet ditt vil man i artikkelen oftest ikke skrive Gamlebyen i Fredrikstad, fordi det vil være gitt hvilken Gamlebyen man mener. Med parentesform kan man da skrive [[Gamlebyen (Fredrikstad)|]], mens man med preposisjonsformen må skrive [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. At det finnes en slik funksjon er ikke tilfeldig, det er et resultat av at parentesformen er så vanlig i oppslagsverk. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. feb 2008 kl. 00:35 (CET)
Fint å få hentet denne diskusjonen frem fra glemselsen. :) Klarer likevel ikke å opparbeide noen sterke meninger verken for eller imot parenteser eller preposisjoner. Det er gode argumenter for (og imot) begge deler. Uansett er begge former i bruk i wikien idag, med omtrent like mange titler av hver type(?). Kanskje er det ikke noe stort problem at de to titteltypene eksisterer side om side, så lenge administrasjonen (eller andre) sørger for at det omdirigeres fra den formen som ikke blir brukt?
Idag står det under Navnekonvensjoner: "Geografiske stedsnavn som er flertydige, for eksempel Nes, skal ha navnet på fylket eller kommunen i parentes, f.eks. Nes (Hedmark). Man kan også bruke preposisjon (i eller på) om det heller faller naturlig. Former med komma, som Nes, Hedmark skal ikke brukes, men kan legges som omdirigeringer da enkelte vil søke på denne formen". Kanskje kan dette stå omtrent slik som idag, men med et par tilføyelser. Jeg foreslår følgende endring: "Artikkelforfatteren kan også bruke preposisjon (i eller på), der det måtte falle mer naturlig. Vedkommende eller administrasjonen bør i så fall legge inn en omdirigering fra parentesformen."
Uansett hva vi konkluderer med her er det nødvendig å rydde opp i og samle informasjonen som nå er spredd på flere sider, så flott at dere har tatt tak i dette, Marthe og Ida! " --Marianne Wiig 26. jun 2009 kl. 10:42 (CEST)
- Da har vi rydda litt i dag. Vi falt ned på parentesformen som dere ser, på Titler. Vi har slettet en del i de gamle hjelpesidene, men det er ennå mye rydding som står igjen! Ida Tolgensbakk 26. jun 2009 kl. 13:11 (CEST)
Rydding av hjelpesider 2, kom igang med skrivinga
Nå er du klar til å opprette din første artikkel. For å gjøre dette så enkelt som mulig, har vi laget en X-trinns veiledningsguide til artikkeloppretting. Det kan lønne seg å ha artikkelen skrevet i word eller et annet tekstbehandlingsprogram på forhånd, slik at du har artikkelen lagra på din egen datamaskin. Om du har vært for lenge inne på en side uten å gjøre noe, hender det nemlig at lokalhistoriewiki.no logger deg ut av siden.
1. Klikk først på ”opprett ny artikkel” her Ny artikkel, eller les mer om å [ny side].
Dersom du er i tvil om hva du skal kalle artikkelen din, lønner det seg å lese hjelpesiden (Titler, lenke til når den kommer). En generell retningslinje er at vi pleier å bruke den offisielle skrivemåten på stedsnavn. Dersom du skal skrive om et sted med et mye brukt stedsnavn, slik som Berg kirke, pleier vi å stedfeste det med mer nøyaktig, med navn på kommune eller fylke: Berg kirke i Halden. Det finnes unntak fra regelen. Disse finner du i (navngivingssiden ida lager)
2. Skriv navnet du har valgt, og klikk ”opprett ny artikkel”
3. Nå er det på tide å legge inn artikkelteksten inn i redigeringsvinduet. Åpne tekstbehandleren der du har skrevet artikkelen, og merk teksten. Høyreklikk på den merkede teksten, og velg ”klipp ut”. Åpne nettleseren, høyreklikk på redigeringsvinduet og velg ”lim inn”, og press trykk ”lagre siden”.
4. Nå er artikkelen din lagret, men som du ser, likner den ikke en wiki-artikkel enda. Dersom du vil gi artikkelen din et wiki-utseende, les mer om formatering på Hjelp:Knapper_og_koder
--Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 17. jun 2009 kl. 16:19 (CEST)
Sameland
Dette innlegget er flyttet fra Diskusjon om Forsida til Troms.
Dette debattinnlegget legges ut på forsida til Troms, men kunne også vært lagt til Nordland og Finnmark.
Problemstilling:
Hvilken begrunnelse er lagt til grunn for betegnelsen "Sameland" i de tre nordligste fylkene? Det kan virke som om Sameland er en region/distrikt som ikke faller inn under hverken Øst- eller Vest-Finnmaark, Sør- Nord eller Midt-Troms og de regionene som omfattes av Nordland fylke.
Hvis det er slik at man vil markere at det er en viss andel av befolklningen i disse fylkene som er samisk - hvorfor er det da ikke tatt samme hensyn ndg Nord- og Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland? Skal man provosere kan det samme spørsmål stilles mht Oslo - som har landets største samiske innbyggertall.
- Nordland: Helgeland • Salten • Lofoten • Ofoten • Vesterålen • Sameland
- Troms: Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms • Sameland
- Finnmark: Vest-Finnmark • Øst-Finnmark • Sameland
Når det f.eks gjelder "min" region; Sør-Troms / Nordre Nordland - så finnes det svært mange bygder der befolkningen i det vesentligste har samiske aner. Men de bor da i resp. Sør-Troms - Nordre Nordland for det! Et annet moment er at samene i denne regionene innvandret fra Nord-Sverige på 17- og 1800-tallet. (De har ikke sine røtter i regionen de nå bor i).
Kontraeksemplet er f.eks Namdalen og Snåsa kommune i Nord-Trøndelag, samt Røros i Sør-Trøndelag der det også er relativt stort innslag av samisk befolkning.
Dette sagt med noe skjemt men mest alvor, saken må få en noe mer nøye overveining enn hva tilfellet synes i dag.--Gunnar E. Kristiansen 22. jun 2009 kl. 14:58 (CEST)
Hentet fra «Forsidediskusjon:Troms» --Gunnar E. Kristiansen 22. jun 2009 kl. 16:00 (CEST)
- Vi må finne gode løsninger, men vet ikke helt hva disse gode løsningene er ennå. Kan føye til Møre og Romsdal
og Opplandsom samiske randområder. Idéer mottas med takk! :) Olve Utne 22. jun 2009 kl. 16:26 (CEST)
- 1: Når "gode løsninger" mangler bør man vente til de foreligger.
- 2: I erkjennelsen av den dårlige løsning er det derfor fornuftig å slette begrepet Sameland inntil nøkkelen er funnet. - Fordi man står seg på å være nøktern.
- 3: Hva med å konsultere professor Lars Ivar Hansen og andre ved UiTø?--Gunnar E. Kristiansen 22. jun 2009 kl. 18:40 (CEST)
- Wikiens mål er per definisjon ikke å formidle perfekt forhåndssortert kunnskap, men snarere å invitere til dugnad og gjensidig forbedring av uferdig materiale. Det ligger fremdeles mye uferdig materiale i navigasjonsmalene... -- Olve Utne 22. jun 2009 kl. 19:17 (CEST)
Ok, jeg biter - men ikke i graset. Jeg vil invitere venner ved UiTø til å komme med forslag til løsning. Sannsynligvis vil det da komme opp merknader om hva man tenker å fylle rubrikkene med. Så derfor: Hva har initiativtagerne tenkt skal fylles inn her? Forøvrig mener jeg at denne saken er noe forskjellig fra de ordinære artikkel-innlegg fra "allmuen"; her snakker vi om sider som i utgangspunktet er definert og lagt ut av "eliten".--Gunnar E. Kristiansen 22. jun 2009 kl. 20:53 (CEST)
- Konstruktive innspill og innkopling av flere bidragsytere er bra, så da har dette allerede ført til noe godt! Når det gjelder hva som skal inn under f.eks. merkelappen «Sameland» (eller en (eller flere) annen(/andre) merkelapp(er)), så er svaret «alt» — fra samiske stedsnavn til tamreinmelking, fra litteraturhistorie til kunsthistorie, fra dialektsamlinger til skolegrammatikk, fra private brevsamlinger til doktorgradsavhandlinger, fra arkeologiske funn i Østerdalen til informasjonsteknologi i Tana. Kort sagt alt det samme lokalhistoriske stoffet andre lokaliteter eller ikke-samiske aspekter av de samme lokalitetene vil kunne oppvise, bare med «samisk fortegn». Det er ikke endelig gitt at denne forsiden eller disse forsidene vil bli fullt ut integrerte med det «vanlige» geografisk baserte forsidehierarkiet heller. Dette er ting vi finner ut av etterhvert. -- Olve Utne 22. jun 2009 kl. 22:05 (CEST)
- Ok, kobler du opp Oslo og? :) Etter hva en same jeg kjenner sier, er det et av stedene der det bor flest samer nå - da kvalifiserer den vel og for en plass der? :) Siri Johannessen (Siri J) 23. jun 2009 kl. 00:45 (CEST)
- Sameland må aldri skrives med stor S, for da blir det et egennavn, hvilket det jo ikke er - jfr. bondeland, fiskerbygd eller skogbruksområde.
- Bruker man sameland som noe annet enn betegnelse på et sted, bygd eller område dominert av samer (i betydningen reindriftssamer), er man gjerne ute på en tendensiøs vei. Alle ord som inneholder "same" er i utgangspunktet følsomme fordi det finnes en tradisjon nord i landet for å snakke nedsettende om denne folkegruppen. Derfor må vi passe oss for ikke å nøre opp under gamle fordommer om samer som "untermänchen". Dette betyr at Sameland ikke eksisterer og at selv substantivet sameland er så diffust at det er ubrukelig.--Gunnar Reppen 23. jun 2009 kl. 09:28 (CEST)
- Sameland (Sápmi eller Sámi eanan) er ei mogleg og - så langt eg kan sjå – føremålstenleg nemning for ei forside som kan føre oss ordentleg inn i ein viktig del av lokal- og regionalhistoria i store delar av landet. Men vi har nok ikkje funne den optimale løysinga ved å setje Sameland som sidestilt med Nord-Troms og Midt-Troms og andre av dei lettare geografisk avgrensbare (men sjeldan udiskutable!) distriktsnemningane. Kanskje ville det svare seg betre å ha ein hovudinngang til Sameland. Om det da i tilfelle skal stå på linje med geografiske inndelingar i navigasjonsmalane eller gjerast på anna vis, kan vi vel drøfte nærmare, slik Olve er inne på.
- I kva grad eller på kva måte er sjølve namnet Sameland kontroversielt? Det blir i alle høve brukt av Lars Ivar Hansen – ein fagleg autoritet som Gunnar K. ber oss spørje til råds - jf. til dømes Hansens artikkel om samar i NHL. Sameland er ikkje noko administrativt distrikt, og sjølvsagt langt mindre nokor statsliknande eining på tvers av nordiske riksgrenser. Det er eit namn på det samla, historiske busetjings- og kulturområdet for det samiske folket, og det spenner geografisk veldig vidt. (Og, Gunnar R., eg held det for å vere eit særnamn med stor førebokstav, som ikkje kjem på linje med (nedsetjande?) samnamn som «bondelandet».)
- Den norske staten har særlege plikter overfor den samiske folkegruppa i medhald av internasjonale konvensjonar om urfolk og etniske minoritetar. Dette har mellom anna gjort seg utslag i at samisk språk, kultur og samfunnsliv har fått eit særskilt vern i Grunnlova (§110a), og at samane har eit eige flagg og politiske institusjonar (Sametinget).
- Lokalhistoriewikien bør vere seg medviten sitt ansvar for å formidle og vonaleg auke og utdjupe kunnskapen også om denne delen av (lokal)historia. Når det er sagt, må vi slå fast at historieskriving etter etniske skiljelinjer så langt frå er uproblematisk. Det kan lett slå over i etno- og identitetspolitisk aktivisme, og det bør NLI og lokalhistoriewiki.no halde klår distanse til. Men denne problematikken er sanneleg også relevant i andre typar regions- og distriktsinndelingar som vi opererer med. Er sunnmøringane vestlendingar eller midtnorske? Er nordmøringane trøndske eller vestlandske, eller er dei «berre» nordmøringar? Kva regions- og distriktsinndeling tener den eine og den andre sida i pågåande og framtidige drakampar om nydanning av regionar, kommunesamanslåingar osv? Dette må vi få mykje meir debatt om her! Dei geografiske navigasjonsmalane er eit veleigna utgangspunkt for slik debatt.
- Som reint framfinningsverktøy kunne vi ha klart oss godt med dei stortingsvedtekne og offisielt definerte fylkes- og kommuneeiningane. Landsdelsnemningane er derimot varierande også slik dei blir brukt av offentlege etatar. I enda sterkare grad vil eg tru at varierande oppfatningar av kva som er høvelege distriktsnemningar (mellom kommune- og fylkesnivå) gjer seg gjeldande. Men om vi droppa landsdelar og distrikt, ville mykje vesentleg lokal- og regionalhistorisk innsikt lett gå tapt. Det gjeld etter mi meining også om vi gjev opp tanken på ein inngang for Sameland. Men la oss få meir debatt!--Hans P. Hosar 23. jun 2009 kl. 13:37 (CEST)
- PS Gunnar K's og Siri J's merknad om samar i Oslo, tek eg som ein fleip. Samar i Oslo kjem sjølvsagt i liknande kategori som andre innflyttargrupper i hovudstaden med meir eller mindre felles etniske eller kulturelle særdrag. DS
- Jeg slutter meg til Hans her. Angående en eventuell Sameland-portal så hører det utvilsomt hjemme på lokalhistoriewiki, men jeg synes det blir unaturlig å inkludere et vagt konsept som Sameland i navigasjonsmalene på lik linje med de offisielle landsinndelingene. Når og hvis portalen kommer på plass, så hadde det kanskje vært en ide å inkludere på forsiden et kart som i grove trekk viser samenes historiske bosetningsområde i Norge med en tilhørende forklaring, slik at brukerne får et mer konkret inntrykk av hva Sameland faktisk er - noe jeg tror de fleste av dem har en nokså uklar forestilling om. --Raymond Johansen 23. jun 2009 kl. 14:16 (CEST)
<går i marg igjen>Med den manglende definisjonen på hva sameland var ment å være, var nok dessverre ikke min bemerkning ment som en fleip, selv om det var en smiley etter for å ta brodden av ironien i den. For meg gir sameland slik det tilsynelatende ukritisk ble introdusert her som en moderne geografisk betegnelse, ideer om et turistland med jukse-kofter, rein som fanges utenom sesongen og nordmenn som joiker på bestilling... Kort sagt noe ala Disneyland. Dersom det derimot handler om en mer historisk betydning, og som en del av et hele om Samer - eller Sapmi (bedre enn sameland) kan jeg være mer enig i det. Siri Johannessen (Siri J) 23. jun 2009 kl. 14:21 (CEST)
- Takk for forslaget til Forside:Samer, Olve, med innlagt utkast til navigasjonsmal basert på dei offisielt anerkjente urfolk og nasjonale minoritetane i Noreg. Dette ser for meg umiddelbart ut til å vere ei svært god løysing på dei dilemma vi har støytt på i forsøket med Sameland. Ein slik etnisk inngang meiner eg vil bringe wikien opp på eit kvalitativt høgare nivå, av di det ville manifestere ønsket om og nødvendet av å avspegle det historiske og aktuelle kulturelle mangfaldet i lokalhistoria. Det er eit svært forsømt felt i tradisjonell lokalhistorie. Eg undrast om ein ikkje i tillegg til dei offisielle minoritetane også burde ha med ei samlenemning for «nyinnvandring» eller liknande? Kanskje ville det vere rett å skrive sigøynere/rom og romani/tatere, for å ta omsyn til aktuell usemje om terminologi?--Hans P. Hosar 24. jun 2009 kl. 09:50 (CEST)
- Når jeg først er på denne sida; det finnes flere portaler/forsider som aldri ble definert fordi det ble observert at de ville utløse en del problemer. De som ble definert opprinnelig ble valgt fordi de var ortogonale, det vil si at de ikke hadde gjensidig påvirkning på hverandre. Når en lager en struktur som ikke er helt uavhengig av noe annet så har dette en lei tendens til å utløse mye problemer og ikke minst diskusjoner.En kan diskutere om «Sameland» inkluderer de og de fylkene uten å oppdage at problemet er at sameland er et geografisk område og en sosial struktur knyttet til etnisitet, – og denne har ikke nødvendigvis sitt tyngdepunkt i Karasjok.
- For å bli kvitt problemet så er det enklest å lage en portal for folkegruppen, denne bor i områder av geografisk utstrekning og summen av disse er «Sameland». Det er imidlertid ikke «Sameland» som er det essensielle, det er samer som folk. Det naturlige er derfor at det lages en temaportal «Samer» og under denne defineres det underportaler. Tilsvarende kan også gjøres for romfolket og andre som Hosar sier.
- Men for å returnere til problemet, prøv å se om portalene er ortogonale for når de ikke er det så blir det betydelig vanskeligere å få de distinkte, og da går det fort ut over bruksegenskapene. Avledete portaler som skapes i skjæringsfelt mellom ortogonale portaler er veldig morsomt, men dere har nok litt for lite materiale til at dere ser poenget. Foreløpig. ;) — John Erling Blad (Jeblad) 27. jun 2009 kl. 23:58 (CEST)
- Kan vel legge til at portaler kan organiseres tematisk, og at innen et tema så finnes det en logisk eller fysisk inndeling som gjør de tilhørende hverandre. Geografiske portaler har en tematisk tilhørighet gjennom at de alle gir en geografisk oppdeling av det beskrevne området. Så kan en bevege seg inn i temaet og få en finere oppdeling. Hele tiden oppnår en entydighet ved at de geografiske områdene er valgt slik at de er ikke-overlappende. Dette er nødvendig nettopp fordi portalene ikke er ortogonale, de vil derfor bli overlappende om en velger feil geografisk områdedefinisjon.
- Det som nå kalles emner er en samling portaler som gjensidig er ortogonale, i alle fall i teorien, og det er først når en beveger seg ned på underliggende portaler at en vil få et eventuelt overlapp mellom eksempelvis fortifikasjoner langt nede under krig og forsvar, eller tilsvarende på en annen portal. Faktisk er det slik at portalene som nå er listet under landsdeler ikke er noe annet enn et geografisk emne, eller tema som det også ble kalt, og kan like gjerne hektes inn sammen med de andre emnene.
- Innen en slik ramme er Sameland mer et kulturelt og etnisk fenomen enn et geografisk begrep. Tilsvarende kan en tenke seg egne tematiske portaler om rugiere, eller finnene som kom til de østlige delene av Norge, eller for den saks skyld vietnamesere og andre.
- Tilsvarende finnes det også tema som følger kulturminner. Det som er interessant er å finne frem til fellesbegrepene, og her er den som står som kulturminneforvalter den som det ervmest aktuelt å organisere portalen rundt. Det gjør at en har noen overordnede strukturer som typisk er slikt som Landmuseene, Hallingdalsmusene og Valdresmuseene, men ikke som et geografisk begrep men som den parten som er «eier» av kulturminnet. Under dette så vil det da henge egne portaler som er kontaktpunkt. Hvor mye en skal forflate hierarkiet er åpent, men typisk vil Bagnsbergatn henge under Valdresmuseene.
- Kulturminner er imidlertid langt mer enn kontaktpunkt, kulturminner er også fysiske objekter som har hatt et liv før de er blitt relokert til et museum. Dette representerer en reise i tid og rom, og det å følge dem på denne reisen, og ikke minst når den intersekter med andre objekter, er det som gjør kulturminner spesielt interessant. For å håndtere noe slikt må en knytte de til geografiske steder og epoker, men samtidig mangler motoren i Mediawiki muligheten til å gjøre dette på en fullgod måte.
- Problemet er ikke «Oppland på 1600-tallet», problemet er «Treskjærere som lagde altertavler i Valdres på 1600-tallet» – gjerne med et kart som viser hvor de var aktive. Faktisk er dette «Spansk-amerikanske jazzgitarister» reformulert. — John Erling Blad (Jeblad) 2. jul 2009 kl. 23:43 (CEST)
Fotografier
En god del av det bildematerialet som legges ut på lokalhistoriewikien er hentet fra lokale mediabedrifter. Hvordan kan vi få dette kategorisert?--Gunnar E. Kristiansen 23. jun 2009 kl. 23:03 (CEST)
Wikiseminar 4.-5. september
Det blir seminar om lokalhistoriewikien rett over sommeren! Og vi håper selvsagt at mange av dere har mulighet til å komme. :) For noen vil det passe best med helg, for andre med hverdager. Vi foreslår derfor et kompromiss, nemlig fredag 4.-lørdag 5. september. Det blir nok ingen store endringer i programmet i forhold til seminaret som var planlagt i mai, se Lokalhistoriewiki - Status og muligheter, men innspill tas imot med takk! --Marianne Wiig 25. jun 2009 kl. 11:16 (CEST)
Samer
Vi har fått opp en foreløpig navigasjonsmal for urfolk og nasjonale minoriteter, og undertegnede er i gang med et underprosjekt om pitesamene. Om noen andre er interessert i pitesamisk eller øvrig samisk historie og kultur, så hadde det vært fint om flere ble med. Noen mulige idéer: Nyere og eldre samisk bosetning i Vesterålen og ytre Sør-Troms; samiske spor i stedsnavn i Lofoten; lulesamer; nordsamer; østsamer; sjøsamer; ume- og sørsamer. Gjerne også etter emne og vinkling, som for eksempel samisk litteratur; s. kunst og handverk; reindrift. Historiske emner kan f.eks. inkludere samiske offer for trolldomsprosessene; bygdefinnene og deres bakgrunn; Schnittlers grenseprotokoller; samisk forlags- og øvrig mediavirksomhet; samiske skoler og utdanningsinstitusjoner i eldre og nyere tid; m.m.m. Noen som blir med? :-) Olve Utne 2. jul 2009 kl. 15:36 (CEST)
- Dette er (et) tema jeg har engasjert meg noe i, og har da også flere ideer til artikler. Jeg arbeider med en større sak om Anders Larsen fra Kåfjord som starta landets første samiskspråklige avis - og som ble trykt i Sigerfjord, ikke langt fra Harstad. Larsen kom til dette distriktet i 1918 og ble lærer i Skånland /Trondenes / Sandtorg / Harstad. Men her trengs flere til å favne mangfoldet innen samisk kultur og utvikling. Hva med å "alarmere" lokale sameforeninger?--Gunnar E. Kristiansen 2. jul 2009 kl. 16:02 (CEST)
- Anders Larsen-artikkel høres bra ut, lignende artikler fra Vesterålen og Harstadområdet høres bra ut, og å fiske litt hos lokale foreninger høres riktig bra ut også, ja. Jeg skal en tur til Salten om +/- ti dager og bør vel kanskje ta kontakt med Salto Bihtesamiid Searvi. -- Olve Utne 2. jul 2009 kl. 20:30 (CEST)
Utkast til markedsføringsplan
Ola har laget en markedsføringsplan. Det er kjekt om alle aktive brukere ser på den, og grubler på om de planlagte strategiene er gode, om noen andre kunne vært bedre, eller om vi har andre ideer til hvordanbest å markedsføre wikien.--Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 3. jul 2009 kl. 16:03 (CEST)
- Flott med kommentarer til markedsføringsplanen! Jeg tror det er lurt å samle kommentarene på diskusjonssiden til planen: lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Markedsføringsplan_2009-2010. Flytter derfor innlegget til Nils Steinar Våge dit. :) --Marianne Wiig 24. aug 2009 kl. 11:15 (CEST)